Boligdrømmer til millioner, sinte medlemmer og lokale protester: Hva skjedde med Obos?

«Vi oppfyller boligdrømmen», er slagordet til Obos, som ble stiftet 19. august 1929, som Oslo og omegn Bolig- og Sparelag (Obos). Men for mange er selv Obos blitt for dyre, og nærmest en håpløs drøm.

Jardar Sørvoll er historiker og PhD ved NOVA, OsloMet, hvor hans faglige interessefelt blant annet er boligpolitikk og boligmarked. Han mener at det medlemsopprøret vi har sett mot Obos den siste tiden, skyldes at de er blitt mer markedsorienterte.

– Obos’ omstilling til et mer markeds- og profittorientert boligselskap på 1980-tallet var en rasjonell omstilling til nye politiske og økonomiske rammevilkår. I en tid med lite offentlige subsidier og økt risiko på boligmarkedet, framsto det som nødvendig å erstatte selvkostprinsippet med markedsorientert ekspansjon. Den siste tidens grasrotopprør fra Obos-medlemmer kan betraktes som en reaksjon på denne vendingen mot markedet, sier han.

[ 20 år siden den største boligskandalen i Oslos historie. Dagens Obos-sjef sto i den med begge beina. ]

Boligpolitisk rolle

Etter andre verdenskrig fikk Obos en viktig boligpolitisk rolle. Det ble satt i gang en storstilt boligbygging og byutvikling, der Obos samarbeidet med Oslo kommune og Husbanken. I siste halvpart av 1940-åra bygget Obos 3.500 boliger. Tre rom og kjøkken ble den nye standardleiligheten.

På 1960-tallet ble boligene større og bedre utstyrt. Fire rom og kjøkken ble vanlig, og Obos bygde både høye og lave blokker og rekkehus. Boligsektoren var regulert og subsidiert.

I 1950 startet utviklingen av Oslos første drabantby på Lambertseter. I løpet av de neste tiårene ble det bygd tusenvis av boliger i nye bydeler utenfor den gamle bykjernen, nordover i Groruddalen og sørøstover rundt Oppsal, Manglerud og Lambertseter og til slutt Holmlia.

I løpet av 1980-tallet ble boligmarkedet deregulert gradvis. I 1985 kjøpte Obos alle borettslagenes festetomter fra Oslo kommune.

[ Det er på tide at Oslo by får nyte mer godt av OBOS-milliardene ]

Kontrovers

Denne runden med kontroverser rundt Obos startet for alvor da NRK avslørte at boligbyggelaget hadde solgt en ny boligblokk på Ulven i Oslo til et kommersielt utleieselskap. Familien til en Obos-direktør involvert i prosjektet skal ha vært investorer i utleieselskapet. Obos-styret har nå sendt saken til ekstern gransking hos konsulentselskapet KPMG, men den har ført til flere medieoppslag om misnøye blant medlemmene av boligselskapet. Obos er et samvirkeforetak, og eies av medlemmene som kan være med og bestemme på generalforsamlingen.

På Facebook er det opprettet en gruppe som kalles «Et medlemsstyrt OBOS», og som nå har nesten 5.000 følgere.

Gruppas mål er at medlemmene skal ha større innflytelse over boligsamvirket, og Obos i henhold til sine vedtekter, skal ta boligsosialt ansvar for å skaffe sine medlemmer gode boliger til en fornuftig pris.

I utgangspunktet skulle Obos selge leiligheter de fleste hadde råd til å kjøpe og eie, men i stadig flere prosjekter er leilighetene for de få. I tillegg har en rekke nye prosjekter skapt lokal harme. Her er en oversikt over noen av sakene:

[ En nærmest eksistensiell uro har spredd seg blant engasjerte Obos-medlemmer ]

Middelthunsgate

I prestisjeprosjektet i Middelthunsgate på Majorstuen la Obos ut en toppleilighet med en pris på 95 millioner kroner. Obos’ dyreste leilighet noensinne.

Men Obos fikk ingen til å kjøpe leiligheten på 384 kvadratmeter, og mot slutten av 2019 ble planene for leiligheten oppgradert, og prisen satt til 97 millioner kroner, en kvadratmeterpris på solide 254.000 kroner.

Men leiligheten er fortsatt usolgt.

[ Høyhus som strekker seg til himmels. Eller helvete ]

Sirkelblokka

På Rødtvet har Obos planer om en storstilt sirkelblokk, med små, rimelige leiligheter og mange grønne løsninger.

«Dette er et prosjekt som er i tråd med det politikerne i Oslo etterspør, et bygg med høy miljøstandard og spektakulær arkitektur. Ettersom Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019 trenger byen også noen konkrete prosjekter å vise fram, ikke bare la det bli fest og moro», sa Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj til Aftenposten da planene ble presentert i 2018.

Men naboene raste.

– Dette er et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel, sa Kari Margrethe Bjørklund i Nabogruppa til Dagsavisen i fjor høst.

[ Obos-prosjektet skapte harme. Nå drøyer det med behandlinga av sirkelblokka ]

Planene er fortsatt til behandling hos Plan og Bygningsetaten (PBE), men er kraftig forsinket.

