Nyheter

Astrup svarer om bostøtte: – Det er kommunene som har hovedansvaret

Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener at det blir feil av byråd Rina Mariann Hansen (Ap) å rette bostøtte-skytset mot han selv og regjeringen.

– Jeg stusser over at byråd Rina Mariann Hansen velger å rette skytset mot regjeringen og meg. Saken handler om Oslo kommunes bostøtteordning. Den må byråden selv svare for, skriver Astrup i en e-post til Dagsavisen.

Mister støtte

I tirsdagens avis fortalte Dagsavisen om uføretrygdede Erik Knudsen som mister bostøtten fordi trygden er blitt for høy. Alternativet er å miste leiligheten, eller søke om sosialhjelp fra måned til måned.

Noe han er lite lysten til.

Statsråd Astrup er klar på at bostøtte er en prioritert oppgave for regjeringen.

– Den statlige bostøtten, som jeg har ansvaret for, har vært høyt prioritert i de senere år. Det er den også i 2021. I år har vi økt boutgiftstakene for alle husholdninger. Tiltakene innebærer at enslige vil kunne få opptil 4.000 kroner mer i bostøtte per år, og at barnefamilier og andre større husstander vil kunne få inntil 2.500 kroner mer per år. Av dem som i dag får bostøtte, kommer økningen 42.000 enslige og 19.000 større husstander til gode, skriver statsråden videre.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

Pekte på regjeringen

Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) svarte i gårsdagens Dagsavisen på problemstillingen til Knudsen.

Hun har også i flere kronikker Dagsavisen kritisert Astrup for dårlige statlige bostøtteordninger.

«Regjeringen må i større grad legge på bordet virkemidler som møter de reelle behovene. Hvis noen skulle være i tvil, statlig bostøtte treffer ikke godt nok i storbyene. Denne strategien er ikke egnet til å skaffe flere av dem som trenger det mest en trygg og god bolig», skrev hun blant annet i en kronikk i Dagsavisen 23. desember i fjor.

Hun fulgte opp i en ny kronikk 12. januar i år.

Les også: Hvem har Oslo plass til, egentlig?

«Når Astrup i en debatt om sosial boligpolitikk velger å legge vekt på hvor vellykket norsk boligpolitikk er viser det en arrogant holdning overfor alle som står utenfor boligmarkedet. Det vi trenger er handlekraft og vilje til å tilpasse ordninger for dem som ikke har et trygt hjem».

Fikk du med deg denne? 172 utkastelser fra kommunale boliger i året

Ekspertgruppe

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan den statlige bostøtten kan gjøres enda bedre.

– Her vil gruppen også se på samspillet med kommunale bostøtteordninger. Jeg vil understreke at det er kommunene som har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. De siste årene har flere økonomiske ordninger blitt innlemmet i kommunenes frie inntekter. Dette gir kommunene et større handlingsrom til å møte den enkelte brukers behov og prioritere ut fra lokale forhold, sier statsråd Nikolai Astrup.

– For å klargjøre kommunenes ansvar ytterligere har regjeringen nettopp sendt på høring et forslag om en ny lov som klargjør kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Et klarere regelverk vil kunne bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp. Lovforslaget skal også bidra til en mer likeverdig tjenesteyting i kommunene, slik at innbyggerne kan forvente et noenlunde likt nivå på den hjelpen som tilbys, uavhengig av oppholdskommune, skriver han avslutningsvis.

Forskjellsmaskin

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen synes det er vel og bra at regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på hvordan den statlige bostøtte kan bedres, og statsråden må slutte å feilinformere og skylde på andre. Bostøtte er en statlig oppgave og den er kraftig svekket av Erna og co.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Foto: Siri Øverland Eriksen.

– I 2011 var det 155.410 som fikk bostøtte og summen var 3,2 milliarder. I 2020 på Husbankens kalkulator svarer de at det vil være 121.782 som får og de får 3,1 milliarder, sier Karin Andersen.

Hun er leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

– Tallene viser at det er 30.000 færre enn i 2011 som få bostøtte. Da kunne man tenke seg at dette har skjedd på grunn av at boutgiftene har gått ned. Men det er ikke tilfelle. Inntektene til de som tjener minst er blitt redusert, samtidig som boutgiftene har gått opp. Det er nok riktig som Astrup sier at noen har fått mer i bostøtte i kroner og øre, men man må se på hele regnestykket. Og da kommer mange negativt ut av det. I et brev fra kommunalministeren datert 1. 12.2020 går det tydelig fram av de bevilges mindre i nominelle kroner til ordningen i nå enn i 2013. På denne tiden har gjennomsnittlig boutgift pr. måned økt med kroner 1733, inntekten gått ned med 487 kroner, mens bostøtten kun har økt med gjennomsnittlig 586 kroner. Det betyr at for en gjennomsnitts bostøttemottaker er summen 1634 kroner i minus. Det er helt uriktig at Regjeringen forsøker å framstille dette som en bedring, sier Andersen.

Boligmarkedet i Norge er en forskjellsmaskin av en annen verden, hvor de som eier kommer godt ut av det.

– Er man inne i boligmarkedet har man mange fordeler, som det å kunne trekke fra rentene på skatten. Her subsidierer staten boligeierne med 30 milliarder kroner i året. Denne muligheten har ikke de som leier. Og det å kunne eie sin egen bolig er den beste måten å spare på, sier Andersen til Dagsavisen.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

SV-representanten mener at bostøtten må opp på et mye høyere nivå.

– Bostøtta må kraftig opp og vi må få tilbake en sosial boligpolitikk, og bedre tilskudd og bostøtte så kan eie egen bolig. Vi må se på nye modeller for å få folk fra leie til eie. Dette må til i samarbeid med stat, kommune og boligbyggelagene. Og det må endringer til i Plan og bygningsloven, slik at kommune kan pålegge boligutbyggeren at en viss an del av nye bygg skal være sosial boligbygging. Det er ekstremt mye tryggere og lønnsomt å eie sitt eget, sier Karin Andersen.