Nyheter

Langøyene rustes opp: -Tenk deg «Øyafestivalen» her ute

Over 25 meter og en million kubikk med avfall fra Oslos befolkning gjennom 40 år, gjenoppstår Langøyene som en idyll for Oslos befolkning.

Siden våren 2020 har populære Langøyene i Bunnefjorden vært stengt for allmennheten. I stedet for teltturister og badegjester ble gravemaskiner, brakkerigger og anleggsarbeidere fraktet over til øya.

Tidligere har vel Langøyene vært den stygge andungen i Oslos øyflokk. Men nå vil den kanskje bli Oslos flotteste badeøy. Det passer jo veldig bra nå når vi går mot en ny «staycation».

—  Rasmus Reinvang (MDG), byutviklingsbyråd

Totalt er det bevilget 512 millioner kroner til hele tiltaket. 332 mill. er brukt til å sikre det tidligere avfallsdeponiet mot utsig av forurensning til sjø og landoverflate. Ytterligere 180 millioner brukes til å ruste opp øya med nye fasiliteter.

En trygg perle

Oppgaven har vært å gjøre øya til en attraktiv og trygg perle for Oslo.

Og 1. juli stilner gravemaskinene, og den delen av øya som vender mot sør/vest åpner igjen for folk. Deler av øya, med badeplassen, vil da åpne, mens resten vil være stengt. Hele øya stenges igjen ned til høsten, og vil åpne igjen våren 2022.

Sist fredag var Dagsavisen med da byrådsvikar for byutvikling Rasmus Reinvang (MDG) var på befaring på øya, for å få en pekepinn på hvordan det er nå, og hvordan det blir.

Byråd for byutvikling Rasmus Reinvang (til venstre) og etatsdirektør Eski Bråten.


– Jeg har vært her med ungene tidligere og campet, og jeg gleder meg til å ta dem med ut igjen. Nå blir det også mye lettere med både ferskt vann og skikkelige toalettforhold på øya, sier han.

– Tidligere har vel Langøyene vært den stygge andungen i Oslos øyflokk. Men nå vil den kanskje bli Oslos flotteste badeøy. Det passer jo veldig bra nå når vi går mot en ny «staycation», sier byråden.

Fortsatt er øya preget av at det er en stund til den skal være ferdig. Ny ferjekai for Ruters båter nærmer seg ferdigstillelse, store hauger med grus og sand er stablet på sletta, for at hele sletta hvor den gamle søppelfyllingen var skal heves med en meter. Sydstanda nærmer seg å være klar og fundamenter til toalettanlegg og servicebygg er klare.

På nordsiden av øya er det spuntet ned i grunnen, for å hindre utglidning av avfall.


Og fra fastlandet er det lagt rør via Hovedøya, og Gressholmen, som skal sikre avløp og vannforsyning til øya.

– Tidligere har vi vært nødt til å ha med ferskvann i kanner hjemmefra. Nå slipper vi både det og illeluktende utedoer, sier Reinvang mens vi rusler over den gamle fyllingen, hvor søppel fortsatt tyter opp av grunnen.

Jeg fant, jeg fant. Byråd Rasmus Reinvang (MDG) på «skattejakt» på den det gamla avfallsdeponiet på Langøyene.

– Jeg er litt overveldet over mengden avfall som er her. Her har de fylt igjen et helt sund på 100.000 kvadratmeter med søppel. Det er vanskelig å skjønne dimensjonene. Det er veldig bra at vi nå endelig får ryddet opp skikkelig, sier Reinvang, og småsparker i noe knust porselen, som ved å se på stempelet fra Porsgrund Porselæn, viser seg å være fra 1930-tallet

Hamburgereffekt

Opprinnelig var Langøyene to frittstående øyer; Nordre og Søndre Langøy. I 1900 hadde Oslo, som da het Kristiania, behov for en ny søppelplass. I 1902 kjøpte Oslo kommune Langøyene av Nesodden kommune med sikte på å etablere et avfallsdeponi i det langstrakte sundet mellom de to øyene.

I perioden 1908 til 1948 ble Langøyene benyttet som Oslo kommunes avfallsdeponi. Umiddelbart etter at avfallsdeponeringen var avsluttet i 1948 ble deponiet tildekket og overflaten ble tilrettelagt for bading og friluftsformål, men uten dagens kunnskap om hvordan best sikre et tidligere avfallsdeponi.

I 1938 ble de vedtatt å nedlegge fyllingen. I stedet skulle tømming primært foregå på Fornebu og i Fetsund. Og 8. april 1940 meldte Arbeiderbladet at nå var «siste lørje til Langøyene gått». Men dagen etter okkuperte tyskerne Norge, og noe av det første de gjorde, var å stanse søppeltømmingen på Fornebu. I stedet ble Langøyene gjenåpnet som avfallsdeponi for Oslo.

Nytt kaianlegg for Ruters båter skal stå klar til 1. juli

Avfall kom til syne på gressletta sommeren 2013 og miljøtekniske undersøkelser viste miljøgifter i høye konsentrasjoner, både under gressletta, noe på overflaten og på sjøbunnen av øya. Miljøgiftene var ikke i direkte kontakt med dem som oppholdt seg på øya, men lekket ut i og bidro til forurensning av Oslofjorden.

– Var det noe tema å fjerne alt avfallet her ute?

– Det ville vært en stor og dyr jobb. Og skulle vi gjort det ville det vært en større fare for miljøet, enn å kapsle det inn slik vi gjør nå. Det var noe alle eksperter, samt Miljødirektoratet, var enige om. Dessuten er det ingen steder i Norge som kan håndtere slike mengder med avfall, sier etatsdirektør Eskil Bråten i Eiendoms- og byfornyelsesetaten til Dagsavisen.

– Undersøkelser har vist at det er miljøgifter i grunnen. Er det noen fare for at de vil kunne sive opp i dagen igjen?

– Vi er helt sikre på at det ikke vil skje. Vi kapsler alt godt inn, og siden det er mange år siden fyllingen var i bruk, er mye allerede «gjæret» ferdig. Forurensningstilstanden på og rundt Langøyene skal dessuten også overvåkes i årene fremover, sier Bråten.

Fram til 1948 ble avfallet fraktet ut på lektere som tok 70 tonn avfall, fra byen, og fordelt ut over fyllingen. Fram til 1922 jobbet det 30 mann der ute, som fordelte søppelet utover. I 1922 ble det anlagt en stor kranbane på hver side av sundet, med vaier og stor grabb mellom. Noe som gjorde arbeidet noe lettere.

Mye rart er blitt funnet på fyllingen, blant annet porselen fra krigens dager med nazisymboler, og også en hel DAF-bil ligger begravd i massene.

– Vi vet ikke helt hvordan den er kommet dit, siden deponiet ble stengt i 1948, og DAF startet med personbilproduksjon i 1958, sier Eskil Bråten.

– Det er nok noen som har gjort en skikkelig innsats for å få den hit ut, supplerer Reinvang.

– Vi har også funnet en del miljøgifter som bly og PAH. Men før ble ingenting sortert, sier Bråten.

Ikke noe dyrekjøpt granitt fra Kina her. Dette er faktisk samme type granitt som er brukt i Monolitten,

—  Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Heves med en meter

Hele sundet mellom de to øyene, skal heves en meter, og totalt skal cirka 500.000 tonn nye, rene masser legges over land og i de to sjøfrontene.

– Det vi var redde for når så mye masser vil komme oppå det gamle, var at vekta ville føre til at fyllingen ble klemt sammen, og gammelt avfall fløt ut i sjøen. Som når man tar en hamburger og klemmer den sammen for å ta en bit, og dressingen tyter ut på sidene. For å forhindre det har vi spuntet, noe som er støttekonstruksjon som brukes for å hindre løsmasser på land å gli ut i sjøen, på nordsiden hvor det var fare for utglidninger, sier Bråten.

Fortsatt er Langøyene preget av anleggsarbeid.

Vanligvis er det 50 anleggsarbeidere i sving på Langøyene, men på fredagene er halvparten i arbeid.

– Alt støyende anleggsarbeid måtte også gjøres før 15. april, for da startet hekkesesongen for fugl. Den varer fram til 15. juli, sier etatsdirektør Eskil Bråten.

Støttemur

På sørvestsiden av øya, ved badeplassen er det bygget opp en støttemur, eller mer et slags amfi, ned mot stranda. Her er det brukt granitt som er hentet fra Iddefjorden ved Svinesund.

– Ikke noe dyrekjøpt granitt fra Kina her. Dette er faktisk samme type granitt som er brukt i Monolitten, sier Eskil Bråten.

– Dette må være et perfekt sted for festivaler og konserter. Tenk deg «Øyafestivalen» her ute, sier Rasmus Reinvang drømmende, og ser ut over det som et par måneder til er en gedigen byggeplass.

Oppgradering av Langøyene

  • 332 mill. er brukt til å sikre det tidligere avfallsdeponiet mot utsig av forurensning til sjø og landoverflate. Miljøsikringen i den nordøstlige delen av øya vil ikke være ferdig til midlertidig åpning.
  • Ytterligere 180 mill. brukes til å ruste opp øya med nye fasiliteter:
  • Ny kai tilpasset dimensjonene på Ruters fremtidige elferjer. Lading av disse foregår ikke ute på øyene.
  • Spunt i nordøst som sikrer stabilitet etter etablering av tildekkingslag.
  • En flytebrygge til bruk for øyas driftspersonale.
  • Publikumstoaletter inkl. lager for øyforvalterne.
  • Ytterligere to toaletter med dusj på sletta.
  • Sandvolleyballbane (dobbel bane).
  • Støttemur i naturstein mellom strand og slette.
  • Nytt pumpehus for tilkobling av vann og avløp ved ny kai, og nye vann- og avløpsledninger over hele øya for påkobling av vann- og avløpsnettet i Oslo.
  • Elektrisk anlegg tilpasset framtidig bruk.
  • Tappekran / kaldtvannsdusjer nær standen.
  • Tilbakeføring av mesteparten av terrenget og vegetasjonen.
  • Reetablering av gangveier.
  • Dette skal gjøres høsten 2021 og ferdigstilles til sesongen 2022:
  • Fem toaletter med dusj etableres på nordre kolle (der man kan telte).
  • HC-rampe fra stranden og ut i sjøen.
  • Ny kiosk ved stranden.
  • Miljøtiltaket ferdigstilles i den nordøstlige delen av øya.
  • Tilbakeføring av alt terreng og vegetasjon.

Mer fra Dagsavisen