20 beboere kjemper en kamp mot byrådet

I 2016 mistet beboerne i Maridalsveien 128 muligheten til å kjøpe leiligheten sin på forkjøpsrett. Tre år senere vedtok bystyret å inkludere disse beboerne i et såkalt leie til eie-prosjekt i bydel Sagene. Men fortsatt venter de rundt 20 beboere på at byrådet skal følge opp bystyrevedtaket.  Byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) kjenner imidlertid seg ikke igjen i kritikken .

«De fikk mulighet til å kjøpe hele bygården på kommunal forkjøpsrett, som er nedskrevet i en lov fra 1977 som gir beboerne mulighet til å bli eier av egen bolig. For at forkjøpsretten kan benyttes må beboerne stille med økonomisk garanti for eiendomsoverdragelsen», opplyser byrådsavdelingen for byutvikling til Dagsavisen.

Bankgaranti

Les også: Vil la leiere få eie

Beboerne ble bedt om å stille en bankgaranti på 199 millioner kroner, men gården ble kjøpt av eiendomsselskapet Heimstaden/Fredensborg.

Hanne Kjerstin Bustnes representerer de rundt 20 beboerne i Maridalsveien 128.

– Vedtaket fra bystyret februar 2020 sier at vi skal bli en del av en pilot for leie-til-eie dersom leie-til-eie blir vedtatt politikk i Oslo. Vi har nå ventet siden mai måned for å høre hvilke ulike forslag byrådet hadde kommet frem til. Det er lang tid når man lever i en uforutsigbarhet slik vi gjør. For femte gang må vi gå inn i julefeiringen i uvisshet, sier hun.

Saken var opp under budsjettbehandlingen i bystyret forrige onsdag.

Da foreslo byrådspartiene dette:

«Vi viser til vedtak gjort i bystyret om beboerne i Maridalsveien 128. Byrådet bes komme til bystyret med en tilbakemelding på hvordan vedtaket er fulgt opp. Tilbakemeldingen bes gitt innen 1. februar 2021. Byrådet bes vurdere om de beboerne som fremdeles bor i Maridalsveien 128 skal inkluderes i en pilot for leie-til-eie.»

Men dette forslaget falt til fordel for forslaget fra H, Rødt og V.

«Vi viser til vedtak gjort i bystyret om beboerne i Maridalsveien 128. Byrådet bes komme til bystyret med en tilbakemelding på hvordan vedtaket er fulgt opp. Bystyret vil at de om lag 20 forkjøpsberettigede beboerne som fremdeles bor i Maridalsveien 128, skal få tilbud om å inkluderes i en pilot for leie til eie i bydel Sagene. Tilbakemeldingen bes gitt innen 1. februar 2021.»

– Dette har nå snudd seg fra en kamp mot Heimstaden/Fredensborg til en kamp mot byrådet, sier Bustnes til Dagsavisen.

– Heimstaden har gitt oss tid, og sagt at de ikke vil øke husleien før det har kommet en annen løsning, noe som fort kan ta et par år. Men blir det fortsatt en leiegård vil husleien skrus opp ti et nivå ingen  av beboerne har råd til, sier hun.

På et møte 27. oktober med Oslo kommune foreslo beboergruppen følgende:

• Undersøke med Heimstaden om de er villige til å gi fra seg gården.
• 80 kommunale leiligheter står ledige i Mor Gohjertas vei. Disse kan gjøres til en pilot.
• Kommunen inngår samarbeid med Obos eller andre private aktører for å få til en pilot.

– Alle forslagene våre ble avfeid i møtet grunnet for store kostnader eller på bakgrunn av likebehandlingsprinsippet. Ingen ydmykhet eller erkjennelse av å ha sviktet oss i 2016 eller vilje til å handle eller se på denne gruppen som en ressurs inn i arbeidet med en pilot. Deres løsninger var å bli boende her som leietakere, søke kommunale leiligheter eller startlån, sier Hanne Kjerstin Bustnes.

Maktarroganse

Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

– I de møtene vi har med kommunen og bydelen møter vi bare en maktarroganse og nedlatende tone.  Det er ingen vilje til å forhandle, sier hun.

– Forkjøpsretten i leiegårdsloven er ment å tilrettelegge for at vanlige folk skal ha mulighet til å kjøpe egen bolig i møte med eiendomsinvestorenes store økonomiske muskler. Den gjeldene praksis i Oslo kommune i forbindelse med sikkerhetsstillelse er derfor etter vårt og vår advokats syn, et sterkt kritikkverdig skjønn. Garantikravet umuliggjorde forkjøp, og innebærer de facto rettsfornektelse overfor beboerne – helt i strid med leiegårdslovens formål, sier hun.

Totalt er det 59 boenheter i leiegården på Sagene. Da gården skulle selges var det 31 som ønsket å bruke forkjøpsretten.

– Noen orket ikke kampen lenger og har flyttet. I dag er et 20 igjen, og det er en gruppe mennesker i veldig ulike livssituasjoner som har støttet hverandre gjennom denne fire års lange kampen. Det kun er er fåtall av oss som kan få innvilget startlån, og kjøpe leilighetene.  Det vi ønsker er «leie til eie», sier hun.

– Vi forstår ikke hvor motstanden fra byrådet kommer fra. De ønsker ikke å erkjenne noen feil fra 2016, men det vil ingen ende ta når det gjelder hvor mye energi de skal bruke på å hindre oss inn i en leie til eie. Heldigvis har vi en samlet opposisjon i ryggen. Det gjør at vi tar juleferie med en viss ro i kroppen. Gjengen her oppe har blitt vant til å leve i en slags uvisshet, men nå er det en ro over det hele fordi vi vet vi kan bo her til byrådet finner en løsning, sier hun.

