50 fots hjem og bølgeskvulp på dørmatta

Trår du feil på dørmatta til Anne Rygg (46) havner du garantert i det våte element.  For skal du besøke henne der hun bor, må du sette sjøbein, og like at det gynger litt.

Les også: Slik lever Tone i et mikrohus på hjul (+)

Datt til sjøs

Anne har selv erfaring med glatt brygge, og det å å skulle gå ombord en vintermorgen.

– Det var da jeg bodde i båt på Aker Brygge. Jeg sklei og havnet i vannet mellom brygga og båten. På den tiden så fikk alle beskjed om å ha badestigen på båten ute, siden det var så få redningsstiger langs kaia. Utrolig hvor fort klærne sugde til seg vann, og jeg måtte slite litt for å komme opp. Men jeg greide det, våt, kald og litt såret i sjela, sier hun med et smil.

Anne Haabeth Rygg er mest kjent som bystyrepolitiker og gruppeleder for Oslo Høyre, og nestleder i finansutvalget.

Ikke den mest ideelle arbeidsplassen for et 12 timers langt bystyremøte. Da er det kanskje bedre å sitte alene på kontoret i et eller tomt rådhus. Foto: Amanda Iversen Orlich

Frostrøyken ligger kald og guffen over marinaen hvor Anne og ektemannen bor i båt hele året. Båten er pakket inn for vinteren i presenning, men inne er det lunt og hyggelig.

– Vi har lagt Glavamatter oppe på dekk, slik at varmen ikke forsvinner ut i lufta. Seilene har vi tatt ned, og sendt til en seilmaker for gjennomgang.  Vi har også båten på land en liten periode om sommeren for å gå over båt og motor , samt sette på nytt bunnstoff, sier hun.

– En kjedelig tid, for da må vi bo på land. Noe bor på båten selv når den ligger i opplag. Men trår man feil da, er det fort tre meter rett ned i asfalten. Så det er ikke noe for meg, sier båtentusiasten.

Det mangler ikke på komfort, selv om livet tilbringes på 50 fot. Foto: Amanda Iversen Orlich

Selv om vinteren også er trivelig i båt, er somrene best.

– Her er det et meget hyggelig nabolag. Det beste man kan tenke seg, sier hun.

– Om sommeren starter vi ofte dagen med et morgenbad, og de lyse og fine sommerkveldene på brygga er gull verdt, sier skipperen.

Les også: Oslo kommune lar boliger stå tomme i årevis: – Det har tatt for lang tid, innrømmer byråden

–  Men også på vinteren finner naboene på trivelige ting. – Vi damene på brygga bytter på å ha «strikk og drikk» hjemme i båten, sier hun.

Men lengter tilbake til tiden hvor temperaturen er langt mer levelig enn tidlig i februar.

Over 100 i Oslo

På marinaen hvor Anne bor er det rundt 20 båter hvor det bor folk hele året.

– Totalt i Oslo er det vel 100 pluss, sier hun.

For Anne begynte båtlivet og seilerinteressen som svært ung, da hun lærte å seile av sin far.

– Jeg vokste opp på Snarøya, og startet med å seile i en liten Optimistjolle, Solan II, som etter hvert ble til en Askeladd, sier hun.

–  Jeg har alltid elsket å være på sjøen, og for meg er det trist å gå i land, sier hun.

Båtene har stadig vokst i størrelse. For meg var det ikke den vanlige trefotssyken, men åttefotssyken. En mye verre lidelse, ler hun, og sier at 50 fot holder.

– 50 fot er en båt jeg greier å håndtere alene, sier hun.

Les også: 172 utkastelser fra kommunale boliger i året

Siden 2007

Siden 2007 har Anne bodd i båt, og hun traff også mannen sin i seilermiljøet.

– Leiligheten min på Bislett leier jeg nå ut til et hyggelig spansk par. Jeg har beholdt en bod, slik at jeg har et sted å oppbevare klær og andre ting jeg ikke trenger for årstiden, sier hun.

50 fot seilbåt kontra leilighet gir utfordringer på plassen. Og viktigheten å tenke over hva man eier og har bruk for.

