«Funkygine»: – Jeg er inne i en periode av gradvis forfall

«Hva er dette for et innlegg?». Slik starter treningsguru og en av Norges største influensere; Jørgine Massa Vasstrand, eller «Funkygine» som hun gjerne kalles, en av ukeoppdateringene på hennes egen blogg. Temaet er det snikende forfallet under den andre runden av koronaens «never ending» lockdown.

Ikke bare opplever Funkygine at hun har mistet noe av tidsperspektivet i hverdagen. Den disiplinerte atleten konstaterer: «Jeg er inne i en periode av gradvis forfall. Så gradvis at det har sneket seg inn på meg uten at jeg merket det. Før nå da.»

Videre skriver hun:

«Det begynte med at jeg plutselig innså at jeg vasker mye mindre klær enn vanlig. Jeg måtte innrømme overfor meg selv at årsaken er at både Morten og jeg skifter svært sjelden for tida. Hvor lenge hadde jeg egentlig gått i den grå ullundertrøya, den blå stillongsen, de hvite ullsokkene og den svarte Swixbuksa? Vel, svaret er at det aner jeg ikke, men det skremmende er at jeg rett og slett ikke kan huske sist jeg hadde på meg noe annet.»

«Jeg kunne heller ikke huske sist jeg dusjet. Personlig hygiene har med andre ord fått en helt ny betydning» skriver Fynkygine, som har samtykket til vår gjengivelse av innhold fra bloggen.

Noen snakker om korona-fatigue – en slags tilstand av utmattelse og tiltaksløshet som siger ned over vanlige folks gjennomsnittshverdag. Hjernen virker rett og slett ikke helt påskrudd.

Les portrett: «Hvordan går det?» Det er et spørsmål Ellen Arnstad ikke har kunnet svare ærlig på i 20 år (+)

Hva skjedde med pågangsmotet og det framoverlente initiativet fra i våres?

Flere ting, ifølge Steinar Westin, lege og professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim.

Foto: NTNU

Hverdagsvariasjon

– Kall det gjerne en slags hjernetåke eller tiltakstrøtthet i mangel på impulser og menneskelig kontakt, sier Steinar Westin, som forteller at vi mennesker er helt avhengig av stimuli for å trives, i likhet med mange andre dyrearter.

– Menneskelig aktivitet er avhengig av variasjon, menneskelig kontakt og inspirasjon i samvær med andre. Når vi mister den viktige hverdagsvariasjonen i tilværelsen vår oppleves dagene fort som lange, monotone og ganske grå.

[ Les portrettet med Funkygine her (+) ]

– Vi er flokkdyr. Det å bli fratatt muligheten til å være en del av flokken har sin pris, sier professor Steinar Westin.

Han mener noe av det vanlige folk nå kjenner på trolig kan sammenlignes med det mennesker som sitter i fengsel opplever.

– Det er ikke en dårlig sammenligning og har å gjøre med de samme mekanismene, sier NTNU-professor Westin.

– Syt litt mindre

Han mener samtidig at den privilegerte tilværelsen de fleste av oss er vant til å ha i et av verdens rikeste land, antakelig er en ulempe for oss nå.

– Jeg vil si vi mangler erfart ubehag i møte med koronatilværelsen. Det gjør det vanskeligere for oss å sette ting i perspektiv og akseptere virkeligheten slik den er. Ekstremt mange har det mye verre enn oss, understreker professor Steinar Westin og legger til:

– Jeg mener faktisk at mange av oss bør slutte å syte.

Sverre Urnes Johnson er førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Modum Bad som behandler psykiske lidelser.

Sammen med Omid Ebrahimi og Asle Hoffart har han siden starten av pandemien forsket på hvordan befolkningen i Norge håndterer situasjonen ved å følge 10.000 respondenter over tid.

Personene er kartlagt ettersom de nasjonale tiltakene er strammet inn, sluppet opp og strammet ytterligere inn igjen – nå sist i januar 2021.

– Generelt var det to til tre ganger så mange som slet med angst og depresjonssymptomer våren 2020 sammenlignet med før pandemien. Selv om våre analyser ikke er ferdig forventer vi at kurven vil følge svingningene i myndighetenes tiltak. Når myndighetene endrer tiltak for å håndtere pandemien påvirkes den psykiske folkehelsen, sier Sverre Urnes Johnson til Dagsavisen.

– Kan gruble oss syke

Ifølge forskerne hadde 31 prosent av respondentene vesentlige symptomer på depresjon – og noe færre, 28 prosent, angst- og fryktsymptomer som ofte henger sammen med en krisetankegang der bekymring er kjerneaktiviteten; «hva hvis».

Vanligvis ligger denne andelen i befolkningen på rundt ti prosent.

– Vi opplever mindre av det som gir oss glede og avbrudd, og får mer tid til å tenke og gruble. Grubling er nært knyttet til depresjon og triste og negative følelser. Vi kan gruble oss triste og komme inn i en selvforsterkende negativ spiral, bekrefter forsker Sverre Urnes Johnson.

I motsetning til professor Steinar Westin synes han ikke det har noe for seg å betegne seg selv som sutrete.

Se noe på TV?: De beste seriene på Netflix

– Det vi kjenner på er ikke unormalt. Tvert om. Vi befinner oss i en unntakssituasjon, sier Johnson, som mener det viktigste er hvordan vi forholder oss til den virkeligheten vi står midt oppe i.

Mens det i starten av pandemien var artig å ta videomøte i pysjen for dem som satt på hjemmekontor, er det slappe regimet alt annet enn bra for oss i lengden.

– Når de vanlige rutinene våre er borte, er det ekstremt viktig at vi lager oss nye, forklarer psykologen.

Det å dusje, ta på seg rene klær og gå ut en tur hver eneste dag, er kanskje ikke like lystbetont som før – men ekstremt bra for psyken vår på sikt.

– Hvis du ikke gjør det fordi du har lyst, skal du gjøre det fordi det er bra for deg.

– Skaper vi en ny struktur i tilværelsen vil også de negative følelsene vi eventuelt kjenner på kunne endre seg til det bedre. Istedenfor å tenke på at ingenting kjennes like morsomt og lystbetont ut som før, er det smart å berømme seg selv for det man har gjort bra i løpet av dagen. For eksempel; i dag har jeg klart å jobbe noen timer og gå tur selv om jeg har det kjipt, forklarer førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson.

Foto: UiO

– Var ikke forberedt

Professor i sosialmedisin Steinar Westin mener uvissheten rundt pandemiens varighet, vaksinering og faren for nye smittebølger kom brått på etter jul.

– Vi var nok ikke helt forberedt på den skuffelsen som møtte oss i 2021, sier Steinar Westin.

– Har du et godt råd for at vi skal kjenne oss litt bedre?

– Vi er jo ganske tynt befolket i dette landet. Vi kan fortsatt være utendørs uten at det er trangt om plassen. Flere burde klemme på trærne nå om dagen.