Nyheter

Oslo-sykehusene: Varsler forsinka vaksinering av helsepersonell etter vaksinestopp

Norge setter AstraZenica-vaksineringen på vent. Det rammer vaksineringen av helsepersonell.

– Jeg skjønner de velger å gjøre dette ut fra et forsiktighetsprinsipp. Det vil føre til forsinkelse av vaksinering av våre ansatte, sier direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeth, til Dagsavisen.

Vaksinestoppen ble kjent torsdag ettermiddag, og kommer etter at det ble meldt om vaksinestopp også i Danmark og minst fem andre land, ifølge NTB, etter mistanke om alvorlige bivirkninger. Flere vaksinerte skal ha fått blodpropp.

– Vi avventer for å se om det er noen sammenheng mellom vaksinasjonen og disse tilfellene av blodpropp, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Smittevernoverlege Frode Hansen sier til Dagsavisen at stansen i AstraZeneca-vaksinen vil føre til forsinkelse i vaksinearbeidet både for befolkningen og for helsepersonell - se under.

Håper de kan fortsette

AstraZenica-vaksinen har vært brukt til å vaksinere helsepersonell, og en stopp i bruken av denne vil dermed få konsekvenser særlig for helsesektoren.

– Jeg tror og håper at vi raskt kan fortsette å bruke vaksinen, men etter at tilgjengelige data er gjennomgått og vi kan føle oss sikrere på bivirkningsprofilen til denne vaksinen, sier OUS-direktøren.

Som Dagsavisen skrev i går har vaksinens bivirkninger gjort at sektoren har vært forsiktige med å vaksinere for mange ansatte samtidig. Både Oslo-sykehusene og Sykehjemsetaten har passet på at ikke vaksineringen skal føre til høyt sykefravær blant ansatte.

– Det er ganske stort omfang av bivirkninger på alle vaksinene, også AstraZeneca som er den vaksinen som gis til helsearbeiderne, og dermed kan ikke alle vaksineres samtidig, sa forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen til Dagsavisen i går. Om torsdagens nyhet, sier Larsen i en uttalelse:

–Dette viser at kvalitetssikringssystemene fungerer. Når det kommer varsler om alvorlige bivirkninger, uansett medikament, så må det avklares om det reelt sett har sammenheng med, i dette tilfellet, vaksinene, eller om det er tilfeldig. FHI har på alvor slike rapporter også fra andre land, og kommer med retningslinjer for Norge ut fra kunnskapsbasert informasjon.

Larsen legger til at Sykepleierforbundet avventer FHIs vurdering før de gir ytterligere kommentar.

Undersøkelser

Ifølge NTB har Legemiddelverket igangsatt undersøkelser av vaksinen, og de vil sjekke hva slags data andre land har.

– Vi samarbeider med det europeiske legemiddelverket for å se hva slags data de har, og vi vil også forhøre oss med andre europeiske land som bruker vaksinen, forklarer han til NTB.

I Storbritannia er vaksinen blitt brukt på eldre, men i Norge har man vært mer forsiktig med dette. For to dager siden kom FHI med anbefaling om at alle over 18 kunne få vaksinen, men nå er altså all vaksinering med AstraZenica satt på vent.

AstraZenica har reagert på vaksinestoppen slik:

– Pasientsikkerhet er høyeste prioritet for AstraZeneca. Tilsynsmyndighetene har tydelige og strenge effektivitets- og sikkerhetskrav for godkjenning av alle nye legemidler, og det inkluderer vår vaksine. Vaksinens sikkerhet er blitt studert omfattende i kliniske tredjefasestudier, og fagfellevurdert data bekrefter at vaksinen generelt tolereres bra, skriver AstraZeneca i en kommentar til NTB.

Smittevernoverlege Frode Hansen svarer:

– Hva betyr stansen i AstraZeneca-vaksinen for Oslo?

– Dette fører jo til en forsinkelse i vaksinearbeidet, både for befolkningen og helsepersonell.

– Hvor langt blir vi satt tilbake?

– Hvor langt bak vi havner vil være avhengig av hvor lenge pausen varer. Neste uke skulle vi motta 5000 doser med AstraZeneca, men hva som ville vært situasjonen fremover vet vi ikke. De har hele veien hatt uforutsigbare leveranser, men for mer detaljerte svar på dette må FHI kontaktes.

– Hvor bekymret er du over stansen?

– Foreløpig vil ikke dette påvirke de som har fått første dose av AstraZeneca, fordi intervallet mellom dose en og dose to er mellom 9 og 12 uker, og vi begynte å vaksinere med AstraZeneca i uke 7. Vi har 2800 doser som vi ikke har fått kjørt ut enda, men disse vil bli oppbevart på en forsvarlig måte til vi får en avklaring på situasjonen. Vi har fått beskjed fra FHI om at dosene for neste uke blir oppbevart hos de inntil videre. Det er viktig å huske at vi fortsatt vaksinerer, selv om vi ikke setter AstraZeneca. Vi får kontinuerlig doser med både Pfizer og Moderna, og vi setter de dosene vi får tildelt.

Fakta om AstraZenica-vaksinen

* Vaksinen heter offisielt ChAdOx1 nCoV-2019 og er utviklet ved Universitetet i Oxford i samarbeid med det svensk-britiske legemiddelselskapet AstraZeneca.

* Kliniske tester tyder på at den gir 60 prosents beskyttelse mot covid-19, men det finnes få data på hvordan den virker for personer som er over 65 år.

* AstraZeneca-vaksinen settes i doser med intervall på 9 til 12 uker.

* Én enkelt dose gir 76 prosents beskyttelse i opptil 90 dager, viser en studie utført ved universitetet Oxford i Storbritannia. Etter andre dose øker beskyttelsen til 82 prosent.

* Vaksinen bidrar ifølge studien til bremse smittespredning. Én enkelt vaksinedose reduserte risikoen for å overføre smitte til andre med 67 prosent.

* Vaksinen har dermed «betydelig effekt» når det gjelder bremsing av smittespredning, konkluderer forskerne i en såkalt prepublikasjon i legetidsskriftet The Lancet.

* AstraZeneca-vaksinen er billigere og lettere å oppbevare enn vaksinene til Pfizer/Biontech og Moderna. Kan oppbevares i vanlig kjøleskap. Koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.

* Er en såkalt vektorvaksine. Den inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

* Kjente bivirkningene omfatter smerte på stedet der sprøyta ble satt, slapphet, hodepine, feber, leddsmerter, kvalme, oppkast og diaré. Legemiddelverket mener dette ikke gir grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger om bruk av koronavaksiner i Norge.

* Vaksinen ble 28. januar godkjent for bruk i EU og Norge. Den er fra før av godkjent i blant annet Storbritannia, India, Sør-Afrika, Brasil, Marokko og Bahrain.

* I Norge har vaksinen fram til 9. mars ikke blitt anbefalt til folk over 65 år på grunn av lite dokumentasjon.

* Det er distribuert 127.400 doser av AstraZeneca-vaksinen i Norge, ifølge FHI.

* Danmark og flere europeiske land har nå stanset bruken av vaksinen på grunn av mistanke om at den kan føre til alvorlige blodpropper. Det er ett dødsfall i Danmark knyttet til saken.

Kilde: Legemiddelverket, AstraZeneca, DPA






Tom Vestreng

Journalist