Nyheter

Reagerer på kommunalt anbud til 300 millioner kroner: – Vi ser på dette som en direkte privatisering av helsetjenester

Fagforbundet og Rødt reagerer på at Oslo kommune lyser ut en anbudskonkurranse om velferdsteknologi-løsninger verdt over 300 millioner kroner, fremfor å løse oppdraget selv.

– Vi ser på dette som en direkte privatisering av helsetjenester, sier Rødts Maren Rismyhr til Dagsavisen.

Hun sitter i Helse- og sosialutvalget i bystyret, og sier at de ikke har fått noe informasjon om dette anbudet, som Helseetaten har lagt ut på Doffin, databasen for offentlige innkjøp.

Saken fortsetter under bildet.

– Trenger mennesker, ikke VFT

– For meg er det umulig å skjønne hvorfor dette skal ut på anbud. Dette er oppgaver kommunen burde greid på egen hånd. Det gamle og syke trenger er mennesker, ikke flere velferdsteknologi-tjenester, sier hun.

Velferdsteknologi (VFT) er teknologi som gjør det mulig å tilby nye tjenester innenfor området helse og omsorg, som trygghetsalarmer og trygghetspakker, elektroniske medisindispensere, lokalisering av personer ved bruk av GPS-teknologi eller avstandsoppfølging av kronisk syke.

– Når du faller og trenger hjelp, ville det være bedre om du visste hvem som kom for å hjelpe deg, og ikke en tilfeldig vekter som rykker ut, sier Rismyhr.

Det gamle og syke trenger er mennesker, ikke flere VFT-tjenester

—  Maren Rismyhr (Rødt)

Hun vil ta dette opp i Helse- og sosialutvalget.

– Dette bør bli en sak for bystyret, sier hun.

Oslo kommune har som mål at alle innbyggere skal kunne bo i egen bolig så lenge de selv ønsker og det finnes mulighet for det. Et virkemiddel for å nå målet og understøtte arbeidet med å gi gode helse- og omsorgstjenester til innbyggere, er å ta i bruk VFT-løsninger/tjenester. Responssentertjenester er en forutsetning for å kunne oppnå målene for velferdsteknologisatsingen.

Skal kunne bo hjemme

Anbudet omfatter blant annet helse- og sosialtjenesteyting, ulike sensorløsninger for hjemmet, alarmsystem og medisinske hjelpemidler. Hensikten er at flere eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig.

De som bruker disse tjenestene skal få hjelp fra responssenteret hvis det oppstår situasjoner utenom planlagt bistand fra hjemmebaserte tjenester. Dette omfatter blant annet håndtering av fall, akutte smerter, personlig hjelp, utrygghet og tekniske feil, ifølge anbudsdokumentene som Helseetaten har lagt ut.

Heller ikke Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Helseetaten, Stig Berntsen, synes noe om konkurranseutlysningen.

– Dette er en direkte konkurranseutsetting av grunnleggende velferdstjenester. For meg er det helt åpenbart at oppgaver som er knyttet så sterkt til hjemmetjenestene, må drives kommunalt, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Han er klar på at han som hovedtillitsvalgt i Helseetaten skal være med i medvirkningsprosessen.

– Det er ikke blitt gjort. Jeg var ikke klar over anbudet før jeg tilfeldig kom over det, sier han.

Han får støtte av leder av Fagforbundet, Pleie og omsorg, Siri Follerås.

– Jeg mener at dette er tjenester som Oslo kommune kunne drevet selv. Vi vet at Doro har drevet trygghetsalarmene fram til nå, men ut ifra anbudsutlysningen ser dette ut til å være mye større. Vi prøver nå å finne ut hvor dette er vedtatt, sier hun til Dagsavisen.

– Velferdsteknologi kan være et gode hvis det blir brukt riktig. Men det må komme i tillegg til, og ikke i stedet for menneskelige tjenester, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Re-anskaffelse

Helseetaten vil se på om dette er noe som kommunen kan overta etter noen år i drift. Men de forteller Dagsavisen at dette foreløpig er på et konseptstadium.

– Dette er en såkalt re-anskaffelse, for å følge opp alarmer og varsler fra trygghetsalarmer og GPS-er. Men det som er nytt her, er at den nye avtalen vil også ha opsjoner for å kunne håndtere alarmer fra annen type velferdsteknologi. I dag er det alarmer hos om lag 10–11.000 innbyggere i Oslo, og det vil være krevende for hjemmetjenesten å håndtere alarmer fra trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i tillegg til de planlagte oppgavene slik det er organisert i dag. Derfor har vi parallelt med dette prosjektet gjennomført en konseptutredning for å se hvordan man kan følge opp disse tjenestene i kommunen. Der har vi sett på om muligheten for at kommunen kan overta noen eller alle oppgavene som ligger til responssenteret, men dette er foreløpig kun på et konseptstadium, skriver direktør i Helseetaten, Hilde Terese Hamre i en e-post til Dagsavisen.

Saken fortsetter under videoen.

– Hvilke krav vil bli stilt til de som skal yte helse- og sosialtjenester?

– De som følger opp alarmer skal være autorisert helsefaglig personell, dette gjelder både på responssenteret og ved utrykning. Det er også et krav om at det skal være en sykepleier til stedet på responssenteret til enhver tid. Alt personell i responssentertjenesten skal ha kunnskap om nødhjelp og grunnleggende førstehjelp samtidig som de skal kunne veilede om dette. Krav til norskkunnskaper og politiattest er en selvfølge, skriver hun videre.

Helsebyråd Robert Steen (Ap) skriver i en e-post til Dagsavisen at han har forståelse for reaksjonene fra fagforeningshold.

– Jeg forstår grunnlaget for fagforeningenes spørsmål, og byrådet ønsker å gjøre ting i egenregi i Oslo der det er hensiktsmessig. Dette vurderer fagetatene løpende, og i denne konkrete saken er Helseetaten i gang med å se på hvordan kommunen på sikt kan ta over noen av oppgavene, skriver Steen.


Tom Vestreng

Journalist