Nyheter

Koronapandemien ga langt flere på arbeidsavklaringspenger

Nesten 10.000 flere gikk på arbeidsavklaringspenger i desember i fjor enn samme måned året før. Pandemien er årsaken til den sterke økningen.

Ved utgangen av året mottok 124.500 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Det utgjør 3,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder.

Koronasmitten er hovedforklaringen på den sterke økningen, ifølge Nav. Da pandemien traff landet, ble det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år. Det førte til at flere ble stående i ordningen.

– Samtidig har en kraftig økning i arbeidsledigheten bidratt til at flere startet å motta AAP i 2020. Vi venter at denne utviklingen vil fortsette, og at antall AAP-mottakere vil øke også noe ut i 2021, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Les også: Lars har vært ufør i 20 år – får ikke uføretrygd

Flest i 50-årene

I desember sto 9.600 flere på AAP enn i desember året før. Økningen var på 4.400 personer fra tredje til fjerde kvartal.

Det er folk i 30-årene som står for den største økningen. Antallet økte med nesten 2.500 personer i fjor.

Folk i 50-årene er imidlertid gruppen med flest mottakere (29.300 personer). Det er også den gruppen med høyest andel av befolkningen på AAP.

Psykiske lidelser er fortsatt den vanligste bakgrunnen for å være i ordningen. Denne gruppen har også økt betraktelig i løpet av fjoråret med nesten 4.200 nye mottakere.

Størst relativ økning var det imidlertid for personer med muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i nervesystemet. Økningen har vært spesielt stor for aldersgruppen over 30 år. Det er også en svak tendens til en større økning blant menn.

Personer med muskel- og skjelettlidelser har en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn mange andre diagnosegrupper og kan dermed i større grad påvirkes av svingninger i ledigheten, skriver Nav.

Les også: Fra nyttår svir det mer å si opp jobben selv: Du må vente fire og en halv måned på dagpenger

Ikke kun korona

Et strammere arbeidsmarked generelt har også medvirket til at flere begynner på AAP, viser oppsummeringen.

– At flere nå kommer tilbake etter endt karensperiode, har også bidratt til denne trenden, og økningen kan derfor ikke tilskrives koronapandemien alene, skriver Nav.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.