Nyheter

FHI-rapport: Sosiale forskjeller ikke hovedårsak til høyere smitte blant utenlandskfødte

Flere innleggelser og mer smitte blant innvandrergrupper enn ellers i befolkningen skyldes i liten grad sosioøkonomiske forskjeller, ifølge FHI-rapport.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har i arbeidet med rapporten blant annet sett på hvilken betydning lavere utdanning, inntekt, trangboddhet og utsatte yrker har å si for smitte og sykehusinnleggelser blant utenlandskfødte i Norge.

Avdelingsdirektør Thor Indseth ved FHI sier at rapporten først og fremst viser at det ikke er én enkel forklaring på høyere smitte i innvandrerbefolkningen, og at årsakene er sammensatte.

– Det er ikke slik at trangboddhet eller yrke alene forklarer de tallene vi observerer, sier han i en pressemelding.

Overrepresentert

Personer født i utlandet utgjør rundt 16 prosent av befolkningen i Norge. I perioden 15. juni 2020 til 31. mars 2021 fikk i alt 3.140 av 100.000 blant disse påvist smitte i perioden. I samme periode fikk 1.175 av 100.000 norskfødte påvist smitte.

Tilsvarende andeler for innleggelser er henholdsvis 147 og 37 per 100.000.

I forrige uke sto utenlandskfødte for 39 prosent av de meldte smittetilfellene og 56 prosent av de nye koronarelaterte innleggelsene på sykehusene, ifølge FHIs ukerapport. Totalt gjennom pandemien står utenlandskfødte for 36 prosent av smittetilfellene i Norge siden pandemiens start.

Sosial ulikhet en risikofaktor

Indseth i FHI sier at sosial ulikhet isolert sett er en risikofaktor for både smitte og sykehusinnleggelse på grunn av koronavirus.

– Likevel forklarer ikke de målene vi har for sosioøkonomiske forskjeller hvorfor pandemien har rammet noen innvandrergrupper hardere enn befolkningen ellers, sier han.

Folkehelseinstituttets nye rapport viser at alder, kjønn og bostedskommune forklarer rundt 21 prosent av overrepresentasjonen i påvist smitte hos utenlandskfødte. Bostedskommune har størst betydning, men det ingen faktor eller som utpeker seg for hvorfor andelen smitte er større i innvandrerbefolkningen, skriver FHI.

Vil ha mer kunnskap

Samtidig viser tidligere undersøkelser at utenlandskfødte er minst like gode til å følge råd om sosial distansering som resten av befolkningen. De tester seg også mer enn den øvrige befolkningen.

– Det at disse gruppene tester seg mye er bra. Til tross for dette er andelen av dem som testes som er positive, fortsatt mye høyere i mange innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen, sier Indseth.

Han mener at dette kan tyde på at det er noe uregistrert smitte, og at det derfor er viktig med enda mer testing.

Siden forskerne ikke har funnet noen klare svar på forskjellene i smitteforekomst og innleggelser, mener de at det kan bety at det skjer en del smitte innad i miljøene.

De mener også at det er avgjørende at smittesporingsteam sikrer god kommunikasjon og peker på at det er viktig å få mer kunnskap om flere forhold knyttet til innvandrerhelse.