Pluss

Da halve Oslo døde

Rett bak gamle Deichman hovedbibliotek ligger en mørk hemmelighet.

Saken ble publisert første gang i desember 2020

Den første som ble gravlagt her denne bekmørke høsten i hovedstaden var Arne Sivardsøn. Han var soldat, fra Vang i Valdres og tjenestegjorde på Akershus festning. Men det var ingen krig som tok livet av soldaten. Det var pesten.

Godt gjemt bak det 100 år gamle staselige bibliotekbygget skjuler det seg en 350 år gammel kirkegård. De færreste kjenner til den. En gang var den så stor som en fotballbane. Nå er mange av gravene slettet, og porten er låst med hengelås.

Bak porten ligger ofre for den aller siste pesten som herjet Oslo. Året var 1654.

Les også: Da Løkka luktet sjokolade og kadaver

Pestbølger

Byller så store som egg i armhulen eller lysken. Feber. Hodepine. Blodig hoste. Indre blødninger. Og hos noen: Kølsvarte nesetipper. Svarte fingre, øreflipper og tær.

En av verdens meste dødelige sykdommer fulgte handelsveiene rundt i verden, og tok om lag 50 millioner menneskeliv i Europa under middelalderen.

La muerta negra. Digerdöden. Svartedauden.

###

– Svartedauden er den første av en rekke pestbølger som herjet landet i over 300 år. Pesten kom nemlig stadig tilbake. Og den aller siste var i Kristiania høsten 1654, forteller professor Ole Georg Moseng ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har en doktorgrad i pest, og har nylig gitt ut boka «Pesten kommer – Svartedauden og verdens pestepidemier».

– Pest er med god margin den verste pandemien som har herjet kloden noensinne. Uten behandling vil mellom 60 og 99 prosent av pestsyke pasienter død.

Døden inntreffer etter et uvanlig kort sykdomsforløp. Et sted mellom 24 timer og fem døgn.

Les også: Her ligger siste rest av Kongshavn, Oslos forsvunne bydel

###

Professor Ole Georg Moseng har en doktorgrad i pest. Foto: Hilde Unosen

De svarte rottene

Høstløvet er for lengst forsvunnet på den gamle pestkirkegården. Nærmest gjerdet, lengst oppe i det venstre hjørnet står en steinstøtte. En peststøtte reist til minne om de siste pestofrene i landet, og en påminnelse om at en gang var høsten en farlig tid.

– Pesten kom vanligvis på høsten, forteller Ole Georg Moseng.

– Den overlevde stort sett kun en sesong, kanskje to.

Gnagerpest er utgangspunkt for all pest, og her til lands og ellers i Europa startet den alltid med de svarte rottene, og deres faste parasitter. Loppene.

Først oppsto pesten blant rottene. Syke rotter smittet hverandre, og etter hvert som de døde, trengte loppene et annet varmblodig vesen å livnære seg av. Menneskene.

– Et loppebitt fra en pestinfisert loppe gir deg byllepest. Det er den mest vanlige formen for pest, og uten behandling døde du gjerne i løpet av tre til fem døgn, forklarer Moseng.

###

Den unge kvinnelige pasienten sitter i en sykestue i den indiske storbyen Karachi i dagens Pakistan i 1897. Hun har byllepest og bandasjen skjulermest sannsynlig en pestbyll i halsen. 12 millioner indere døde av pest de nærmeste tiåra. Foto: Ukjent/Wellcome Collection

En rask og sikker død

– Pesten er en lumsk sykdom med forskjellige sykdomsforløp og uklare symptomer. Den tar ulike veier, og utvikler seg litt forskjellig, sier Moseng.

Fikk du en annen form, nemlig lungepest, var sjansen for å overleve enda mindre. Faktisk var dødeligheten nær 100 prosent. Symptomene var sterk hodepine, feber og influensasymptomer. Etter at du begynte å hoste blod, gikk det fort.

Døden ventet gjerne innen et døgn.

– Alvorlig var også septisk pest, som kommer når pestbakteriene formerer seg så raskt at blodet blir fylt av dem. Det blir en kraftig blodforgiftning, som fører til en rask og sikker død. Men siden sykdomsforløpene var såpass forskjellige, var pesten vanskelig å kjenne igjen.

Mange døde uten ytre symptomer.

I løpet av høstmånedene 1654 strøk 40 prosent av Kristianias befolkning med.

###

I kirkeboka for Kristiania i 1654 kan man se pesten ta tak utover høsten. Etter hvert dør det ti-tjue personer daglig.

«Liig som Ere Begraffuede»

I kirkeboka for Kristiania i 1654 ser man den dramatiske utviklingen dag for dag. Med gotisk håndskrift er de døde sirlig notert inn i kolonner under «Liig Som Ere Begraffuede, Anno 1654».

