Deler bad med 17 menn i kommunal bolig: «Astrid» og «Kari» betaler nesten 7.000 i husleie

I blokka i Refstadveien 100, som er på 11 etasjer, og med 11 leiligheter i hver etasje, bor blant andre alvorlige rusavhengige, psykisk syke og nyankomne flyktninger.

– Jeg har en leilighet på rundt 20 kvadrat. Jeg har eget toalett og en vask, på noe som er mer ett kott. For den betaler jeg 6.600 i måneden, sier Astrid og viser rundt.

Opphold og soverom går i hverandre, og det er knapt nok plass til verken møbler eller skap. I tillegg et bittelite kjøkken, og et like lite toalettrom. Skapplass er det ikke der.

De har tilgang til en bod i kjelleren, men den unngår de å bruke.

– Har vi noe der, kan vi være sikre på at den blir «raida» (innbrudd), sier de to oppgitt.

– Vi bor under uverdige boforhold. Men vi orker ikke ta kampen, sier de to oppgitt, og legger til at  de føler seg utrygge i sin egen bolig.

Dagsavisen kjenner kvinnenes identitet men de har valgt å være anonyme.

Kari forteller at hun i flere uker var plaget av liklukt i leiligheten.

– Jeg ringte og klaget, men fikk da beskjed om at «hvis jeg ikke var fornøyd, kunne jeg bare flytte», sier hun.

– Det viste seg at de lå en død mann i leiligheten over meg. Fortsatt sitter det liklukt i klærne mine, sier hun og rister oppgitt på hodet.

Bydel Bjerke bekrefter historien om den døde personen.

– Først og fremst synes vi at det er en trist sak, og vi er lei oss for at det tok så lang tid før det ble oppdaget. Vi fikk beskjed en helg om at vedkommende ikke hadde blitt observert på noen uker, mandag morgen ble døren åpnet av politiet. Vedkommende hadde ikke kommunale tjenester, foruten TT kort, skriver bydelsdirektør Bovild Tjønn i en epost til Dagsavisen.

17 personer

I enden av gangen er dusjrommet hele etasjen skal dele. Et lite rom med en benk, en dusj og en liten håndvask.

– I vår etasje bor det rundt 17 menn, og to damer. Jeg tør ikke bruke dusjen lenger, sier Astrid, og åpner døren inn til dusjen, som som ikke akkurat er innbydende.

Denne dusjen, som er alt annet enn innnbydende, må «Astrid» og «Kari» dele med 17 menn. Foto: Amanda Iversen Orlich

– Jeg unngår å dusje her, og bruker heller dusjen hos min gamle mor som bor på Grønland. Her får jeg også vasket tøy. Håret vasker jeg under kjøkkenkrana her jeg bor, sier hun.

– Vi kan låse døra til dusjen, men stadig er det noen som kommer på døra, hamrer og prøver å komme inn. Renholdet i dusjen er også så som så, og er lite innbydende. Stadig er det noen som urinerer i dusjen, og det er møkkete der, sier Kari, som har bodd i leiligheten i ett år.

– Nå dusjer jeg hos venner og bekjente. Det er uaktuelt på bruke dusjen i etasjen, sier hun.

Dagsavisen har i flere artikler satt søkelyset på beboere i kommunale leiligheter, og hvilke utfordringer de står overfor.

Noen blir kastet ut fordi leiligheten er for stor for familien, andre fordi de tjener for mye til å være kvalifisert til en kommunal bolig. En iransk familie fikk 10 minutter å komme seg ut av leiligheten de bodde i på Bjørndal. Fillipinske Mary Ann stod fram med sin historie i Dagsavisen, hvor hun fortalte om hvordan hun som utlending opplever boligmarkedet i Oslo.

Åtte år

Astrid har bodd i leiligheten i åtte år, og har ikke mulighet for å få et annet sted å bo.

– Jeg har prøvd å få lån, slik at jeg kan få byttet bolig. Men får bare avslag. Jeg har utbetalt 13.000 i uføretrygd i måneden, og da er det vanskelig å bygge seg opp egenkapital til depositum, sier Astrid.

Les også: 172 utkastelser fra kommunale boliger i året (+)

– Når vi blir tildelt en kommunal bolig, kan vi ikke si nei. Da havner vi bakerst i køen igjen, sier hun.

– Klart vi ønsker oss noe bedre, men vi har ikke muligheten. Og vi opplever bare å bli tråkka på av de som tildeler boliger i Boligbygg, sier Kari.

– Jeg får høre at jeg som enslig, ufør kvinne ikke har rett på noe annet, sier hun oppgitt.

Hun er snart 65 år gammel, og har vært ufør siden 2003.

– Jeg kjøpte leilighet sammen med barna mine i 1989, men fikk økonomiske problemer. Jeg leide lenge privat rundt omkring, og har bodd hos barna. Men det gikk ikke i lengden. Nå er jeg her, og for sliten til å flytte mer, sier 64-åringen, som har fått mer angst og hjerteproblemer etter at hun flyttet inn i blokka.

Les også: Reagerer på utkastelser

Begge to er plaget av angst, og er redd for hva som kan tilstøte dem.

– Jeg har selv en historie med rus og psykiske problemer, og har vært med på mye rart. Men jeg har vært helt rusfri siden 2006, sier Astrid.

– Stadig er det noen som røsker i døra, og roper og skriker. Ofte også på natta. Jeg sover med balltre og kniv ved siden av meg, og barrikaderer døra om natta, sier hun.

Og historiene de forteller er mange, og hoderystende for de fleste av oss.

Les også: Kenneth og familien tapte klagesaken mot Oslo kommune (+)

Manglende smittevern

Da koronaen kom i mars, tok Astrid kontakt med Boligbygg, og spurte om det var mulig med bedre renhold.

– Vi fikk beskjed om at det ikke var vits i å vaske mer. Vi var i kontakt med både Boligbygg, bydelsdirektør og helsevesenet. Vi ble kontaktet av en fra bydelen, og dusjforhenget ble skiftet, sier hun ironisk.

Les også: Betaler nær 20.000 i leie for kommunal bolig på Vestli (+)

– Det er total mangel på smittevern her, legger Kari til.

– Det har vært smitte i blokka, og da ble de de som bodde i den aktuelle etasjen satt i karantene, sier hun.

Boligbygg

Boligbygg har i dag en boligportefølje på 11.300 boliger. I tillegg til de 72 leilighetene i Refstadveien 100, har de 127 andre leiligheter som ikke har eget bad.

Dagsavisen har stilt en rekke spørsmål til Boligbygg, som forvalter eiendommene, om blokka i Refstadveien, og boligstandard generelt.

– Er det slik at når man ikke kan si nei når man får tildelt kommunal leilighet, uten å havne bakerst i køen?

– Det er bydelene som tildeler kommunale boliger, og da følger tildelingsforskriften. Ifølge denne kan vedtak om tildelt bolig bortfalle, dersom søker avslår et boligtilbud uten saklig grunn. I en slik situasjon er det en vurdering som blir gjort av bydelens boligkontor. Boligbygg og bydel jobber aktivt sammen for å sikre en best mulig sammensetning av beboere i eiendommene, svarer kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen i en epost til Dagsavisen.

– Er det verdig å bo under slike forhold?

– Det er riktig at det er seks etasjer med 12 leiligheter i hver i denne eiendommen, og at disse deler et felles bad med dusj. Alle har eget toalett og kjøkken, og leilighetene er på 28 kvm. Boligene settes i stand mellom hvert beboerskifte, og er da i god stand. Fellesbadene ble pusset opp for omtrent et år siden. I fire etasjer i eiendommen er det leiligheter med bad, og to av disse etasjene igjen er nyoppusset.

