Reagerer på størst andel små leiligheter i Oslos nybygde indrefilet

Leder av Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll er kritisk til at de bygges så mange små leiligheter i Oslo, og mener det er med på å skape gjennomtrekk og et enda større marked for utleie.

Les også: Slik lever Tone i et mikrohus på hjul (+) 

Kritisk

– En så stor andel små leiligheter skaper ikke varierte og stabile gode nabolag, mener SV. Derfor har SV alltid vært kritiske til ønsket fra utbyggere og fra Høyre i bystyret om å tillate flere små leiligheter, sier hun til Dagsavisen.

Sunniva Holmås Eidsvoll sitter i byutviklingsutvalget i Oslo bystyre.

– Vi frykter at et fremtidig politisk flertall i bystyret vil liberalisere leilightesfordelingsnormen nok en gang og peker på det langsiktige konsekvensene, sier hun, og brukes Clemenskvartalet i Bjørvika som et eksempel.

• I byggetrinnet som nå er lagt ut for salg, er 83 av 87 leiligheter små leiligheter på 39–54 kvadratmeter. Kun tre er fireromsleiligheter.
• I salgstrinn tre i ble det lagt ut 81 leiligheter for salg i januar. Etter én uke var alle solgt for til sammen rundt 450 millioner kroner, skriver E24.
• Siden september er 210 av prosjektets 211 leiligheter er blitt solgt for 1,4 milliarder kroner.
• Det som er igjen er en treroms til 9,8 millioner kroner.
• De første leilighetene i prosjektet har innflytting først om to år.

Les også: Så mange elbiler kan få strøm hvis norske boligblokker får solcelle-tak

Regulering

I et notat til byutviklingsutvalget skriver byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG) at det for 2020 var detaljregulert 1.966 boliger.

Per 14. september 2020 inneholdt reguleringsreserven 27.211 boliger fordelt på 126 planer, hvorav 11.311 boliger i 122 planer er i detaljreguleringsplaner.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

– Det er viktig for byen at alle bygg kan bebos av alle, enten det er barnefamilier eller enslige, gamle eller unge. Det er viktig at Oslo ikke blir en enda mer segregert by, sier SV-representanten.

Hun mener at det bygges for få store leiligheter i sentrum, og at de minste leilighetene er for små.

Fordelingen av ulike størrelser som er forankret i reguleringsplanen fra 2003 ga grønt lys for inntil 70 prosent 2-romsleiligheter i store deler av Bjørvika området. Siden den gang har leilighetsfordelingsnormen blitt endret to ganger (i 2008 og 2013).

– Vi støttet normen da den kom, men da den siste ble revidert i 2013 åpnet den for enda mindre leiligheter, noe vi var imot, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

For utbyggerne er det oftest best butikk å selge mange små, fremfor færre store. Det gir en høyere pris per kvadratmeter.

– Vi har et veldig hett boligmarked i Oslo med høye priser. Vi redd for at mange små leiligheter kjøpes opp av de med mye penger for videre utleie, og ikke av dem som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. Det igjen kan skape dårlige bomiljøer og mye gjennomtrekk, sier hun.

Følger reguleringsplanen

Les også: Bård Folke Fredriksen er boliglagenes forsvarer

Av de leilighetene som er solgt i Clemenskvartalet er 40 fireroms, 78 treroms og 92 toroms. Til en kvadratmeterpris på 115.000 kroner, eller en snittpris per leilighet på sju millioner kroner.

– Det koster å kjøpe i Bjørvika, men så er det da heller ingen menneskerett å bo der, sier boligdirektør hos Oslo S Utvikling AS (OSU, Lars Holm til Dagsavisen.

Boligdirektør hos Oslo S Utvikling AS OSU, Lars Holm. Foto: OSU

Reguleringsplanen, vedtatt av Oslos politikere, setter retningslinjene for hvor store og hvor mange leiligheter av hver type det skal være i nye prosjekter.

– Vi følger reguleringsplanen for Bjørvika, og det er ulike planer for hvert prosjekt, sier Holm.

Når kundene kjøper leilighet i Clemenskvartalet, og i andre prosjekter, må de fylle ut et egenerklæringsskjema, hvor de redegjør for hvordan leiligheten skal benyttes.

– To tredjedeler har svart at de skal bo der selv, sier Holm.

– Ser vi på totalen er sju prosent av leilighetene kjøpt av selskaper. For toroms er tallet ti prosent. Det som er litt spesielt er at i de to første salgstrinnene er 30 prosent av dem som har kjøpt leilighet under 30 år. Dette er ikke hobbyinvestorer, men folk som ønsker å bo der selv, sier han.

God balanse

Leilighetsnormen sier at ingen nybygde leiligheter kan være mindre enn 35 kvadratmeter. Minst 40 prosent av leilighetene må være større enn 80 kvadratmeter, hvorav inntil 20 prosent kan bygges med utleiedel på inntil 20 kvadratmeter.

Normen omfatter kun bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen.

Normen kan fravikes for svært små tomter, ved rehabiliteringer av bevaringsverdig bebyggelse og ved reguleringer av større byutviklingsområder.

Byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG), mener det er en god balanse mellom små og store leiligheter i det som bygges i Oslo i dag, og at det bidrar til å skape gode bomiljøer i hele byen.

Men han frykter at mange av de små leilighetene vil havne på leiemarkedet når de er ferdigstilt.

– Vi frykter det. Vi vet at nær 40 prosent av boliger under 35 kvadratmeter i hovedstaden eies av personer som ikke bor der selv, og det er med på å presse opp prisene. Hvis det bare bygges små leiligheter vil det være en stor sjanse for at disse kjøpes opp av folk som ikke skal bo der selv, fordi mange investerer i de små leilighetene for å leie dem ut, sier Hermstad.

– Et av de største problemene i boligmarkedet i Oslo er at bolig er blitt et spekulasjonsobjekt. Da er det ikke rart at det er vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. De klarer rett og slett ikke å kjøpe på de samme betingelsene som folk som allerede har tjent millioner på den enorme veksten vi har sett i boligmarkedet. Vi ønsker at både barnefamilier og andre skal kunne bo i sentrum og over hele byen. Da kan vi ikke bare bygges små leiligheter. Variert befolkningssammensetning skaper gode og stabile bomiljøer, noe vi også ønsker i sentrum, sier han.

Byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG). Foto: Mimsy Møller

Byrådet jobber for å etablere en tredje boligsektor, slik at flere grupper skal kunne komme inn på boligmarkedet gjennom rimeligere boliger. De jobber med en pilot for etablererboliger der leie til eie og eventuelt startlån kan være en del av konseptet.

– Vi skulle gjerne stilt krav til at en viss andel av boligene kunne settes av til tredje boligsektor, men det har vi ikke anledning til i dagens regelverk. Inntil vi får til en lovendring der vi kan kreve en andel rimeligere boliger gjennom reguleringsbestemmelser, så ønsker vi samfunnsbevisste utbyggere som for eksempel OBOS Deleie og OBOS bostart, sier Hermstad.