Nyheter

Melby blar opp for leksehjelp i revidert nasjonalbudsjett: Skal kompensere tapt læring

Pandemien har ført til utstrakt bruk av hjemmeskole for videregående elever, og for mange dårligere læringsmiljø. Derfor setter regjeringen nå av seks millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til digital leksehjelp hos Røde Kors. I tillegg gir de kommunene 250 friske millioner for å hjelpe elever som har tapt læring under pandemien.

– Med mye hjemmeundervisning og sterkt reduserte tilbud om fysisk leksehjelp, har pågangen til Digital Leksehjelp eksplodert det siste året. Pandemien har tydeliggjort et behov som vi vet finnes der ute, sier Heidi Bergfald, leder i Røde Kors’ Digitale Leksehjelp til Dagsavisen.

Med mye hjemmeundervisning og sterkt reduserte tilbud om fysisk leksehjelp, har pågangen til Digital Leksehjelp eksplodert det siste året.

—   Heidi Bergfald, leder i Røde Kors’ Digitale Leksehjelp

– I en periode med mye nedstenging og mange har vært mye alene, handler leksehjelp også mye om menneskemøter, selv om de ikke har vært fysiske, sier hun.

Cyberingeniør

Til høsten skal 21 år gamle Hibaq Farah fra Nordstrand begynne å studere. Og hun har store mål for seg selv.

– Første og andrevalget mitt er å ta cyberingeniør utdannelse ved Forsvarets høgskole, eller marineingeniørutdannelse på Sjøkrigsskolen. Tredjevalget mitt er NTNU, sier hun til Dagsavisen.

Vi har topp leksehjelp gjennom Røde Kors, hvor gode fagfolk bistår. Men det har vært litt slitsomt å skrive lange formler på chat, fremfor å kunne dele skjerm med den som hjelper meg.

—  Hibaq Farah

– Fordelen med Forsvaret er at da får jeg både offiser og ingeniørutdannelsen samtidig. Som cyberingeniør vil jeg kunne jobbe med å programmere sikre nett for kommunikasjon, og som marineingeniør jobbe med datasystemer på Forsvarets skip, sier hun.

Etter videregående på Kuben og ett år på folkehøyskole i Sunnfjord er hun i dag i gang med å ta opp igjen fag på Bjørknes.

– Jeg har hatt stor nytte av digital leksehjelp. Ulempen er at det har gått mye på chat, og ikke på videosamtaler. Jeg har også brukt digital leksehjelp før pandemien, og har også hatt fysisk leksehjelp i små grupper, sier hun.

I dag tar hun opp igjen realfagene matematikk og fysikk på Bjørknes.

– Vi har topp leksehjelp gjennom Røde Kors, hvor gode lærere hjelper til med leksene. De kan fagene skikkelig godt, og jeg hadde ikke greid det uten dem. Men det har vært litt slitsomt å skrive lange formler på chat, fremfor å kunne dele skjerm med den som hjelper meg, sier Hibaq Farah.

Størst behov i Oslo

Under pandemien har det vært kraftig økning i antall henvendelser til Digital Leksehjelp. Mer enn 60 prosent flere barn og unge tar nå kontakt med Røde Kors for leksehjelp. 71 prosent av disse igjen var fra Oslo. Videregående elevene i hovedstaden har levd med et mye strengere smittevernregime enn de fleste andre. De har lenge vært på rødt nivå og hatt mye digital undervisning.

Som følge av pandemien har etterspørselen etter digital leksehjelp økt kraftig. Siden 12. mars i fjor har over 17.000 elever tatt kontakt med leksehjelpstjenesten til Røde Kors. Fra 2019 til 2020 økte antall henvendelser med enn 60 prosent. Hos Digital Leksehjelp treffer elevene frivillige som tilbyr hjelp med lekser, oppgaver, eksamensforberedelser og annet i alle skolefag.

Røde Kors startet med digital leksehjelp i Oslo, hvor behovet er størst, i 2014, og gikk nasjonalt i 2015. Men de tekniske løsningene har vært for dårlige, noe de særlig har merket når pågangen har vært så stor som den er nå.

– Det har vært røft på den tekniske siden. Den digitale leksehjelpen har ikke vært så brukervennlig som vi har ønsket. Noe som har gjort at vi ikke har kunne markedsføre oss slik vi har ønsket. Nå vil vi få en ny teknisk plattform, som gjør at vi kan tilby leksehjelp til enda flere ungdommer. Med den nye plattformen vil vi også få flere digitale verktøy, slik at leksehjelpen blir enda nyttigere. Vi kan for eksempel ha elektroniske tavler, hvor leksehjelperen tegner og forklarer mens eleven ser på det. Vi vil også få mulighet for videochat og samhandling i dokumenter, sier hun.

60 nye frivillige

Siden pandemien særlig har rammet elever på videregående skole hardest, med nedstengninger og rødt nivå, er det åtte av 10 elever som har brukt leksehjelpen elever på videregående.

– Dette tilbudet vil også vare etter pandemien, og da regner jeg med at også flere ungdomsskoleelever vil bruke oss, sier Heidi Bergfald.

Det siste året har Røde Kors fått 60 nye frivillige til å hjelpe ungdom med lekser.

– Vi har god dekning i alle basisfagene, samt flere av programfagene på videregående, sier hun.

Røde Kors’ leksehjelp, som er et gratis tilbud er åpent fra mandag til torsdag mellom klokken 17.00 og 21.00. Også i høst- og vinterferien og på virkedagene i påsken er de åpne.

– Vårt tilbud er så unikt, at vi er blitt kontaktet av det Internasjonale Røde Kors, som vil fortelle om hvordan vi jobber på et FN-møte. Så her er Norge i forkant, avslutter Heidi Bergfald.

Kom i innspurten

Arbeidet med revidert nasjonalbudsjett var helt i innspurten da kunnskapsminister Guri Melby (V) ble gjort oppmerksom på den digitale leksehjelpen til Røde Kors, og hvilke utfordringer de slet med teknisk.

– Jeg ble fortalt om deres ønske om bedre løsninger, slik at de kunne hjelpe flere på en bedre måte, og ønske om et bedre personvern. Dette tok jeg med meg inn i budsjettarbeidet, og fikk gjennomslag for det i regjeringen, sier Guri Melby til Dagsavisen.

Fire millioner går til den tekniske utviklingen, to til rekruttering og opplæring av frivillige leksehjelpere, sier Melby.

Mandag var hun på besøk hos Røde Kors i Oslo, som drifter leksehjelpen, hvor hun møtte Hibaq Farah og Heidi Bergfald, leder i Røde Kors’ Digitale Leksehjelp.

– Mange skoler har egne leksehjelp-opplegg. Det Røde Kors gjør er et viktig supplement. Leksehjelpen er mer enn bare å gi hjelp med matematiske formler og tyske verb. Leksehjelpen er også en samtalepartner. Det kan være lettere å stille de vanskelige spørsmålene til en person som ikke er læreren din, og skal sette karakterer. Kanskje er leksehjelperen også nærmere din egen alder, noe som kan gjøre dem lettere å snakke med, sier Melby, som hadde med seg flere millioner statsrådsveska.

Nye 250 millioner

For en måned siden var Ap ute i Dagsavisen og ba regjeringen ta bedre grep om tapt læring. Nå får de svar.

– Det kommer flere ting. Blant annet gir vi kommuner og fylkeskommuner 250 millioner som skal brukes til tapt progresjon, eller tapt læring om man vil. Dette er noe alle kommuner får ut ifra innbyggertall, og uten å måtte søke. I tillegg gir vi 10 millioner som skal brukes i utsatte byområder, som for eksempel Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo, eller byområder i Drammen, sier Melby.

De som har hatt det vanskelig fra før av, og som hadde trengt å være på skolen, har fått det enda mer vanskelig.

—  Guri Melby (V), kunnskapsminister

Fra før av er det satt av en halv milliard kroner til sommerskolene.

Hun er bekymret over elever som har mistet mye læring, både i Oslo og nasjonalt.

– Men det er ingen tvil om at det er Oslo som er rammet hardest, noe vi ser i enkelte bydeler. De som har hatt det vanskelig fra før av, og som hadde trengt å være på skolen, har fått det enda mer vanskelig. Her blir det ringvirkninger vi må jobbe med i mange år fremover, og hvor vi må bruke enda mer ressurser. For andre igjen har ikke pandemien vært annet enn et kjedelig skoleår, sier hun.

– Mange elever har ikke egen arbeidsstasjon med PC hjemme: Hva bør gjøres med dette?

– Det er opptil hver enkelt kommune hva de vil bruke sin del av potten på 250 millioner kroner på. Det kan gjerne brukes til å kjøpe inn datautstyr til elevene. Vi vet at det er mange som sliter med det tekniske på hjemmebane, men kommunene har en plikt til å legge det fysiske til rette for dem som ikke har datatilgang hjemme, avslutter kunnskapsminister Guri Melby.

Dette er budsjettlekkasjene fra revidert nasjonalbudsjett:

* Til sammen vil regjeringen ha brukt 229 milliarder kroner på krisetiltak i forbindelse med koronapandemien, 135 milliarder i fjor og 94 milliarder i år, ifølge E24.

* Kollektiv- og jernbaneselskapene får 1,962 milliarder kroner i ulike former for kompensasjon, ifølge VG.

* Sykehusene kompenseres med 1,5 milliarder kroner.

* Den kommunale kompensasjonsordningen for næringslivet utvides med en milliard kroner, skriver Adresseavisen.

* Regjeringen gir 610 millioner kroner til modernisering av Den Nationale Scene i Bergen.

* Regjeringen gir 250 millioner kroner i hjelp til barn og unge som har opplevd tapt undervisning som følge av pandemien.

* Regjeringen gir 250 millioner kroner ekstra for å få ned vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.

* Regjeringen lover å halvere ferjeprisene innen 2025 og gir 120 millioner kroner til reduksjon i ferjeprisene på 10 prosent i 2. halvår i år. Det inkluderer 55 millioner kroner til fylkesveiferjene og 65 millioner til riksveiferjene.

* Hydrogensatsingen skal ifølge E24 dobles med 100 millioner kroner ekstra til 200 millioner kroner.

* Satsingen Grønn plattform, som skal sikre bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst, får økt bevilgningen med 100 millioner kroner. Fra før er det satt av 1 milliard kroner over tre år.

* Regjeringen setter av 90 millioner kroner til å planlegge Ringeriksbanen.

* Regjeringen foreslår ifølge NRK at alle vindkraftanlegg skal betale en produksjonsavgift til vertskommunene per kilowatt de produserer.

* Regjeringen foreslår ifølge Nettavisen å gi 20 millioner kroner til å forebygge, hindre tilbakefall og å følge opp ungdom som har begått kriminalitet.

* NRK melder at regjeringen setter av 40 millioner kroner til bønder i grøntnæringen som setter nordmenn i arbeid i minst tre uker i sommer.

* 78 millioner kroner går ifølge Vårt Land til tiltak for personer med funksjonsnedsettelse.

Tom Vestreng

Journalist