Nyheter

Maridalsbøndene må vente: – Jeg trodde denne saken var avsluttet

Bøndene i Maridalen får likevel ikke nye forpaktningsavtaler onsdag, tross et vedtak i bystyret. Høyres Anne Haabeth Rygg anklager byrådet for arroganse overfor bøndene.

– Jeg trodde denne saken var avsluttet med enstemmig vedtak i bystyret med at forpakterne skulle få ny avtale innen faredag 14. april. Jeg tenker at den arrogansen dette byrådet har møtt bøndene med, ved å forlenge avtalen for ett år av gangen i seks år, bare fortsetter med dette, sier Anne Haabeth Rygg, gruppeleder i Høyres bystyregruppe, til Dagsavisen.

Bondefamiliene i Maridalen har forpaktet – det vil si leid og drevet – ni gårder i Maridalen i over 100 år. I 2014 ble det klart at byrådet ville forandre på forpakteravtalene, og i flere år har det vært forhandlinger. I mellomtida har de måttet fornye kontraktene hvert år.

Byrådet med MDG i spissen foreslo i år at gårdene skal lyses ut ved generasjonsskifte, i stedet for at arvingene tar over driften, slik de har gjort i generasjoner. Bøndene kjemper for å få bli i Maridalen, og traktordemonstrasjoner fulgte etter at Dagsavisen først omtalte saken i starten av februar.

Trygve Slagsvold Vedum deltok i traktorkolonne til støtte for Maridalen-bøndene tirsdag kveld

Flere partier vendte seg bort fra byrådets plan, og også MDG snudde i saken. I bystyret 24. mars foreslo byrådet sammen med Venstre at etterkommerne skulle få forrang til å overta gårdene, og slippe en offentlig utlysning. Det er flere kriterier på plass, og forslaget fikk flertall.

– Kan rettes opp

En ny forpaktningsavtale skulle gjelde fra 14. april. Det er det som kalles faredag, dagen da kontrakten for driften av gårdene går ut.

I et brev fra Bymiljøetaten datert tirsdag 13. april 2021 som Dagsavisen har fått tilsendt, står det imidlertid at etaten ikke kan inngå nye forpaktningsavtaler med virkning fra 14. april likevel. Den eksisterende avtalen forlenges dermed med ett år, på samme vilkår som tidligere.

Høyres Anne Haabeth Rygg sier at et enstemmig bystyre i mars sa at det ikke skal gjøres en slik midlertidig forlengelse, men at det skal inngås en ny tiårig avtale for bøndene.

– Jeg reagerer veldig sterkt på dette. 14. april er ikke før utgangen av morgendagen, så det er mulig å rette opp dette, sier Rygg til Dagsavisen tirsdag ettermiddag.

I brevet fra Bymiljøetaten står det at da saken ble behandlet 24. mars, vedtok bystyret «flere forhold som må utredes videre før de kan iverksettes og bli del av nye forpaktningsavtaler». Rygg mener at vedtaket var soleklart på alle punkter, og at det ikke var noe som krevde utredning.

På spørsmål om ikke den pågående koronapandemien kan forklare at ting har tatt lengre tid enn ventet, svarer Rygg at hun har vansker med å forstå at det ikke skulle la seg gjøre på tre uker.

– Men hvis det har kommet opp noe ekstremt ekstraordinært som tilsa det, kunne i det minste byrådet sendt et brev til bystyret om at de ikke klarte det. Men jeg har ikke hørt noe, fortsetter hun.

Tar tid

Sindre Buchanan, byrådssekretær for miljø- og samferdsel, forklarer hvorfor Bymiljøetaten ikke kom i mål til 14. april.

«Bystyret vedtok standardformuleringer for alle kontraktene 24. mars. Bymiljøetaten må også gå i dialog med hver enkelt forpakter om forhold ved den enkelte gård, som tomtegrenser eller kårbolig. Dette tar litt tid. For at forpakterne skal kunne fortsette på gårdene i mellomtiden har Bymiljøetaten sendt varsel om at dagens avtaler forlenges, samtidig som de får på plass nye langsiktige kontrakter så fort som mulig», skriver han i en e-post til Dagsavisen.

Buchanan skriver at det ikke er noe som skal «utredes» før kontraktene skal inngås, men at Bymiljøetaten trenger litt lengre tid til de enkelte kontraktene.

«Etaten skal også, i dialog med forpakterne, se på hvordan områdene i Maridalen kan tilgjengeliggjøres for allmennheten. Vi skal også utrede salg av gårdene, slik bystyret har bedt om og slik forpakterne selv har ønsket seg. Men familiene kan gå trygt gå våronna i møte i visshet om at de kan få fortsette å drive gårdene», skriver han videre.

Til Ryggs påstand om arroganse svarer han at de har god dialog med bøndene i Maridalen, og at hans inntrykk er at også de er fornøyd med løsningen de landet på.

«Men vi har hele veien vært tydelige at Bymiljøetaten kanskje ikke ville rekke faredag. Dette burde derfor ikke komme som noen overraskelse på Høyre. Men jeg forstår at bøndene ønsker å få på plass nye langsiktige kontrakter så raskt som mulig, og det jobber vi for», fortsetter han.

– Litt overrasket

Per Skorge, talsmann for de ni forpaktergårdene i Maridalen, sier de hadde forventet at Bymiljøetaten skulle kontakte dem etter vedtaket 24. mars.

– Men vi har ikke hørt noe, og var litt overrasket over det. Så fikk vi det infobrevet i dag, der det bare sto at de ville forlenge med ett år, uten ytterligere informasjon. Vi hadde kanskje forventet at de i alle fall hadde sagt noe om at når de ikke rakk 14. april, når de har til hensikt å få det til og få avsluttet og skrevet under ny kontakt, sier Skorge til Dagsavisen.

Per Skorge er leder av Forpakterlaget i Maridalen.

Når det er sagt understreker han at de fortsatt er veldig fornøyd med bystyrets vedtak.

– Og vi er ganske rolige på at det blir fulgt opp. Men vi setter pris på at det blir satt på trykk og at kontraktene blir gjort ferdige. De kan skrives under når som helst, så kan ikrafttredelsen settes fram i tid. Flagget gikk til topps 25. mars, og vi gleder oss fortsatt veldig til å gå i gang med våronna. Det er en helt annen følelse i år enn tidligere år, sier Skorge.

Snudde i saken

Da byrådets helomvending ble klar 24. mars, skrev byråd Lan Marie Berg i en e-post til Dagsavisen at «det har kommet opp gode momenter i bystyrebehandlingen som jeg mener har presisert en del forhold rundt forsikringsansvar, leie av kårboliger og vektlegging av realkompetanse i særtilfeller opp mot kravet om agronomutdanning i særskilte tilfeller».

– Byrådets intensjon var at etterkommere som ønsket det skulle ha muligheten til å overta dersom de er kvalifiserte. Vi foreslo for bystyret at ved generasjonsskifte skulle kontraktene lyses ut, men at etterkommere som hadde deltatt i driften av gårdene skulle favoriseres. Det har aldri vært snakk om å sette ut gårdene på anbud eller at de som forpakter i dag ikke skulle få fortsette så lenge de måtte ønske det. Vi har nå fått et bredt flertall for at kommunen kan tildele nye kontrakter til etterkommere som har deltatt i gårdsdriften, også uten utlysning. Det er en god løsning, fortsatte Berg.

Foto: Terje Pedersen / NTB


Mer fra Dagsavisen