– Da jeg flyttet i båt første gang leide jeg meg en salgs bod på Birkelunden. Jeg hadde en gjennomgang av alt jeg hadde, og solgte unna alt jeg mente jeg ikke hadde bruk for. Som rulleskøyter og Discman, sier Anne Haabeth Rygg.

Anne Haabeth Rygg trives på sine 50 fot. Foto: Amanda Iversen Orlich

Komfortabelt

Selv om kvikksølvet har krøpet godt ned i termometeret, er det ingen nød i seilbåten til Anne og mannen

– Vi har vannbåren varme som holder båten var. Et nederlandsk system som går på strøm inntil en viss temperatur før det kobles over på diesel, sier hun.

– Dieselvarmer er en liten hatgreie i båtboermiljøet, og ikke helt stuerent, sier hun lavt, som om ingen skal høre om det.

Les også: Forsker om kommunale boliger: Dette er problemet

Selv om de finnes både dusj, toalett og vaskemaskin i marinaen, så har vi det vi trenger om bord. Vi har to vanntanker med tilsammen 500 liter ferskvann, som holder en god stund. Men vi er bevisst på hva vi bruker, så poteter og pasta koker vi i sjøvann, sier hun.

– Nå har vi fått komposteringstoalett i båten, så det neste blir vel egen kjøkkenhage, ler hun.

Les også: Slik vil regjeringen gjøre det enklere å bygge mikrohus

Skipper

Båten kjøpte de ny fra en norsk forhandler, men  hentet båten på verftet i Biscayabukta, og seilte båten hjem selv.

– Det sparte vi 140.000 kroner på, samt av i fikk oss en fin tur, sier Anne.

Siden båten er akkurat under 15 meter, trenger hun ikke kystskippereksamen.

– Men både mannen min og jeg har det, og mer til vi kan vifte med. Det står ikke på mangelen på kurs og sertifikater sier hun med et smil.

– Vi har begge to jobbet som skippere, og har seilt mange fine turer sammen. Han er konkurranseseiler og mye flinkere enn meg, sier hun.

Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

Klare regler

Om sommeren bruker de båten på sjøen så ofte de kan. Og drømmen er å seile hele norskekysten.

– Vi har en regel, om at det ikke skal ta lenger enn et kvarter fra vi får lyst til å dra på tur, til vi er på sjøen, sier hun.

– Dere er begge skippere. Men hvem er kaptein når dere seiler?

– Vi definerer alltid hvem som har ansvaret før vi drar ut. Når vi er til sjøs er det alltid viktig å være sikker på hvem som tar de endelige avgjørelsene, sier Anne.

– Vi har våre ting som skippere. Jeg er mer planleggeren, og den beste av oss til å legge til i ruskevær. Han er god på å improvisere, og har en balanse jeg bare kan misunne når han går på dekk eller hopper i land, sier skipper Rygg.

– Hva er det beste og verste ved et slikt urbant sjøliv?

– Det beste er hele tiden å være nær naturen. Lykken er å kunne skru av motoren, og alt rundt deg blir stille, sier hun drømmende.

– Det verste er kanskje plassen. Det er ikke rom for de store middagsselskapene ombord. Men vi kan jo sitte på brygga, sier hun og tar seg inn igjen.

Les også: Ap: Vil ha en mer helhetlig boligpolitikk

Egen postadresse

Båtbeboere ble lenge betegnet som bostedsløs i Folkeregisteret. Men kampen for å ha lov og rett til å bo annerledes, er kronet med egen postkasse på bryggekanten.

– Det var faktisk Siv Jensen (Frp) som ryddet opp i dette, sier Høyrepolitikeren med et smil.

– Vi ha lenge hatt en dialog med Folkeregisteret om dette. Grunnen er at brygge plass ble regnet som næringsadresse, og der er det ikke lov til å bo.  Samtidig som myndighetene ønsket å vite hvor vi bodde i tilfelle de skulle ha takt i oss.  Denne regelen førte til at statistikken for «de uten fast bopel», ble unaturlig høy. Etter mye om og men ble det ryddet opp, og nå har vi egen postkasse på brygga, sier avslutter kaptein Rygg.