Dette er et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel

—  Kari Margrethe Bjørklund i Nabogruppa

Bogerud torg

På Bogerud er Obos også i utakt med naboene.

«I ti år har Obos jobba for å få bygge tre nye blokker rett ved T-banestasjonen på den lille drabantbyen mellom Bøler og Skullerud sørøst i Oslo. De vil bygge 130 leiligheter, og får samtidig i oppdrag å oppgradere uteområdene, friske opp torget og skape nytt liv. Problemet? Vel, selve torget ved inngangen til bydelen er allerede ganske lite.

Og hvis Obos får det som de vil skal den bli langt mindre. Om Obos-planene gjennomføres blir både grøntområder og en slump av torget spist opp av en åtte etasjer høy blokk, som skal ruve over det lille som blir igjen av torget der oppe», skrev Dagsavisen i oktober i 2020.

– Dette er en sak vi har jobbet med lenge. Det har gått ti år siden vi startet med reguleringen, og det har vært flere runder fra og tilbake. Det er noen naboprotester, men de er ikke veldig store, sa Nils Bøhler, direktøren i Obos Eiendom i den samme saken.

[ Raser mot OBOS-planer på Bogerud: – Det blir ingenting igjen av torget ]

Prosjektet er nå ferdigbehandlet og vedtatt av Rådhuset.

Sotakiosken

På Sotahjørnet på Vålerenga står en nedlagt, og mer eller utbrent kiosk. Her ønsker også Obos å bygge leiligheter, men kiosken står i veien for planene.

Obos planlegger nemlig å bygge rundt 50 leiligheter, på opptil åtte etasjer. Kiosken står i dag i veien for dette. Etter at kiosken er restaurert ønsker Obos å flytte den tilbake til området, men ikke til nøyaktig samme plassering.

Det synes naboene er en veldig dårlig idé. De vil ha kiosken der den alltid har stått, og de ønsker at Obos dropper utbyggingen.

– Vår ambisjon er å få satt kiosken ute på det nye torget ut mot Strømsveien. Så byggeprosjektet kan gjennomføres, sa Obos-direktør Daniel Kjørberg Siraj til Dagsavisen i fjor.

[ Konflikten om Sotakiosken: Oslo, OBOS og oss ]

Kan komme styrket ut

Historiker Jardar Sørvoll tror at Obos kanskje vil komme styrket ut av bråket rundt boligselskapet.

– Det kan godt hende Obos som markeds- og samfunnsaktør kommer styrket ut av den siste tidens turbulens. Obos må finne en måte å balansere rollen som markedsaktør med hensynet til medlemsdemokrati og samfunnsansvar, sier han. Han mener det blir svært spennende å følge utviklingen i Obos videre de neste årene: – Kanskje vil økt medlemsinnflytelse føre til endringer i selskapets profil, i form av satsing på ikke-kommersielle utleieboliger og enda mer vekt på innovative boligløsninger som kan hjelpe vanlige lønnsmottakere inn på boligmarkedet, sier han til Dagsavisen.

Det kan godt hende Obos som markeds- og samfunnsaktør kommer styrket ut av den siste tidens turbulens.

—  Forsker Jardar Sørvoll

Han mener det er tydelig at deler av medlemsmassen synes at det er behov for en sterkere vektlegging av medlemsdemokrati og samfunnsansvar.

– Som historiker synes jeg dette er en interessant utvikling – og det er sunt for både Obos og samfunnsdebatten at selskapets virksomhet er gjenstand for seriøs debatt. På den annen side bør det ikke glemmes at det helt sikkert er ulike meninger blant Obos-medlemmer – det er ikke slik at det finnes en bred enighet i medlemsmassen om konkrete reformer, sier han videre.

[ Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger ]

Tar kritikken på alvor

Obos’ kommunikasjonsdirektør, Åge Pettersen, skriver i en e-post til Dagsavisen at de tar kritikken på alvor, og at de vil modernisere medlemsdemokratiet.

– Vi tar kritikken på alvor. Obos er en demokratisk organisasjon hvor medlemmene er representert gjennom generalforsamling, representantskap og styre, og vi ønsker å økt engasjement og deltakelse rundt disse organene for demokratisk innflytelse. I tillegg må vi gjennom brede medvirkningsprosesser evne å mobilisere dem som ønsker å bidra utenfor de etablerte strukturene. Vi har lyttet til gode innspill fra flere hold, og en første tiltaksplan er allerede lansert: blant annet gjennom åpne webmøter der ledelsen stiller i åpen dialog med medlemmene minimum fire ganger i år, økt bruk av medvirkning med medlemmene i planprosesser med mere, skriver han.

Vi tar kritikken på alvor og vil modernisere medlemsdemokratiet.

—  Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektøri Obos

– I en by vil det alltid være kryssende interesser og ulike legitime synspunkter på byggeprosjekter. Formålet til Obos er å bygge boliger. Naturlig nok er engasjementet rundt nye prosjekter aller størst hos naboene til prosjektet. Vi prøver å lytte til synspunktene til alle interessenter. Til syvende og sist er det politiske myndigheter som må vei de forskjellige synspunkter og interesser opp mot hverandre og ta den endelige beslutningen, avslutter han.

[ Eksordfører Fabian Stang bekymret for makten til Obos ]