Nyheter

Svarer på mobbekritikken: Mener mobbingen har gått ned

Mobbeandelen på skoler som har deltatt i regjeringens læringsmiljøprosjekt har gått ned, ifølge Udir.

Utdanningsdirektoratet erkjenner at ikke-anonyme kartlegginger reiser juridiske, etiske og faglige spørsmål. Men de mener mobbeandelen blant skolene som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet har sunket. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun/NTB
###

Det kommer fram av Utdanningsdirektoratets egen hjemmeside der det heter:

«Mobbeandelen i skolene i samtlige tre puljer som har deltatt i prosjektet er klart redusert. Tidligere lå disse skolene over landsgjennomsnittet når det gjelder andel mobbede, men etter å ha deltatt i prosjektet ligger de samme skolene klart under landsgjennomsnittet.»

Konklusjonen bygger på en evaluering av Læringsmiljøprosjektet som NTNU gjorde i 2018 basert på tall fra 103 skoler i 43 kommuner.

Imidlertid bekrefter Læringsmiljøsenteret i Stavanger at det ikke finnes tall som dokumenterer en direkte sammenheng mellom bruken av spørreskjemaene Spekter og Innblikk og nedgang i mobbetall.

Dette er bakgrunn for saken: Ber elever rangere hverandre og peke ut mobbere

– Skal følge med

– Endringer i læringsmiljø kan føre til nedgang i mobbetall, og det er mange faktorer som spiller inn. Spekter og Innblikk kan være en av disse faktorene, men det er nær sagt umulig å få tall spesifikt på en eller to faktorer alene. Man må se på helheten i alt arbeidet som skolene legger ned ved å ta tak i mobbing, sier senterleder Dag Jostein Nordaker ved LMS.

På spørsmål om hvorfor LMS mener det er nødvendig å bruke skjemaer der barn og unge skal angi hverandre, svarer Nordaker i en e-post:

– Aktivitetsplikten i Opplæringslovens kapittel 9A stadfester at alle ansatte i skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. De har en plikt til å gripe inn dersom det er mulig. Loven fastsetter at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skriver Nordaker.

Senterlederen viser videre til at skolene plikter å jobbe forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle.

– Undersøkelser som for eksempel Spekter og Innblikk kan være nyttige verktøy i dette arbeidet som foregår på flere plan, ifølge Nordaker.

Han fremholder at skjemaene gir lærerne informasjon om mobbing, bråk i klassen, popularitet, maktrelasjoner, grupperinger og holdninger.

– Spekter og Innblikk er også et varslingssystem for elever som ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø, uttaler Dag Jostein Nordaker i e-posten.

Elever reagerer: Ber voksne heller snakke med de unge

– Skolen må være bevisst

Dagsavisen har tydeliggjort overfor Udir at flere kilder avisen har snakket med ser klare betenkeligheter ved bruk av ikke-anonyme spørreskjema der elever helt ned på 3. trinn skal angi hverandre.

På spørsmål om Udir ser noen slike betenkeligheter, svarer avdelingsdirektør for barnehage- og skolemiljø Marit Hognestad i en e-post:

– Det å bruke ikke-anonymiserte kartlegginger reiser mange juridiske, etiske og faglige spørsmål som må vurderes opp imot hverandre. Hensikten med en kartlegging må alltid være å finne ut hva som må til for å bedre relasjoner og det psykososiale miljøet til elevenes beste, skriver Hognestad.

Hun poengterer videre at resultatene kun må brukes internt på skolen.

– Skolen må være bevisst på de etiske implikasjonene og behandle materialet respektfullt og konfidensielt i henhold til personvernforordningen, skriver avdelingsdirektøren.

– Ikke nødvendig

Dagsavisen har spurt Hognestad om Udir har gjort en selvstendig etisk vurdering av bruken av Spekter og Innblikk før de har anbefalt verktøyene som en del av læringsmiljøprosjektet. Til dette svarer hun:

– Vi jobber nå med å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om disse spørsmålene. Kunnskapsdepartementet har en pågående høring om behandling av personopplysninger hvor også bruk av ikke-anonyme undersøkelser drøftes. Dette vil være en av flere anledninger for grundige, faglige vurderinger, skriver Hognestad.

Hun sier videre at det ikke er nødvendig for skolene å bruke verktøy som Spekter og Innblikk.

– Skolene kan også følge med på elevenes skolemiljø på andre måter. For eksempel gjennom samtaler med eleven, foresatte og observasjon. Det er opp til hver enkelt kommune og skole å avgjøre hva de vil bruke, skriver Marit Hognestad i Udir.