Nyheter

Et av vinterens høydepunkter

Juletrefestene kom på moten fra 1890-tallet, med noen runder rundt juletreet, kanskje noen juleleker og til sist en godtepose med frukt, en liten ting og sjokolade i.

En runde eller to hørte med på juletrefest. Frelsesarmeens juletrefest i 1903. Foto: Wilse, Anders B. Oslo Museum

Av Johanne Bergkvist

Den første kjente juletrefesten for barn ble holdt i 1868. Eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen ville slå et slag for den moderne oppfinnelsen juletreet. Han inviterte til barnefest i maleren Adolf Tidemanns atelier som var en stor låve på Hegdehaugen. Skuespillere fra Christiania Theater kom og spilte i tablåer fra eventyrene.

Juletrefester ble populære fra 1890-åra og ble arrangert av en rekke av byens foreninger og lag. Her er barna fra Frimurerordenens juletrefest i 1935 samlet foran juletreet. Foto:  Wilse, Anders B. Oslo Museum

Juletrefester ble populære fra 1890-åra og ble arrangert av en rekke av byens foreninger og lag. Her er barna fra Frimurerordenens juletrefest i 1935 samlet foran juletreet. Foto: Wilse, Anders B. Oslo Museum

Festens høydepunkt var juletreet – en stor gran pyntet med vatt, stjerner, fargete kuler av glass og metall og ikke minst lys. Halvparten av barna var fra fattigslige hjem i området rundt Hegdehaugen, Bolteløkka og Briskeby. For mange var det første gang de så et juletre.

Overfloden vi forbinder med jul i dag var forbeholdt for de få og mange av de tidlige juletrefestene var med mat og pakker til fattige barn. Oslo Indremisjon holdt juletrefester for trengende barn fra 1890. I desember 1901 startet Frelsesarmeen sin innsamling i julekrybber til 400 familier i Kristiania som skulle få mat og klær til jul. Indremisjonen delte samtidig ut tusen pakker med klær, mat og skotøy til lange køer utenfor Calmeyergatens Misjonshus.

Fagforeningene var tidlig ute med å arrangere juletrefester for medlemmenes barn. Langbord med barn som spiser boller og brus hos Oslo stein-, jord- og sementarbeideres forening i januar 1971. Foto: Ørnelund, Leif Oslo Museum

Fagforeningene var tidlig ute med å arrangere juletrefester for medlemmenes barn. Langbord med barn som spiser boller og brus hos Oslo stein-, jord- og sementarbeideres forening i januar 1971. Foto: Ørnelund, Leif Oslo Museum

Arbeidsgivere holdt fester for ansattes barn, og fagforeningene holdt juletrefester for medlemmenes barn. En av de første var Malersvennenes forening som holdt juletrefest 7. januar 1897. Festen var i Felleslokalet på Ankertorget. Det ble servert kaffe og julekaker. Medlemmenes barn kom gratis inn, mens damer betalte tjue øre og herrer tretti. Påmeldingslister ble lagt ut hos Montelius på Ankertorget, Café Central og Østre Arbeidersamfunn. Samme året holdt Murarbeidernes Forening stor juletrefest med «Punchebolle» for medlemmer med familie søndag 3. januar. Påmeldingsliste ble lagt ut hos kassereren på Hammersborg Torg.

«Velkommen til Løkka». Juletrefest i Grünerløkka Folkets Hus i Schleppegrells gate 32 på 1930-tallet. Foto: Wilhelm Råger, Oslo Museum

«Velkommen til Løkka». Juletrefest i Grünerløkka Folkets Hus i Schleppegrells gate 32 på 1930-tallet. Foto: Wilhelm Råger, Oslo Museum

Juletrefestene rundt 1900 var ikke lagt til noen fast tid. De kunne være del av førjulsfeiringa eller ble avholdt i romjula eller nyttårshelga. Senere ble juletrefestene holdt i januar for å «rydde jula ut». Disse vinterfestene var store og strålende hendelser i mange Kristianiabarns liv, slik en eldre kvinner fortalte om søndagsskolens juletrefest:

«Juletrefestene der gledet vi oss til lange tider i forveien, vi fikk så mye julekake vi ville, og kaffe eller kakao. Posene som ble delt ut inneholdt karameller, nøtter og en pakke kjeks. Natten før vi skulle på festen lå vi med papilotter for å få fine krøller til festen. Det var litt plagsomt, men hva gjør en ikke for skjønnheten!

Juletrefest Foreningen Oslo 1946.
Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum

Juletrefest Foreningen Oslo 1946. Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum

Fra 12års alderen og et par år fremover var jeg med i en barnelosje som het Bjørnstjerne Bjørnson … Der hadde vi også juletrefest med bevertning og poser. Vi var på en juletrefest til, det var i Salem i Sannergaten. Der fikk vi ikke poser, men kaffe og julekake. Alle som ville kunne komme der.

Dette var vinterens høydepunkter, ellers var det lite private juletrefester, de fleste der vi bodde hadde bare stue og kjøkken, så det kunne ikke bli noen gang rundt juletreet, i tilfelle måtte vi flytte ut møblene».

Også voksne kunne bli invitert til juletrefest. I 1912 arrangerte Frelsesarmeens to nattherberger for menn i Urtegata juletrefest for 250 menn med sjokolade, kaffe, julekake, epler og appelsiner – og andakt. 7. januar 1918 holdt Kristiania Bestillingsmænds sangforening en livlig juletrefest i Studenterlunden.

Dyrtid og rasjonering i årene etter første verdenskrig la en demper på fråtsingen: «Den strenge rationering umuliggjorde anskaffelsen av de traditionelle poser til barna. Til gjengæld var der sørget for rigelig underholdning. Teaterchef Eldegard læste op morsomme historier, en del damer og herrer fra Bondeungdomslaget danset norske folkedanse. Dessuten var det optog, sang og dans. Deltagerne var enige om, trods alt, hadde moret sig rigtig godt».