Nyheter

– SV inviterer til tidenes gjeldsfest

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken.

Mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet fordi de mangler egenkapital. Skal man søke om lån krever banken at man kan stille med 15 prosent av kjøpesummen selv i egenkapital.

– Det er ikke alle som kan gå i foreldre- eller besteforeldrebanken, sa Karin Andersen til Dagsavisen i går.

SV vil tilby egenkapitallån gjennom Husbanken for de som har sikker betalingsevne.

Dårlig ide

Det synes kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er en særs dårlig idé.

–  Det Karin Andersen i realiteten foreslår er en avskaffelse av boliglånsforskriften, sier Astrup til Dagsavisen.

Han mener forslaget vil bidra til at gjeldsveksten kommer ut av kontroll.

Les også: Kenneth og familien tapte klagesaken mot Oslo kommune

– Det er ikke slik at unge mennesker med gode jobber som skal inn på boligmarkedet, skal få subsidierte lån fra staten, sier statsråden.

– Samtidig som Andersen foreslår dette, sa SVs Kari Elisabeth Kaski på debatten på NRK at SV vil øke boligbeskatningen kraftig hvis de kommer i regjering. SV inviterer både til gjeldsfest og skattesjokk for innbyggerne. Å bringe mer lånekapital inn i et marked med for få boliger bidrar til prisvekst, sier Astrup.

Les også: Obos vil danne felles boligselskap med Oslo kommune

Må ta grep

Astrup er enig i at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i storbyene, og mener at kommunepolitikere må ta bedre grep.

– Det er dyrt, men vi ser heldigvis at de fleste greier dette over tid, sier han.

Astrup vil at det bygges langt flere boliger i pressområder.

–  I snitt består hver husholdning i Oslo av under to personer. Disse etterspør mindre leiligheter. Og når det er høyere etterspørsel enn tilbud, drives prisene opp, hjulpet av lave renter og rikelige tilbud på lån. De siste 20 årene har Oslos befolkning økt med 200.000 mennesker, mens det bare er bygget 60.000 boliger. Det sier seg selv at prisene stiger,  sier Astrup.

Han vil ha mindre og mer arealeffektive leiligheter.

– Men Oslo kommune har vedtatt en bolignorm hvor det skal bygges færre små leiligheter, sier han.

Rister på hodet

Byutviklingsbyråd Arild Hermstad rister på hodet av kritikken fra Astrup.

–  Astrup mener tydeligvis at det er greit at alle kan få subsidierte boliglån av staten bortsett fra de unge som står utenfor markedet. Han sier at politikerne må ta grep, men har ikke tenkt til å løfte en finger selv, sier Hermstad til Dagsavisen.

– Vi vil ikke at Oslo sentrum skal ende opp som hybelhus, og leilighetsnormen bidrar til varierte og gode bomiljøer. 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv, og da sier det seg selv at det mest effektive for å dempe prispresset i markedet er å hindre at bolig blir et spekulasjonsobjekt, sier byråden.

– Når investorer og vanlige folk kjøper de små boligene for å leie ut så bidrar det til prisvekst, og er med på å skvise ut folk av boligmarkedet. Her må man skatte sekundærboliger hardere så flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er en kamp vi må ta opp etter valget i 2021, for dagens regjering er tydeligvis ikke interessert i hjelpe oss med dette, sier Hermstad videre.

Astrup er oppgitt over at boligbyggingen i Oslo går sakte.

– På Gjersrud/Stensrud sør i Oslo vil Obos og Selvaag bygge 10.000 nye boliger. Men kommunen sier de ikke har kapasitet til å regulere området. I Oslo er det flere store områder der utbyggerne har ventet i over ti år på at kommunen skal ferdigstille veiledende områdereguleringer. Så i praksis er det byggeforbud, sier han.

Les også: Samferdselsprosjekter skaper positiv byutvikling

–  I Oslo tar det over fire år å lage en reguleringsplan for nye boliger. I Helsingfors tar det to og et halvt år, så her er det mye å gå på for kommunepolitikerne. Raskere regulering vil føre til mer bygging og lavere prisvekst, sier Astrup.

Hermstad mener det blir for enkelt å skylde på at det ikke reguleres nok i Oslo.
– I Oslo jobber vi både med å få regulert flere boliger, og å få ned saksbehandlingstiden, men det er ikke gitt at å regulere mer vil føre til at mer bygges. I Oslo har vi 10.000 gryteklare boliger som er ferdig regulert, men som likevel ikke blir utviklet på grunn av grunneiere med andre interesser, sier byråden.

Ny boligsektor

Byrådet vil også opprette en tredje boligsektor, for de som havner midt i mellom leie og eie.

Også det synes Astrup er en dårlig idé.

Les også: 10.000 boliger trues av politistøy

–  I en slik boligsektor vil folk låses inne, og vil ikke få ta del i den samme verdistigningen som andre som eier sin egen bolig. Vi har et selveierdemokrati i Norge, hvor vi ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig. Da må vi hjelpe vanskeligstilte og andre som over tid har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Husbanken har siden 2013 gitt ut 50 milliarder i startlån til 50.000 mennesker, som ellers aldri ville kommet inn på boligmarkedet. I løpet av høsten legger vi frem en ny boligsosial strategi, der vi kommer med flere tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Astrup.

– SVs forslag er feil medisin, og det de foreslår er gjeldsfest, skattebombe og en oppskrift på boligprisøkning, avslutter statsråd Nikolai Astrup.

Les også: Kemal skulle kastes ut av boligen sin. Nå får han forlenget kontrakten med tre år

Hermstad avviser at en tredje boligsektor stenger folk ute av boligreisen, og viser til at dette vil hjelpe folk inn på markedet som ellers vil stå utenfor.
– Astrup har jo ikke satt seg inn i hva vi ønsker med tredje boligsektor. Det handler absolutt ikke om å «låse folk inne», snarere tvert imot: det skal bidra til at flere får mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet og også få en del i verdistigning ved å eie hele eller deler av sin egen bolig.  Oslo har mål om å få til minst 1.000 nye boliger med lavere inngangsbillett, og på sikt at minst 20 prosent av boligene i Oslo skal være rimelige boliger. Her må både regjeringen, utbyggere og kommunen bidra, sier Hermstad.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.