5000 tonn med mysterium: Slår full alarm etter ny kunstgress-rapport

I forrige uke kom det en ny rapport fra Miljødirektoratet om mikroplast. «Norske landbaserte kilder til mikroplast» er laget av konsulentselskapet Mepex og viser dramatiske tall: Der man i 2015 trodde norske kunstgressbaner slapp ut 1500 tonn mikroplast, anslår denne nye rapporten at det i dag kommer ut nesten 6000 tonn. I året.

Men det tallet er, for å si det mildt, nokså usikkert. Slingringsmonnet viser at det reelle utslippet er ett eller annet sted mellom 2656 tonn og 9760 tonn.

– Det er over 5000 tonn med mysterium her?

– Ja, det er riktig. Og det er veldig viktig å være ærlig på at det er stor usikkerhet. Men noen må tørre å med bred pensel prøve å sette tall på ting. Og så setter man i gang en diskusjon og får mere forskning på området, sier Petter Sundt.

[ Helenas råd til tillitsvalgte: Lær deg reglene eller bli overkjørt ]

Ikke eksakt vitenskap

Sundt jobbet tidligere i Mepex og har ledet arbeidet med rapporten. Han innrømmer uten å blunke at det er gjetting involvert i arbeidet.

– Dette er ikke eksakt vitenskap, men det er ikke ren gjetning heller. Basert på systematisk jobbing kan vi si noe om at noen kilder til mikroplast er store, og noen er små. Vi roper jo ulv om alle miljøproblemer. Men noen ulver er større enn andre, sier han.

I rapporten skriver Sundt at «Våre forsøk på å utarbeide en massebalanse viser store differenser». Det er rett og slett store hull i regnestykket, mellom hvor mye gummi som legges ut på banene og hvor mye man finner igjen andre steder. Men ifølge Sundt ble det importert hele 13.000 tonn gummigranulat til Norge i 2020.

– Tallene i massebalansen får vi ikke til å stemme. Men ingenting blir borte på denne jorda, sier han.

Lan slår full alarm

– Disse tallene viser at det er på tide å slå full alarm om utslippene av mikroplast i Norge.

Ordene tilhører Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet de Grønne.

– Regjeringen virker dessverre fullstendig handlingslammet i møtet med mikroplastkrisen, fortsetter hun.

For et par uker sida skreiv Dagsavisen om regjeringas nye og innstrammede regler for kunstgressbaner. Nå skal det være inngjerding rundt banene, og en masse nye tiltak skal forhindre gummigranulatet fra å forsvinne fra banene og ut i naturen.

– Vi har lagd en regulering som er mulig å følge opp for de små og store eierne av de 1700 kunstgressbanene vi har. Slik hindrer vi forurensing fra den nest største kilden for forurensing av mikroplast på land, uttalte miljøminister Sveinung Rotevatn til Dagsavisen.

– Hvorfor vil regjeringa at det fortsatt skal være lov å bygge kunstgressbaner med gummigranulat?

– Vi ønsker å se en overgang til andre typer underlag over tid. Mens vi venter på fullgode alternativer til gummigranulat, har vi nå fastsatt et godt virkemiddel for å hindre mikroplastforurensing, skriver han i en e-post.

Men byråd Berg synes ikke det holder. I Oslo skal kommunale baner fra nå rehabiliteres helt uten gummigranulat.

– Vi kan ikke fortsette med å slippe ut nesten 20.000 tonn med mikroplast i naturen, når vi vet alle de alvorlige skadevirkningene mikroplast har for dyre- og plantelivet. Til syvende og sist havner også mye av mikroplasten i maten vi mennesker spiser, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

For ordens skyld: 20.000 tonn er totaltallet mikroplast, i undersøkelsen fra Mepex. Den største synderen er bildekk fra veitrafikken, og så kommer kunstgressbanene som nummer to.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook ]

SV vil forby

– Dette er et betydelig større problem enn vi trodde, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV.

Han har, sammen med flere andre SV-ere, levert inn et forslag om å forby all bruk av gummigranulat i fotballbaner fra 2025, og forby det i nye baner fra 2023. Samtidig foreslår Arbeiderpartiet å utrede, med sikte på å innføre forbud.

Forslaget skal etter alt å dømme stemmes over i Stortinget i neste uke. Men ingenting tyder på at noe granulatforbud får flertall.

– Får vi et regjeringsskifte til høsten, så får vi gjort noe med dette, sier Haltbrekken.

SV vil også ha en kompensasjonsordning for dem som berøres av forbudet.

– EU er jo også i ferd med å innføre et forbud her. De har ikke gjort det ennå, men noen må være de første. Vi kan ikke bare sitte og vente på hverandre. Hvis Norge innfører forbudet først tror jeg at norsk næringsliv kan utvikle alternativene og får solgt det også til andre land. Så vi kan faktisk tjene på dette, sier en optimistisk SV-representant.

Skeptisk fotballeder

– Vi bor i et vinterland og fotball er en helårsidrett. Hvis vi skal trene bare i perioden der gresset gror kunne vi om en uke eller to begynt å spille fotball. Og slutta i oktober. Det går jo ikke, sier Einar Håndlykken.

Han er daglig leder i eliteserielaget Odd i Skien. Men Einar Håndlykken er også tidligere leder i Natur og Ungdom og var i mange år daglig leder i Zero. Så helt uinteressert i miljø og klima er han definitivt ikke.

Odd kaller seg for Norges mest miljøvennlige fotballklubb. De renoverer akkurat nå en kunstgressbane, og da kvitter de seg med den gode gamle gummigranulatet, og erstatter den med fyll av knuste olivensteiner. Men bare på én av barne-banene. På selveste Skagerak Arena skal det fortsatt spilles eliteseriefotball på granulat av plast.

Riktignok ikke av gamle bildekk, de bruker noe som heter TPO. Da slipper man miljøgiftene fra veitrafikken, men det blir ikke noe mindre mikroplast av det. Olivensteinene er rett og slett ikke klare for eliteserien ennå.

– Du kan i hvert fall ikke spille uten granulat. Det kommer jo folk fra UEFA og tester banen opp og ned. Det kommer en mann her en hel dag og tester sprett og rullemotstand og alt mulig. Det kan jo være at olivenstein kan bli godkjent, men det veit vi ikke enda.

– Vi håper den vil vise seg å være bra. Vi har fått litt ulike rapporter, men vi tror at den i hvert fall fungerer for barn, sier Håndlykken.

Veldig dramatisk

– Hva vil et forbud mot gummigranulat bety for dere?

– Det vil være veldig dramatisk, det finnes ikke noe godt alternativ i dag.

Håndlykken forteller at olivensteinene også er betydelig dyrere enn gummi. Så selv om det er mulig for Odd, som i Norge er en ganske rik klubb, er det ikke mulig å skifte for mange breddeklubber. Derfor vil Håndlykken heller ha støtteordninger for å skifte ut gummigranulatet, enn et forbud.

Han er tydelig på at problemstillinga må tas på alvor, at gummigranulat er et helt reelt problem.

– Men skrittet derfra til å forby det har vært alt for radikalt for klubber som er basert på dopapirdugnad og frivillighet, sier Håndlykken.

[ Hør Dagsavisens podkast om Oslo-fotball, «Trikkeligaen» her ]