Av Johan Falnes
Torsdag er det ventet at Stortinget vil stemme for å be Høyesterett vurdere spørsmålet om norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke.
Det blir i så fall første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds.
Men saken er spesiell.
I jernbanepakken gjøres det nemlig unntak fra den såkalte topilarstrukturen i EØS-avtalen. I stedet for at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein får sitt eget kontrollsystem gjennom Esa og Efta-domstolen, legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få makt til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.
Dermed overføres myndighet til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.
Les også: Hareide forsvarer at makt over norsk jernbane overføres til et byrå der Norge ikke har stemmerett
En uvanlig advarsel
Etter det NTB kjenner til, møtes unntaket med skepsis innad i EØS-tilsynet Esa.
Utad er overvåkingsorganet forsiktig i sine uttalelser. Men under Eftas ministermøte i høst kom Esa-president Bente Angell-Hansen med en uvanlig advarsel.
– Vi har sett at byråene ikke bare er kommet for å bli, men blir stadig viktigere. Vi mener tida er moden for å se at det tjener EØS-Efta-pilaren godt i denne utviklingen å holde seg til topilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik, sa Angell-Hansen.
De tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein vinner på at de to institusjonene under Efta-pilaren er «sterke og solide», fastholdt hun.
– Når en énpilarløsning er utfallet, tærer det på muligheten til å bringe en sak for EFTA-domstolen, sa Angell-Hansen.
Les også: Christine (28) er T-bane-fører: – Hvorfor skal jeg stå i en klesbutikk, når det er mye mer jobb for mindre lønn? (+)
Alternativ løsning
Esa ønsker ikke å blande seg inn i den politiske behandlingen av jernbanepakken i Norge.
Men etter det NTB kjenner til, fins det en oppfatning innad i Esa om at avviket fra topilarstrukturen er unødvendig. Det skal i teorien være fullt mulig å finne en løsning der formell beslutningsmyndighet blir liggende hos Esa, med Efta-domstolen som ankeinstans.
Alternativet det vises til, er løsningen som er valgt for de tre finansbyråene i EU og energibyrået Acer.
Der er EU-byråene fratatt muligheten til å treffe beslutninger direkte mot Norge. I stedet fattes beslutningene formelt av Esa, men da basert på utkast fra EU-byråene.
En slik løsning betyr også at Efta-domstolen bevares som ankeinstans.
Spørsmål om fagkompetanse
Det jernbanepakken konkret legger opp til, er at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.
Samferdselsdepartementets holdning har vært at det vil være vanskelig og uhensiktsmessig å bygge opp kompetanse i Esa til å løse slike oppgaver.
Men ifølge NTBs kilder i Brussel er det ikke slik at overvåkingsorganet må bygge opp et eget fagmiljø på jernbanetekniske spørsmål for å kunne overta den formelle beslutningsmyndigheten i saker som gjelder Norge.
I stedet kan ERA stå for de faglige vurderingene.
Esas oppgave blir å gjøre en totalvurdering, i tett dialog med både ERA og medlemslandene.
Få eksempler
Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende unntak fra topilarstrukturen som det regjeringen nå har godtatt i jernbanepakken.
Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).
Samferdselsdepartementets vurdering har vært at myndighetsoverføringen til EU i fjerde jernbanepakke er «lite inngripende».