Oslo vest er best? Det mener i hvert fall forfatter av ny Frogner-bok

– Jeg har i alle år sagt Majorstua, men nå retter jeg meg etter det kommunen har bestemt, altså at det heter Majorstuen, sier Holden. Historikeren står bak praktboka «Frogner og Majorstuen gjennom 400 år». Det er bok nummer seks for den kunnskapsrike historikeren som nærmest har spesialisert seg på Oslo vestkants lokalhistorie, og har tidligere utgitt bøker om blant annet Bygdøy, Aker brygge og Tjuvholmen.

Selv er han oppvokst på Oslo vest, men har aldri omtalt seg selv som vestkantgutt.

– Nei, det uttrykket har jeg aldri brukt, men det er jo det jeg er, smiler han. Men ideen om den borskjemte rikmannsønnen fra Oslo vest er han fremmed.

– Hvis du ser på tegningen av huset der jeg vokste opp så vil du fort se at det var ikke noe rikmannshjem. Min mor var eneforsørger, jeg sov på soveværelset og hun i sovesofa på stuen det var ikke mye å rope hurra for.

Historiker Finn Holden har skrevet bok om vestkantens arkitektur Foto: Clemens Saers

Byens vakreste murhus

Det som han forøvrig gjerne roper hurra for er arkitekturen på Oslo vest.

– Hva er det skiller denne bydelen så tydelig fra andre synes du?

– For det første er det langt flere vakre murhus her, det er bare Grunerløkka som kan sammenlikne seg med Frogner der. Men på Frogner er det en spesiell type hus, mange med veldig små leiligheter og samtidig en god del med kjempestore leiligheter, helt opptil åtte rom. Det var jo  til og med en mann som prøvde bygge et kompleks med 10-roms leiligheter her, men de var så kostbare at det ble ikke solgt. Folk som hadde råd til det ville heller bo i villa på Frogner, sier Holden.

Les også: Det søte Løkka-liv

Peder «Pyntelig»

Det er selvsagt Victoria Terrasse, som ble bygget av Peter Petersen, generalkonsul for Østerrike-Ungarn og direktør for Nydalens Compagnie. I følge historiker Leif Gjerland var han «en stutt-tjukk jålebukk av dimensjoner, som gikk under kallenavnet Peter Pyntelig» siden han var berømt for sin hang til luksus og evne til å henge rundt med medlemmer av kongefamilien.

I sin tid fikk han bygget om Gimle terrasse – et gammelt løkkehus i empirestil – til et minislott for seg selv, i en stil som passet hans rause, eksklusive smak. Her ble det arrangert kulturaftener og stilige hagefester der kjente kunstnere, forretningsfolk og europeiske fyrster minglet blandt ripsbuskene og koste seg med forfriskninger.

– Ja, hans gamle hus ligger fortsatt på Gimletoppen, sier Finn Holden.

Gården på hjørnet av Colbjørnsensgate og Oscarsgate har spesiell utsmykning. Foto: Sissel Hoffengh

Egen utsmykker

Utsmykking og ornamentikk er typisk for mange av gårdene som ble bygget i Oslo vest på slutten av 1800-tallet.

– I bøkene står det ofte at mya av det er ornamentikk man har kjøpt ferdig og bare satt på. Men, enkelte steder har man hatt en egen person siom har stått for utsmykningen, som i den store gården på hjørnet av Colbjørnsensgate og Oscarsgate. Der ser du hele små skildringer av menneskeliv - slik ornamentikk har vi ikke andre steder i byen.

Fasaden er pyntet med menneskeskulpturer og scener fra levd liv. Foto: Sissel Hoffengh

Den såkalte «oslopaletten» kjennetegner bybildet på Oslo vest.

– Ja, ganske typisk for Froger er alle murhusene med farger – rødt gult og hvitt og ikke den gråfargen som går igjen ellers i store deler av byen. Det er den samme fargepaletten som går igjen også i Gamlebyen og på Grünerløkkka.

Les også: Torturanstalten i Pilestredet

Fra karnapper til betong

Som i de fleste andre byer er også Frogner en arkitektonisk cocktail av stiler og stilepoker – alt fra hjørnekarnapper og nyrokokko til armert betong. I boka har Finn Holden fått plass til både arkitekt Nicolai Breers funkishus i Industrigata og Professor Dahls gate, det engelske kvarter i Halvdan Svartes gate og arkitekt Syver Nilsens staselige hvite jugend-gård i Bygdøy Allé. «Sverreslottet» i Thomles gate, rekken med mindre slottliknende murvillaer i Josefines gate og trevillaene som ligger på rekke og rad oppover Holtegata. Og – nybyggene som i disse dager bygges, Nasjonalmuseet, senteret som tidligere het House of Oslo men nå skal hete Via Vika, og Ruseløkka skole.

– Har du et favoritthus i bydelen, da?

– Ja, det må bli den gården som ligger i trikkelinjen rett overfor Handelsgym, i Cort Adelers gate 2. Et fantastisk hus, der har det vært drevet pensjonat, sier Finn Holden.

Pensjonatet til Caspara

Dette pensjonatet ble i følge Holden drevet av en Caspara Knudsen 24 år og var også en stund «husholdningsskole for unge damer».

– Pensjonatene i Oslo har sin egen historie og mange av dem lå i Frogner bydel fordi der var det store nok leiligheter. Mange av de som bodde der var enslige og fraskilte menn og pensjonister. Mange skjebner, smiler han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen