Akuttsjefen på OUS: – Krevende å skaffe nok intensivsykepleiere

– Når vi snakker om kapasitet snakker vi stort sett om bemanning. Vi har nok senger og maskiner, men det er krevende å skaffe nok intensivsykepleiere, og særlig i helgene. Det er å forenkle det litt å si at vi har god kapasitet. Til vanlig ligger vi opp mot 90 prosent belegg, så det er ikke en stor tilleggskapasitet å ta av i norske sykehus, sier leder for Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus, Øyvind Skraastad.

Det er ikke første gangen han advarer om mangelen på intensivsykepleiere. Senest i begynnelsen av februar var han ute i Dagens Næringsliv og advarte om mangelen på svenske og danske intensivsykepleiere som følge av reiserestriksjonene.

[ Ahus har fylt opp intensivplassene. Slik forbereder de seg på OUS ]

– Vi bruker en uforholdsmessig stor del av den utenlandske arbeidskraften i helgene. Og det har vi mindre av nå, sier han til Dagsavisen.

Det er svært vanskelig å få svenske og danske sykepleiere over til helgejobbing i Norge med dagens reiserestriksjoner. I Sverige må fullvaksinerte sykepleiere sitte i sju dagers karantene når de kommer tilbake. Det går utover deres normale arbeidstid i hjemlandet, og det blir dermed vanskelig å takke ja til helgevakter i Norge.

For å få kabalen til å gå opp må de ansatte jobbe i helger de egentlig skulle hatt fri eller bruke av overtiden sin.

– Det er en ressurskrevende måte å jobbe på. Både for personalet som blir innkalt og får endret vakter på kort varsel, og for ledere som skal styre pasienter og bruk av tilgjengelige ansatte det hele tiden.

[ Koronasituasjonen i 2020 : Sykepleierleder advarer om mangel på personell ]

Sprengt kapasitet på Ahus

Torsdag ble det klart at intensivavdelingen på Ahus var full og trengte avlastning.

Tillitsvalgt for overlegeforeningen på Akershus Universitetssykehus (Ahus), Ståle Clemetsen, kritiserte fredag sykehusledelsen for å ha uttalt at de ikke har kapasitetsproblemer på Ahus.

– Det er lagt planer for pandemien og man har økt antall intensivsenger. Men vi er ikke bemannet for pandemi. Vi har ingen buffer. Det skorter mest på personell. Det er den største mangelen. Siden rett etter sommeren har det vært fullt. Det har vært bemannet opp, men alle har gått helt på grensen av hva de klarer i lang tid. Det er også vanskelig å skaffe vikarer, sier Clemetsen til VG.

Fredag ettermiddag hentet OUS nok en intensiv pasient fra Ahus, og planen var å hente en eller to til i løpet av dagen.

– Vi har under hele pandemien overført pasienter fra Ahus. Vi henter pasienter på grunn av kapasitetsmangel. Ved behov for mer avansert behandling går intensivpasientene i hovedsak til Rikshospitalet, sier Skraastad.

En av mulighet til å avlaste Ahus har vært å overta pasienter med mistenkt eller påvist covid-19 fra deres opptaksområde før de innlegges. Skraastad peker på at det er viktig for sikker og presis styring av øyeblikkelig hjelp av pasienter å opprettholde de etablerte avtaler for hvilket sykehus man tilhører.

– Det er usikkert å lage nye mønstre for pasienter på vei inn i sykehus. Det ville i så fall bety at ambulansetjenesten må sortere hjemme hos pasientene etter antatt diagnose og tilstand. Vi henter koronapasienter på Ahus, og vi beholderintensivpasienter som skulle vært utskrevet til Ahus lenger.

Skraastad peker generelt på at det er krevende å flytte smittepasienter mellom forskjellige sykehus, av hensyn til smittevern og pasientens tilstand, men at dette ikke kommer i veien for et godt samarbeid med Ahus i denne situasjonen.

[ Høyre vil ha koronavurdering på bydelsnivå for skoler i Oslo ]

Trenger flere intensivplasser

– Vi er vant til å styre med relativt små marginer i sykehuset vårt. Vi er landets største avdeling. Vi har ansvar for region og resten av landet. Vi kan skape noe kapasitet ved at vi reduserer noe av den planlagte virksomheten vår. Det er ikke uten konsekvens, men det kan vi leve med i forhold til at vi dekker topper av pandemien, sier Skraastad.

