Nyheter

Industristrøk ved byens port

For 100 år sida var Rodeløkka fylt av verksteder og fabrikker. Her er et lite utvalg av dem.

1 av 2

Helt fra midten av 1800-tallet ble det drevet næringsvirksomhet i forstaden Rodeløkka. Til å begynne med dreide det seg i hovedsak om små handels- og håndverksvirksomheter. Noen smeder skal ha hatt utstillingsvinduer hvor de viste fram produktene sine – låser og dørhåndtak. Forstaden tiltrakk seg også kjøpmenn som starta melkebutikker, «fødevarebutikker», kolonialer og bakerier.

Les også: Derfor er dette vinduet mot Sofienbergparken formet som et nøkkelhull

Øverst på Rodeløkka lå det flere vognmannsstaller, familiedrevne slakterier og små gårdsbruk. I en hovedfagsoppgave fra 1980-tallet fortelles det blant annet om Grise-Lisa som hadde grisefarm øverst i Fjellgata og lot grisene gå løse på haugen. I samme gate dreiv en annen familie en gård med fire kyr, to sauer og seksten høner, helt fram til 1917.

Saken fortsetter under bildet.

Ved Christiania Baand- og Lidsefabrik ble det produsert belter, bukseseler, skolisser, strømpebånd, hestetømmer, sytråd, gummibånd, rayon- og bomullsbånd, gummistrikk og tekniske bånd til industrien. Bildet er fra 1947. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Ved den seinere Carl Berners plass, der Ringen kino ble oppført, lå det lenge et fjøs som unga i nærområdet gikk til for å kjøpe melk i spann. Det var gjerne kvinnene som sørga for husdyrstellet eller sto i butikkene, mens mannen kanskje dreiv et lite verksted i bakgården eller jobba på en av de store bedriftene i nærheten.

Les også: Slik fikk trehuskvartalene på Rodeløkka evig liv

På Mellom Dælenengas grunn i Trondheimsveien 100 etablerte «gartner Nilsen» et blomstergartneri på midten av 1870-tallet. På området som vendte mot nåværende Dælenenga idrettsplass, ble det bygd murgårder både til boliger og industri.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I 1915 hadde Rodeløkka mange små fabrikker og hele seks fabrikker som bøy på over hundre arbeidsplasser hver seg. Freia sjokoladefabrikk var den største med 518 ansatte. Nærings- og nytelsesindustrien var dessuten representert ved Bergene sjokoladefabrikk og Julius Haugens tobakksfabrikk. I tillegg var det også beklednings- og tungindustri.

Saken fortsetter under bildet.

Christiania Baand- og Lidsefabrik holdt til i Gøteborggata 8 fra 1893 til 1975 og sysselsatte på det meste over 300 arbeidere. I 1974 flytta fabrikken til Halden, og de gamle lokalene ble brukt til blant annet dansestudio før de ble delvis revet og omgjort til boliger. Foto: Oslo Bymuseum

Her er bilder av et utvalgt knippe bedrifter. I tillegg kom blant andret Den Norske Naglefabrik i Malmøgata, Rodeløkkens maskinverksted og jernstøperi i Marstrandgata – der Black Box er nå, Rodeløkkens Stanse & Mekaniske Verksted i Snippen, og N. Jakobsens Elektriske verksted i Gøteborggata.

Les også:

Kilder: industrimuseum.no, rodelokkavel.no, Rehabiliter hele Rodeløkka. Innstilling fra Rodeløkka Leieboerforening juni 1974, oslobyleksikon.no, snl.no, lokalhistoriewiki.no, wikipedia.no, St. Hallvard, Byminner, Arntzen og Overn: En bok om Grünerløkken, Rodeløkken og Sagene, Martinsen: Rodeløkka. En forstad og en bydel (1860-1930)