– Bydelen har tilstedeværelse i eiendommen, og driften følges tett av Boligbygg. Samtidig er det en eiendom med mange beboere som har en del utfordringer. For en drøy måned siden etablerte Kirkens Bymisjon seg i bygget, og er til stede for beboere som trenger dem. I tillegg ble det i 2019 etablert et nytt adgangssystem, slik at beboere kun har tilgang til den etasjen de bor i. Dette er tiltak som er gjort for å gjøre det tryggere å bo her.

Les også: Årevis med krangling om husleia i Oslo: Slik blir nye «gjengs leie»

– Hva er Boligbyggs planer for blokka?

– Boligbygg har per i dag ikke konkrete planer om annen bruk av denne eiendommen, men har kontinuerlig dialog med bydelene om behov og fremtidig bruk. Dette er prosesser som går over lang tid. Det er gjort flere rehabiliteringstiltak i eiendommen siden 2009.

– Hvordan er smittevernet i blokka. Damene mener det er fraværende?

– Det stemmer ikke at det ikke er gjort smitteverntiltak i denne eiendommen. Tidlig i pandemien ble det innført ekstra smitteverntiltak i denne eiendommen, i tett dialog med bydelsoverlegen, og bydelen for øvrig. Alle fellesbad blir vasket eller desinfisert to ganger i døgnet. Adgangssystemet nevnt over hindrer at beboere og andre kan bevege seg mer enn nødvendig rundt i bygget. Det er hengt smittevern-plakater på flere språk i bygget, men disse blir dessverre ofte fjernet igjen.

Sjokkert

Frps Aina Stenersen var med og så på blokka og leilighetene de to damene bor i. Og hun er sjokkert over at Oslo kommune kan tilby slike boliger.

Leder av Helse og sosialutvalget i Oslo bystyre, Aina Stenersen (Frp) er rystet over boforholdene til Astrid og Kari i Refstadveien 100. Foto: Amanda Iversen Orlich.

– Det er en sterk opplevelse å se hvor ille boforholdene er, det var urinering langs veggene, og jeg ble vist hvor lett postkassene kunne brytes opp, og det er helt vanlig at private brev stjeles. Det var vanskelig å snu seg i  leilighetene, og i en av dem var det nesten ikke ledig plass å gå på, sier en hoderystende Aina Stenersen, leder av Helse- og sosialutvalget i Oslo kommune.

– Jeg kunne aldri tenkt meg å bruke den dusjen selv, og det føltes utrygt å bare tenke på å bruke det felles dusjrommet. Det er trist at forholdene er så ille, en av beboerne sa det var som å leve i et helvete, og det var tungt å dra derfra. Vi kan ikke akseptere at enkelte folk i kommunale boliger lever på denne måten i 2020, sier Stenersen.

Nå ber hun byrådet våkne opp og rydde opp i det hun mener er uverdige boforhold.
– Historien til «Astrid» og «Kari» er vanvittig hjerteskjærende, og de lever under helt uakseptable kommunale forhold i blokka. Jeg forstår ikke at det skal stå så dårlig til, når byrådet bare i år har et budsjett på hele 80 milliarder kroner, og jeg har liten eller ingen tiltro til boligbygg, sier Stenersen.

Les også: Hvem har Oslo plass til, egentlig? (kommentar)

– Folk kastes ut av kommunale boliger, forholdene er helt grusomme for mange, de fleste møter liten eller ingen imøtekommenhet hos boligkontorene i bydelene, NAV, og Boligbygg, og behandles nesten som en «pariakaste» i Oslo. Nå må byrådet ta sitt ansvar for folks liv og helse i kommunale boliger, og jeg takker «Astrid» og «Kari» og flere andre for deres utrettelige kamp for rettferdighet som de fleste av oss tar for gitt i livet, og ber byrådet innstendig om å ta ansvar nå for å bedre forholdene for denne gruppen i Oslo, og våkne opp, sier Stenersen.