– Det er oppsiktsvekkende og usolidarisk å ikke kutte i egen lønn!
Det sier Eivor Evenrud i Rødt Oslo. Bystyret vedtok nemlig i forrige uke å fortsette med lønna som den er i dag:
Byrådslederen og ordføreren i Oslo tjener det samme som en statsråd. Byrådene tjener 90 prosent av det igjen. Heltidspolitikere i bystyret, som er ledere eller nestledere av utvalg, tjener 91 prosent av stortingslønna. Og varaordføreren tjener 91 prosent av stortingslønn pluss fem prosent av ordførerlønna.
Dermed tjener to av Oslos topp-politikere 1,4 millioner. Åtte tjener 1,26 millioner. Én tjener rett under millionen og (hvis jeg har telt riktig) tjener ti rundt 900.000.
LES OGSÅ: En slask på bystyremøte: Lykkelig uten tak
Sånn er det i dag, og sånn kommer det fortsatt til å være framover. «Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Oslo kommune» ble nemlig vedtatt på bystyremøtet sist onsdag. Den forskriften er nemlig den som sier hva lønna (eller godtgjøringen, som det heter for politikere) til rådhustoppene skal være.
Fra reglement til forskrift
Men: Det som ble vedtatt onsdag var egentlig bare en formalitet. Du skjønner. Lønnsnivået til politikerne i Oslo var nemlig vedtatt gjennom et reglement. Men i den nye kommuneloven fra 2018 står det at lønn til politikere skal stå i en forskrift. Så sånn egentlig-egentlig, er det eneste som har skjedd at man har skifta navn på dokumentet fra reglement til forskrift.
Det er bare det at politikk er politikk, så endringen måtte sendes ut på høring, og i den høringsrunden svarte en enstemmig bydel Gamle Oslo at lønnsnivået må ned. Bydelen foreslår at: Godtgjøringene for disse vervene kuttes, og i større grad gjenspeiler det gjennomsnittlige lønnsnivået i samfunnet for øvrig.
Dessuten står det i bydelens vedtak at Godtgjøringene for disse vervene må ikke være knyttet opp mot den godtgjøringen som fastsettes for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.
For ordens skyld: I Bydelsutvalget (BU) for Gamle Oslo sitter alle de rødgrønne partiene, samt Høyre, Frp og Venstre.
LES OGSÅ: Et annet litt pussig utslag av ny kommunelov: Komiteen er død. Lenge leve utvalget.
Katalysator for mistillit
– Det er ingen grunn til at politikerlønningene skal ligge flere hundre tusen over vanlig lønn, sier BU-leder Teodor Bruu.
Teodor Bruu (MDG) er BU-leder i Gamle Oslo. Foto: Ryan Kelly/NTB
Han tilhører Miljøpartiet de Grønne, men er tilsynelatende ikke nervøs for at utspillet skal skaffe han bråk på interne partimøter når han treffer på for eksempel MDG-byrådene Berg, Hermstad eller Wilhelmsen.
– Vi har diskusjoner om dette stadig vekk i MDG. Det handler selvfølgelig ikke om person i det hele tatt. Men jeg og flere andre i partiet mente dette før vi fikk makt i samfunnet selv.
– Folk har tillit til politikere i Norge. Vi må ikke ta den tilliten for gitt. Store forskjeller i inntekt er en katalysator for mistillit, sier han.
Kobles mot storting og regjering
Måten Oslo setter politikerlønningene er altså at de kobles mot lønna i det sentrale maktapparatet, på Stortinget og i Regjeringa. Fordelen med det er åpenbart at man slipper en del av kranglinga når den settes. Og Rådhus-politikerne slipper unna litt av ansvaret for egen lønnsøkning.
– Det er mye diggere det, enn å lage mye styr rundt egen lønn hvert år. Men lønningene er alt for høye.
Hovedgrunnen til at de har galoppert de siste åra er at lønna har økt i storting og regjering, sier Bruu.
– Det er en slags anerkjennelse av at det er upopulært med høye politikerlønninger. Da er det deilig, i stedet for å ta avgjørelsene sjøl, å lene seg på staten, sier han.
Og det siste får Bruu støtte for av en av dem som hever denne lønna, nemlig SVer og ordfører Marianne Borgen
Systemet har funka
– Det har på en måte vært et system som har funka, for da har vi sluppet å ta den store diskusjonen hvert år, sier hun.