Tidligere i år ble det kjent at norske sykehus har like mange intensivplasser nå som da koronakrisen traff landet i mars. Han er tydelig på at de ønsker seg flere plasser.

– For de nye sykehusene så har vi tenkt at vi skal ligge på 75 prosent belegg. Da blir det færre topper som oppleves som belastende, og lengre tid mellom hver topp. Slik det nå er det krevende for personalet over tid. Vi står overfor vanskelige faglige spørsmål, og det er krevende å jobbe på en intensivavdeling hvor folk svever mellom liv og død. Vi ønsker å skape mest mulig forutsigbarhet for personalet vårt, og gi dem helgefri når de har planlagt det. Mange blir nå pålagt å jobbe mye mer overtid enn det som passer for dem. Men det er strålende folk, flinke folk, og det er bare de som kan det og orker det som blir.

Ahus benytter andre sykehus først

Sykehusdirektøren på Ahus forklarte under en pressekonferanse fredag at dersom et sykehus opplever særlig høy pågang, vil andre sykehus i Helse sør-øst bidra med å ta imot pasienter.

Administrerende direktør i Helse sør-øst RHF, Cathrine M. Lofthus, sier i en pressemelding at det ikke vil være aktuelt for Ahus å gå ytterligere opp i beredskapen før kapasiteten ved andre helseforetak og sykehus er benyttet, ifølge NTB.

– Det gjennomføres faste møter i regi av Oslo universitetssykehus som skal bidra til at den samlede intensivkapasiteten benyttes best mulig og slik at belastningen pandemien gir fordeles på tvers av avdelinger og sykehus, sier viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse sør-øst.

[ «Det er ikke bare mørkt. Det ser lyst ut, bare vi kommer oss gjennom de neste par månedene» ]

Scenarier

Oslo universitetssykehus har forberedt seg på flere ulike scenarioer framover dersom antall innleggelser øker kraftig.

– Dersom det hypotetisk sett skulle blitt overført ti nye pasienter i løpet av helgen, setter vi opp kohorter på Rikshospitalet og Ullevål sykehus. I stedet for at pasientene ligger på hvert sitt isolatrom, blir de plassert i kohorter som gjør at vi kan drive storskala behandling av pasienter med smitterisiko på en god og trygg måte, både for pasientene og våre ansatte. Etablering av slike kohorter har vi god erfaring med, og det kan gjøres ganske raskt, forutsatt tilgjengelig arbeidskraft, sier pressekontakt Anders Bayer til Dagsavisen.

De har også planlagt for ulike grader av økt belastning.

– Ved stor pågang av koronapasienter vil det kunne få betydning for vår øvrige drift. Da kan det bli aktuelt å utsette planlagte operasjoner. Vi måtte rokere litt om på noen planlagte operasjoner i fjor, men det gikk relativt pent for seg.

Sårbar smittesituasjon

Espen Nakstad, assisterende direktør ved Helsedirektoratet, skriver i en e-post til Dagsavisen at intensivavdelingene i de fire helseregionene foreløpig har «god kapasitet samlet sett».

– Likevel er det ikke tvil om at et økende antall innleggelser raskt vil medføre økt behov for intensivbehandling. Da må sykehusene etter hvert legge om driften, og det kan få konsekvenser for alle de pasientgruppene som ikke har covid-19.

Han beskriver dagens smittesituasjon som «sårbar» og viser til at R-tallet for tida er på 1,3. Det vil si at en smittet person i snitt smitter 1,3 andre.

– Vi ser nå at de tiltakene som hittil har vært tilstrekkelige for å holde de «gamle virusvariantene» i sjakk ikke lenger er tilstrekkelige for de nye og mer smittsomme variantene.

Les også: Sp-topp åpner for russisk vaksine i Norge

Vil ikke sende Oslo-pasienter til andre steder i landet

Dagsavisen har også spurt om hvor lang tid det vil ta før covid-19-pasienter fra Oslo må sendes til sykehus andre steder i landet om R-tallet ikke går ned og smittetallene fortsetter å øke kraftig i hovedstaden.

– Dersom det skulle tilkomme en sterk økning, vil det nok også øke på i andre landsdeler. Derfor kan man nok ikke løse problemet bare ved å flytte pasienter. Man må først og fremst legge om driften for å øke intensivkapasiteten, skriver Nakstad.

[ Helsebyråd i Oslo: Ikke aktuelt å prioritere vaksiner på bakgrunn av etnisitet ]