Helsebyråden oppklarer: Så mange kan vi møte nå

Som helsebyråd i landets største by, har Steen vært med på å fatte mange upopulære avgjørelser. Og han innrømmer at han er lei hele situasjonen.

– Jeg få si som folkehelseministeren i Belgia sa det. «Det er som å få en knyttneve i magen, og all luft blir slått ut av deg. Og når du begynne få litt luft i lungene, får du en ny knyttene i magen». Omtrent slik føles det, sier Steen stille.

– Jeg har hele tiden sagt at er det noe vi har lært det siste året, så er det å ikke gi noen garantier. Dette viruset kom ikke med noen oppskrift, og det har forandret seg hele tiden, sier helsebyråd Robert Steen til Dagsavisen.

–Så på ditt spørsmål, «om jeg så denne nedstengingen komme», så er svaret at vi burde ha tatt det muterte viruset mer på alvor da vi hørte om det og hatt strengere grensekontroll. Vi hadde sett fra blant annet England hvordan det raskt utviklet seg. Viruset har en helt annen kraft enn det vanlige covid-19-viruset, sier Steen.

[ Dette skjer med de som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen ]

Kun to personer

I november kom anbefalingene om at ingen kunne ha mer enn ti personer på besøk, og man risikerer saftige bøter om man ble tatt.

Nå er dette strammet ytterligere inn, og nå er det maks to personer samtidig.

– Fortsatt gjelder regelen om maks ti sosiale kontakter i uka. Men dette handler ikke så mye om regler, påbud og bøter. Men om en forståelse for at dette er alvorlig, og at vi alle må delta.

– Kan flere barn enn to barn møtes så lenge de er fra samme kohort besøke en venn i samme kohort? Eller er totallet absolutt?

– Totallet er absolutt. Vi ser at barn smitter like lett som voksne.

Totallet er absolutt. Vi ser at barn smitter like lett som voksne.

—  Robert Steen, helsebyråd

– Er hagen en del av husstanden?

– Hagen anses som en del av boligen, og de samme reglene med maks to besøkende gjelder der. Møtes man i parken, er det avstandsreglene som gjelder, med maks 10 personer samlet.

Påsken står for døren, og i etterkant av ferier kommer det en smittetopp. Også i år.

– Vi vet at i påsken er det mange som reiser bort, og at mange lar ungdommene være igjen alene hjemme. Og vi vet også at de ofte er mer sosiale enn foreldrene. Så oppfordringen er kort ogtydelig. Hold avstand, og ha minst mulig kontakt med andre.

– Hva tenker du om de restriksjonene Oslo når har?

– Jeg må si at i det store og hele imponert over innbyggerne, som aksepterer de pålegg, råd, restriksjoner som lokale og nasjonale myndighetene kommer med. Oslo har klart seg bra i forhold til mange andre i Europa. Det er ingen eksakt vitenskap å komme til de restriksjonene vi har i dag. Det handler om at vi som samfunn må finne en balanse, noe som nesten er umulig.

– Frykter du for en ødelagt by etter koronaen?

– Jeg tror at byen i det store og hele, vil reise seg igjen. Men det vil være enkeltpersoner og bedrifter som har langvarige skader av dette. Da må vi som fellesskap hjelpe til.

[ Frykter kollaps i smittevernsystemet ]

Rekordtall

Robert Steen er opptatt av å løse de oppgavene vi har i dag. Ikke spå når vi kan åpne opp igjen.

– Vi tar viruset på alvor, og oppgavene er veldig fokusert. Og vi må løse de oppgavene vi har i dag. VI passerer stadig rekordtall når det gjelder smitte og sykehusinnleggelser. Jeg får stadig spørsmål om «når kan vi ta en utepils? Mitt svar til deter at det vet jeg ikke, men hvis alle tar ansvar og hjelper hverandre, så går det fortere.

Jeg tror at byen i det store og hele, vil reise seg igjen

—  Robert Steen, helsebyråd

I over ett år har Robert Steen sittet på hjemmekontoret som mange av oss, og stirret på de samme kjedelige veggene, uten å ha for mye sosial og kollegial kontakt.

Håpet hos Robert Steen, og alle oss andre, er vaksinen.

– Når tror du at vi vil begynne å se en effekt av at stadig flere er vaksinerte?

– Vi ser det allerede, , men situasjonen er fortsatt alvorlig. Det er lite smitte hos de over 70 og dødstallene har rast. Problemet er treg forsyning av vaksine. Mye tregere enn vi hadde håpet på. Før jul, da de første vaksinene var på vei var vi veldig optimistiske. Bare i februar skulle vi få 1,2 millioner doser av AstraZeneca-vaksinen. Det skjedde ikke. Og siden har det stadig kommet nedslående opplysninger om vaksiner, nå senest stansen av den nevnte AZ-vaksinen.

– I april kommer J & -vaksinen. Bør det settes inn et stort støt i Oslo med en gang?

– Vi bør sette inn tiltak i de meste smittetunge områdene, for å redusere alvorlige syke og død. Regjeringen har tidligere besluttet at områder med mye smitte, som Oslo, Fredrikstad, Moss og Lørenskog skal ha 20 prosent mer vaksine enn de tidligere har fått. Smitten har forandre seg og derfor er det naturlig å vaksinere mer der smitten er høy. I dag blir det sendt ut 13.100 ekstradoser med Moderna-vaksine til seks bydeler i Oslo, hvor smittetrykket er høyt. Vi bruker Moderna som ekstradoser, men vi kan ikke forvente like mye hver uke.

– Hva er status på vaksinene i Oslo nå?

– Vi er ferdig med sykehjemmene, og vil i løpet av uken ha vaksinert alle mellom 74 og 85 år i disse seks bydelene, og 60 prosent av de mellom 65 og 74 år.

Oslo har en ung befolkning, og selv om de har 12.9 prosent av alle i landet, har de bare 9.2 prosent av de over 65 år.

– Vaksine er blitt fordelt etter en fordelingsnøkkel for antall over 65 år. Derfor har Oslo fått 9.2 prosent av vaksinene. Nå vil denne forandringsnøkkelen gå fra å gjelde for de over 18 år. Og her har Oslo 13.2 prosent av befolkningen. Så får vi de 900.000 dosene med J & J-vaksinene vi er lovet, så vil Oslo få 13.2 prosent av dem, eller over 100.000 doser.

Frivillig

– Ikke alle er positive til vaksine. Hva slags veiledning får sjefer i kommunale arbeidsplasser fra Helseetaten til å snakke med de ansatte om frykt for bivirkninger og om de tror på korona?

– Å bli vaksinert er en frivillig sak. Det vi kan gjør er å bidra med kunnskapsbasert fakta.

– Hvilke verktøy har dere igjen om ikke de tiltakene dere kommer med nå virker?

– Vi vet at de virker. Uten de tiltakene vi har hatt et siste året ville vi vært et helt annet sted, og helsevesenet ville vært brutt sammen. Jeg hadde håpet at vi hadde en smittenedgang nå, og det uroer meg at vi ikke har det.

– Hvis du skulle være veldig etterpåklok. Hva ville du gjort annerledes?

– Etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap. Det er sikkert masse vi kunne gjort, og vi skal ha en skikkelig evaluering når den tiden kommer. Vi lærer hele tiden, og Norge har tross alt kommet godt ut av det.