Borgen vil gjerne ha politikerlønningene ned. Men forteller at i april i år vedtok bystyret å fryse politikerlønningene fram til Stortinget har bestemt seg for hva de skal gjøre med lønnsnivået sitt.
– Den har jo gått fortere oppover nettopp fordi Stortinget har bevilget seg nokså store lønnshopp, sier hun.
Samtidig tror hun det bør være et eller annet system som gjør at man slipper en kjempedebatt hvert eneste år, og at lønna endrer seg veldig fort avhengig av flertall i bystyret. Borgen ser fram til Stortingets evaluering, og håper på en større debatt om lønnsnivået på Rådhuset etter det.
– Vi må passe oss for at lønnsgapene blir så store at det går på tilliten løs. Men så skal det jo være en anstendig lønn også. Det er jo store lederoppgaver vi snakker om. Jeg bruker gjerne ord som nøktern og anstendig. Men så spørs det jo hva man legger i det da, sier ordføreren.
– Er det litt ubehagelig å diskutere sin egen lønn?
– Jeg synes ikke det. Min lønn er for høy, og det synes jeg ikke er vanskelig å målbære. Det hadde sikkert vært mer krevende hvis jeg synes jeg fikk for lite betalt, sier hun.
FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK HER
Gode og forutsigbare
I Høyre er det, kanskje ikke overraskende, spakere stemning for lønnskutt.
– Jeg tenker at politikerlønningene i Oslo er gode og forutsigbare, og gjør at man kan rekruttere fra alle mulige yrkesgrupper. Det er viktig, sier Høyres gruppeleder Øystein Sundelin.
Øystein Sundelin er gruppeleder i Oslo Høyre. Foto: Mimsy Møller
Han mener Oslo må ha «et fornuftig nivå» på lønningene, og er først og fremst opptatt av at man må ha en lønnsmodell som står seg over tid.
– Man kunne sett for seg at man fulgte trygdeoppgjøret, grunnbeløpet, eller lønnsoppgjøret i frontfagene. Du kan finne ett eller annet, men det må uansett prosentvis justeres, sier han.
– Men da vil jo forskjellene uansett øke?
– Hvis du har en på fire hundre tusen, og en på åtte hundre tusen, og begge øker med to prosent i året, så vil forskjellen øke i kroner.
Høyrepolitikeren peker likevel på ansvaret man sitter med som topp-politiker i Oslo.
– Man må kunne rekruttere fra alle samfunnslag til politikken. Du kan få gode avisoppslag ved å kutte i politikerlønninger, men det kan gjøre at enkelte ikke kan gå inn i politikken. På den andre side får du et problem om du skaper for stor avstand til vanlige folk. Disse prinsippene skal vi ha på plass, sier han.
– Det morsomste er uansett de som argumenterer for at godtgjørelsen skal reduseres hver eneste gang debatten er oppe, men aldri stemmer for det, flirer Sundelin.
Stemte for kutt
I bystyrebehandlinga onsdag var det bare Rødt som stemte for å kutte i lønningene nå.
– I disse tider sitter vi i forhandlinger med byrådspartiene om Oslo-budsjettet. Det er veldig trangt og like penger. Når man står i en sånn situasjon er det oppsiktsvekkende og usolidarisk å ikke kutte i sin egen lønn, sier Rødts gruppeleder Eivor Evenrud.
Eivor Evenrud i Rødt Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
Hun er leder i Kultur- og utdanningsutvalget, og dermed inne i det laveste (men likevel ganske høye) lønntrinnet til byens toppolitikere. Hun har foreslått å gi seg sjøl og sine kolleger et lønnskutt på 30 prosent.
– Byen er i en økonomisk krise og folk er arbeidsløse. Det er absolutt ikke politikerne som har stått i førstelinja i denne krisen. I tillegg er det en lønnsutvikling som har vært helt spinnvill, sier hun.
– Men er dette riktig øyeblikk å foreslå dette? Det er jo bare en formalitet?
– Jeg tror ikke det har vært noe riktigere øyeblikk for å diskutere politikerlønninger enn når vi nettopp har stengt ned kommunen. Jeg tror man skal bruke første og beste anledning, sier Evenrud.
LES OGSÅ: Vil ta bussen tilbake til kommunal drift