Sju partier

Les også: Vil ikke ha sirkelblokk: – Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel

Bystyrerepresentant Odd Einar Dørum (V) har lenge engasjert seg i saken, og han mener byrådet må finne en løsning.

Bystyrerepresentant Odd Einar Dørum (V). Foto: Fredrik Bjerknes

– Når sju partier i bystyret H, R, V, Fnb, Frp, Sp og Kr F  både i februar og nå i budsjettet 9. desember ønsker at de omlag gjenværende 20 forkjøpsberettigede skal tilbys å inkluderes i en pilot for leie til eie i Sagene er det fordi vi alle mener dette, sier Dørum til Dagsavisen.

– Beboerne presenterte sin sak i høring om 3. boligsektor tidlig i februar og gjorde stort inntrykk ved sin tone og vilje til å bli oppfattet som viktige kandidater for å tenke leie til eie. Jeg er forundret over at det måtte bli nødvendig å fremme bystyreflertallets standpunkt på nytt. I denne runden må de både bli sett og hørt, sier Odd Einar Dørum.

Les også: Sprengning markerer starten på gigantprosjektet Fornebubanen

– Tankevekkende

– Jeg synes det er tankevekkende hvordan beboerne opplever møtet med kommunen, og jeg spør meg jo hvor mange andre som opplever det samme. At kommunen som skal være en hjelpende hånd, egentlig bare oppleves som en vegg med motstand. Sånn skal det ikke være, sier Høyres Anne Haabeth Rygg til Dagsavisen.

Anne Haabeth Rygg. Foto: Tom Vestreng

I likhet med Dørum har hun slåss fort at beboerne i Maridalsveien 128 skal få mulightene til «leie til eie».

– De rødgrønne partiene i byrådet, fikk i februar en klar beskjed fra flertallet i bystyret, om at beboerne skulle være med i et pilotprosjekt på leie-til - eie. Det er nå 10 måneder siden, og intet har skjedd. Byrådet har utsatt møter, og løsningene de kommer med er ordninger som er åpne for alle som trenger økonomisk hjelp for å få seg et sted å bo. Men det er altså ikke det bystyret har vedtatt. De som sitter med makten, prøver å vri seg unna det flertallet har bestemt, med alle metoder. Det er rett og slett udemokratisk, og egentlig synes jeg det er veldig drøyt, sier hun oppgitt.

Nå har bystyret gitt byrådet en tidsfrist for å rydde opp.

–  De syv partiene H, V, R, KrF, F, FnB og Sp nå et tydelig vedtak med en tidsfrist til 1. februar 2021. Det burde virkelig ikke være nødvendig å vedta ting to ganger. Jeg har en forventning om en helt annen profesjonalitet fra de som styrer hovedstaden. Flertallet i bystyret bestemmer, og vi har en klar forventning om at det som vedtas gjennomføres. Beboerne fortjener å bli tatt på alvor av en kommune som virkelig har sviktet på en helt grunnleggende oppgave, sier Høyrerepresentanten.

– Jeg synes beboerne har vært utrolig konstruktive og tålmodige i møte med en kommune som har møtt dem med utsettelser og arroganse. Den beste julehilsenen byrådet kan gi dem, er å invitere beboerne til et møte, der de har konkrete forslag i bordet til hvordan de nå vil følge opp flertallets vedtak. Det hadde vært en god avslutning av et krevende år for beboerne, og det har de virkelig fortjent, avslutter hun.

Les også: Sterk reaksjon på Raymond-anklage mot småbedriftene: – Ødeleggende og fordummende

Urimelig kritikk

Byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) kjenner seg ikke igjen i kritikken, og viser til at byrådsavdelingen allerede er i gang med å kartlegge hvor mange av beboerne som ønsker å bli inkludert i den kommunale piloten.

Byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG). Foto: Heiko Junge/NTB

– Denne kritikken er jo fullstendig urimelig. Vi er jo i ferd med å kartlegge hvor mange som ønsker å ta del i en pilot. At kommunen legger likebehandlingprinsippet til grunn er ikke noe jeg ser grunn til å beklage, sier han til Dagsavisen.

Hermstad viser til at beboergruppen ble forelagt følgende alternativer i høst:

• Fortsette leieforhold i Maridalsveien 128: For de som ikke ønsker å kjøpe, opprettholder stabilitet og naboskap.
• Startlån: For de som vil kjøpe, men ikke får banklån. Raskere vei til kjøp enn leie-til-eie. Forutsetter at man kvalifiserer for Startlån.
• Piloter for etablererboliger: For beboere som ønsker å kjøpe og som faller inn under målgruppen. Planlegges kombinert med finansieringsløsninger som leie-til-eie.
• Kommunale utleieboliger: Et tilbud til de som kvalifiserer. Trolig mindre aktuelt etter forlengede leieavtaler i M128.

– Beboergruppen har blitt informert om er at pilotene mest sannsynlig vil stå klare i 2023. Det er ennå ikke besluttet om Sagene vil være en av pilotene. Ettersom dette er en sammensatt beboergruppe har vi nå kartlagt hvor mange som ønsker å være en del av piloten, og hvor mange som heller ønsker å søke om startlån eller kommunal bolig, sier Hermstad.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen