Nyheter

Hva i huleste var det som skjedde på Oslo-himmelen i dag?

En krystallklar ring rundt sola, med ekstra soler på hver side? Jo da, det er helt normalt.

Hvis du for eksempel befant deg i Groruddalen på Oslos østkant tidlig på ettermiddagen den femte januar i det herrens år 2021, og til alt overmål kasta et blikk opp på himmelen, så kunne du se noe rart og vakkert.

Sola var nemlig ikke aleine! To sol-liknende greier til hang på himmelen på hver side av sola. Og om du så ekstra nøye kunne du se at sola hadde en diger ring rundt seg av mørke, og så var det lysere uttafor ringen. Hvor altså de to ekstra solene var, midt på den klare vinterhimmelen.

LES OGSÅ: Nå angriper disse fluene i flokk

Hva i all verden?

– Jeg spratt rett opp og lurte på hva i all verden det kunne være for noe, sier Elisabeth Thistel, en av dem som befant seg akkurat i Groruddalen, akkurat på riktig tidspunkt.

– Vi skjønte jo at det ikke var en regnbue. Men det var jo veldig stilig, sier hun.

For et utrent øye kunne det se ut som om jorda hadde fått et par ekstra soler, eller at vi var i ferd med å bli invadert av romvesener eller noe annet ekstraordinært. Men etter en kjapp kontrolltelefon til ekspertisen viste det seg at fullt så spennende var det ikke.

– Det kalles bisoler. Det kommer av at det er iskrystaller oppe i atmosfæren, og dukker gjerne opp når det er litt kaldt, forklarer en litt mindre imponert statsmeterolog Siri Wiberg på Meterologisk institutt.

Må være 40 minus

– Sollyset brytes gjennom disse krystallene og lyset sendes ut i forskjellige vinkler i forhold til størrelsen på disse krystallene, forteller hun.

Oslo  20190109.
Meteorolog Siri Wiberg jobber i Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.
Foto: Tore Meek / NTB

Siri Wiberg hos Meterologisk Institutt. Foto: Tore Meek/NTB

Sollyset brytes i 22 grader og skaper inntrykket av at sola er inne i en diger ball. Det må være minst førti minusgrader i atmosfæren for at fenomenet skal synes. Og på Wikipedia kan vi lese at det hele gjerne kalles en solhund.

– Er dette den kalde broren til regnbuen?

– Ja, det kan du godt si. I regnbuen brytes lyset gjennom vanndråper, mens her er det i iskrystaller. Så det er jo beslektet.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Men drømmen om at vi har sett noe unikt og sensasjonelt, den er det bare å droppe med en gang, dessverre.

– Det er ikke veldig uvanlig. Jeg har sett det flere ganger, men ikke hver uke. Kanskje et par ganger i året, antyder statsmeterolog Wiberg.

– Men ingenting tyder på at vi blir invadert av romvesener?

– Jeg trooor ikke det, men man skal aldri være veldig bastant i mitt yrke, sier Wiberg. Mens hun kanskje flirer bittelitt.

LES OGSÅ: Når fisken får herpes - Alt du (virkelig) ikke har turt å spørre en karpe-ekspert om

Se opp! 

– Det var vel ikke så veldig mye annet enn at det var flott og fint. Naturfag er ikke min sterkeste side, sier Elisabeth Thistel.

Men før vi legger solballen helt død: Jeg kan ikke huske å ha sett dette før i hele mitt liv. Det kan da ikke være såååå vanlig, statsmeterolog Wiberg?

– Du får begynne å se mer opp, da vet du.

Greit. Hvis du i stedet vil lese mer om dette greiene, anbefales websida Atmospheric Optics.

LES OGSÅ: Glassmanet-året reiser det store spørsmålet: Kan man spise manet? 

Mer fra Dagsavisen