Slik påvirker korona julehandelen vår: – Ingen jåler seg til for andre når de må være hjemme

Da koronaen slo nærmest knockout på landet i mars, ble det bråstopp på mange bransjer. Uteliv, restauranter og ikke minst reiseliv har blødd store summer det siste trekvart året.

Og bedre blir det neppe med det første.

Les også: Rekordstart på julehandelen

Lite jåling

– Paradoksalt nok så har 2020 vært et fantastisk år for norsk varehandel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør hos Virke Handel, til Dagsavisen.

Harald Jachwitz Andersen. Foto: Heiko Junge/NTB

– Unntaket er motehandel som klær, sko og smykker. Vi jåler oss ikke til for andre når vi vet at vi bare skal være hjemme uansett. Det har også vært mindre festligheter som brylluper, jubileer, konfirmasjoner, og nå i disse dager julbord. Anledninger vi normalt ville brukt penger til for å fornye garderoben, sier han.

Fra 2018 til 2019 var veksten tilnærmet null i varehandelen. I år venter Virke en vekst på 10 prosent.

– I et normalår ville Ola og Kari brukt 23 milliarder mer på tjenester og grensehandel enn de gjør i år. En del av denne «besparelsen» vil år havne i norske butikker og nettbutikker, sier Harald Jachwitz Andersen.

Les også: Virke: Nærmere 100.000 arbeidsplasser er stengt

Black week

Koronasmitten har fått butikker og kjøpesentre til å tenke nytt. Både når det gjelder det fysiske lokalet, men også når det gjelder utlevering av varer.

– I fjor var «Black Friday» en veldig god dag. I år så vi at omsetningen gikk ned denne fredagen. men uken, «Black Week» ble totalt sett veldig god.  Vi ser at varehandelen er flinke til å spre aktivitetene utover flere dager. Vi ser også at det har blitt utviklet nye hjemkjøringsformer, og man kan nå få varene rett i bilen uten å måtte gå inn i butikken, sier han.

Mange hadde håpet på en normal jul, men en økning av smitten har ført til heller strengere tiltak.

– Det er trygt å gå på norske kjøpesentre og butikker. Jeg har ikke hørt om smittespredning fra butikker og sentre. Butikkene er gode til å tilrettelegge for smittevern, de er flinke til å ta grep, og «Ola og Kari» er flinke til å følge myndighetenes råd. Vi har god dialog med våre bedrifter, og den enkelte butikk har god dialog med sine medarbeidere. Vi kom for få uker siden med en ny smittevernveileder, noe julehandelen aktualiserte, sier han.

Han frykter ikke et større rush når det nærmer seg jul og panikken kommer over oss som er sent ute, og ikke har ting på stell.

– Kundene er flinke til å planlegge, de gjør færre, men større innkjøp, og de bruker hele butikkens åpningstid, sier han.

Mens kjøpesentrene opplever vekst, er det ikke det samme for sentrumsbutikkene.

– Veldig mange av oss har hjemmekontor, og nå vi ikke er i sentrum på jobb, ser vi heller ingen grunn til å dra til sentrum for å handle. Dette rammer de som har en høy sentrumseksponering, sier han.

Les også: 99 prosent nedgang i grensehandelen

Mat og drikke

Vi nordmenn liker å kose oss med god mat og drikke i jula, og sparer ikke på kronene her heller.

Virkes julehandelsprognose viser at vi vil handle mat og drikke for 27,7 milliarder kroner i desember i år, en oppgang på rundt 3,1 milliarder kroner fra i fjor. Hovedårsaken til rekordveksten er de stengte landegrensene på grunn av koronasituasjonen.

− Vi vil se en eksepsjonell vekst innen mat og drikke i årets julehandel. Leveringsdyktigheten til dagligvarebransjen gjør at pandemien ikke legger noen demper på hvilken mat og drikke vi vil kose oss med i norske hjem i julen, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Prognosen, som er utført av Kvarud Analyse på oppdrag for Virke, viser at hver nordmann vil bruke 5 170 kroner på mat og drikke i desember. Det er 540 kroner mer enn i fjor.

− I en vanskelig tid for mange er det viktig at bortfallet av grensehandelen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping til norsk økonomi, sier hun i en pressemelding fra VIRKE.

Ingvill Størksen. Foto: Heiko Junge/NTB

Ribbe og pinnekjøtt

Matprats juleundersøkelse, utført av YouGov, viser at svineribbe og pinnekjøtt er nordmenns klart foretrukne julemat. Hele 46 og 34 prosent sier de vil spise svineribbe og pinnekjøtt på julaften i år.

− I julen er vi tradisjonelle, så mye av den samme maten og de samme salgsmønstrene går igjen. Den tradisjonelle julematen står sterkt, men det er en trend at flere etterspør vegetariske julealternativer som nøttestek. Blant de mellom 18 og 29 år sier nesten 1 av 10 at de vil spise vegetarmat som hovedrett på julaften, sier Størksen, og fortsetter:

− Utover hovedretten på julaften ser det ut til at stadig flere spiser seg gjennom hele julemenyen gjennom juletiden, gjennom å samles i ulike lag med rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og torsk på menyen. Juleselskapene blir noe annerledes i år, men vi vil likevel kose oss med god tradisjonsmat.