Året starter som normalt. Tre døde i februar, kun en i april. Seks i juli. Men på sensommeren, når det drar seg mot høst, skjer en dramatisk endring. Før august er omme, er femti døde. Utover høsten blir det bare verre og verre. I september og oktober dør ti, femten, tjue personer hver eneste dag.

Helt til slutt, når året er omme, har presten notert:

Summa Lig som ere begraffuit Anno 1654

Fra Hellig Trefoldiges Kiercke oc Kiercke

Gaard oc Watterlands Kiercke gaard:

oc udj Pestens Tid, 1523.

Christ Kirkegaard

1523 mennesker var døde av pest.

– Hvor skulle man gjøre av dem? Jo, det beste var å legge dem utenfor bygrensen, forteller Ole Georg Moseng.

En egen kirkegård for pestofrene, som et datidens smitteverntiltak. Den ble anlagt ved Kristkirken, den første kirka som ble bygget etter bybrannen i 1624. Kristkirken var et lite trekapell som sto ferdig to år etter brannen, og fungerte som byens hovedkirke i mange år.

På peststøtten står det at kirkegården ble innviet 18. oktober 1654. Omtrent to tredjedeler av soldatkollegene til Arne Sivardsøn døde, sammen med 1200 av byens befolkning.

I 1853 ble kirkegården utvidet ned til Møllergata, da byen igjen ble rammet av en epidemi.

– Koleraen i 1853 var den hardeste av alle, og førte til rundt 1600 døde i Kristiania og Aker, forteller Ole Georg Moseng.

Senere skulle kirkegården bli delt i to, og gravene på den nederste delen slettet. For tjue år siden ble den gamle pestkirkegården gjenåpnet som minnepark. Flere kjente personer er begravet her, blant annet Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose tretti år gammel.

Men pesten som hadde herjet landet i over 300 år - den kom ikke tilbake. Selv om den prøvde.

###

Peststøtten fra 1654. Foto: Hilde Unosen

Ordre om å skyte svenskene

– Administrative tiltak var eneste grunnen til at pesten forsvant. Det var mange tiltak som ligner på de vi har i dag under koronapandemien. Det var karantene og isolasjon. De sperret handelsforbindelser og truet med å brenne båter hvis ikke myndighetenes ordrer ble fulgt, forklarer Moseng.

Noen tiltak var ekstreme.

For da pesten på nytt spredte seg i det sørlige Sverige i 1710, ble det vist handlekraft, skriver Moseng i boka. Norske bønder som bodde langs svenskegrensen hadde stående ordre fra myndighetene om å skyte svensker som prøvde å komme over grensen. De skulle straks begraves på samme sted, dypt i jorden og ved hjelp av lange stokker, sånn at man ikke kom fysisk kontakt med kroppene.

Om det ble skutt mange svensker eller ei, vites ikke, men pesten kom ikke tilbake til Norge.

Fremdeles finnes det pest

Det finnes ikke lenger pest i Europa, det siste utbruddet var et lite utbrudd, med rundt tjue døde i Paris i 1920.

– Men det finnes fremdeles pest på fire av seks kontinenter. Pestbakterien lever i kolonier av ville gnagere, og det er stort sett utbrudd hvert eneste år, forteller Ole Georg Moseng.

– Den finnes i både jordekorn, præriehunder og murmeldyr.

Etter at vi fikk tilgang på antibiotika, er det få som dør. Men i 2017 var det et stort utbrudd på Madagaskar der over 2000 ble syke og 171 døde.

Og så sent som i august i år var det et tilfelle av byllepest i indre Mongolia.

Enfants sur les terrains vagues de Paris montrant des rats morts pendant l'ÈpidÈmie de peste de 1920.

Fra pestutbruddet i Paris 1920. Den slo hardest til blant de fattige, og opprinnelsen til pesten var de kraftige utbruddene i Kina og Inidia rundt århundreskiftet. Barna som plukket rotter, gjorde det med en stor risiko. Foto: ukjent/ Institut Pasteur/Musée Pasteur

Mogens Strøms minste og siste barn

Det ble ingen landsdekkende pestepidemi da pesten rammet hovedstaden den gangen på midten av 1600-tallet. Tiltakene virket. Men den rakk å spre seg til småsteder rundt Kristianiafjorden. Et av stedene var Bragernes, der bybebyggelsen var begynt å vokse fram med tømmereksport og det store sølvfunnet ved Kongsberg. Pesten kom med skip, som den pleide. I kirkeboka for Bragernes 18. august 1654 står det: En av kongens båtsmenn på den Sorte Bjørn begravet.

Utover høsten noterer Bragernes-presten, i likhet med sin kollega i hovedstaden, svært mange døde.

Det siste pestofferet i Bragernes er et lite barn. Tredje juledag 1654 står det notert i kirkeboka for Bragernes prestegjeld:

er Mogens Strøms minste og siste barn jordet. Av pest død.

Da hadde Mogens fulgt kona og alle sine tre barn til graven i løpet av de to siste månedene i året 1654. Den store pestis tid.

Mer fra Dagsavisen