Nyheter

Bruker 178 millioner på å ruste opp skoler og idrettsanlegg i Oslo

Byrådet setter av 178 friske koronamillioner for å få fortgang i nødvendig oppgradering av skoler, barnehager, boliger og idrettsanlegg.

– Dette er midler som skal brukes i år og alle byggforetakene har konkrete gryteklare prosjekter som kan starte nå, sier byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap) til Dagsavisen.

– Vi har lagt vekt på at prosjektene skal bidra til å holde hjulene i gang i byggebransjen og sikre arbeidsplasser og samtidig gjøre byggene både bedre og triveligere for alle som bruker dem, sier byråden.

På Etterstad skole der de er i full gang med ombygging for å få lærere og administrasjon tettere på elevene.

Byråd Victoria Marie Evensen ved skolens nye kaffebar som åpnet i fjor. Foto: Amanda Iversen Orlich

Les også: Koronakrisen stikker kjepper i hjulene for lærlinger og yrkesfagelever i Oslo

Som et skip

Torsdag var hun og byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), på Etterstad videregående skole. Her er de i sluttfasen med oppgraderingen, og har fått tildelt 20 millioner kroner av de 178.

Skolen ble etablert som Christiania maritime skole i 1890, da beliggende på Grünerløkka. Skolen fikk senere navnet Oslo maskinistskole, før den ble Oslo teknisk-maritime skole (OTMS) i 1957. 1. januar 2001 ble Oslo kokk- og stuertskole (OKSS) slått sammen med OTMS, og den nye skolen fikk da dagens navn, Etterstad videregående skole.

– Norges Rederiforbund stod for finansieringen, og forutsetningen var at midtblokka på skolen skulle se ut som bro på et skip.  Og som på et skip, råder kapteinen høyest opp. Og derfor ble skolens ledelse også plassert på toppen i femteetasje, sier rektor Elin Stavrum, som etter rehabiliteringen kan flytte ned på bakkenivå, der hvor også elevene er.

– Midlene vi har hatt til rådighet har gått med til å flytte ledelse og administrasjon fra femte til første etasje. I tillegg har vi fått et flott læringssenter med bibliotek, sier Stavrum.

– For oss elevene er det  bra at ledelse og administrasjon flytter ned til der hvor vi er. Da blir det tettere kontakt, og vi slipper å løpe opp til femte etasje hver gang det er noe, sier elev Imam Fyras til Dagsavisen.

Les også: NHO Viken Oslo vil ha krisepakke fra kommunen

Utstyr fra Refstad

I fjor høst åpnet kaffebar'n, som også er en god læringsarena hvor elevene får opplæring i salg og service samtidig som de må behandle ekte kunder i en praksisnær servicesituasjon.

Samtidig som byrådene var på besøk, ble skrivebord satt opp og skjermer og annet PC-utsyr montert.

– Mye av det utstyret vi nå får, er gjenbruk fra Refstad skole. Også andre steder har vi fått materiell og utsyr fra Refstad, sier rektoren til Dagsavisen.

«Problemskolen» Refstad skole stod ny i 2004, men må rives etter bare 14 år. Skolen ble bygd som en modulskole, og satt opp på bare et halvt år.

Les også: Rollemodeller for mangfold på byggeplassen til Tøyenbadet

Gir grunnlag

112 millioner av de 178 millionene går til vedlikehold og rehabilitering av skoler.

– I tillegg vil rehabiliteringene bety bedre arbeidsforhold for alle lærerne som sørger for at osloskolen bidrar til en trygg oppvekst og et godt grunnlag for voksenlivet, sier Inga Marte Thorkildsen til Dagsavisen.

Les også: Sykepleiere i hjemmetjenesten er redde for å smitte pasienter på jobben

I tillegg til midlene til Etterstad, har disse skolene fått øremerkede midler:

* Linderud skole  2.5 millioner kroner.

* Lindeberg skole 12.5 millioner kroner.

* Oppsal skole 10 millioner kroner.

I tillegg til disse øremerkede pengene, skal 70 millioner fordeles slik:

* Oppgradering av ventilasjonsanlegg og tekniske anlegg på flere skoler.

* Solceller på tak på Voksen og Øraker skole.

* Automasjonsanlegg på Rosenholm, Oslo Handelsgym, Sinsen, Oslo VO, Skøyen skole og Grefsen skole og idrettshall

– Barn og unge fortjener skoler som er utformet slik at de bidrar til lærelyst og trivsel. Disse midlene skal bidra til det, sier Thorkildsen.

Etterstad videregående skole har 650 elever fra hele byen, og er Oslos eneste rene yrkesskole, og kan tilby fire fagprogram; salg, service og reise, mat- og restaurantfag, elektro og industriell teknikk og produksjon. Sistnevnte linje holder til i verkstedlokaler på Ullevål, i påvente av at nye lokaler på Etterstad skal være ferdig.

I tillegg er det voksenopplæring ved skolen.

Rektor. På Etterstad skole der de er i full gang med ombygging for å få lærere og administrasjon tettere på elevene.

Rektor ved Etterstad vgs, Elin Stavrum. Foto: Amanda Iversen Orlich

– Det er ikke lenge siden arbeidene begynte, og det har gått veldig raskt. Koronaen har nok fremskyndet prosessen en del, sier rektor Elin Stavrum.

Les også: Oslo har fremdeles høyest arbeidsledighet i landet

Bestemmer selv

Kommunene stod fritt til selv å bestemme hva koronapengene fra staten skulle brukes til.

– For oss var det viktig å bruke pengene på skole, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Vi har mange rehabiliteringsprosjekter på Osloskolene. Vi har kartlagt  hva som kunne igangsettes raskt, og fordelt midlene deretter, sier Victoria Marie Evensen.

Men det er ikke bare skolene som får ekstra midler. Også idrettsbygg og boliger er tilgodesett med friske penger.

14 millioner kroner er satt av til:

Bislett stadion – vedlikehold porter og belysning.

Frogner stadion – Utbedring fasade.

Frognerbadet – Nye gulv i sommergarderober.

Oppsal arena – Oppussing foaje.

Holmenkollen . oppgradere gulv, reparasjon tribuner.

Porteføljen for øvrig: Utbedring rømningsveier og øvrig brannsikkerhet.

28 millioner går til:

Barnehager, aktivitetshus og omsorgsboliger.

21 millioner til kommunale boliger:

Vedlikehold av kommunale boliger og uteområder.

Totalt 17 eiendommer, diverse vedlikehold lekeplasser, uteområder, utskifting av vinduer, malingarbeider.

– Et annet viktig poeng ved dette er at vi bidrar til å få i gang byggeindustrien som fikk en knekk under koronaen. Oslo har også et ansvar for at unge som velger yrkesfag skal være trygge på at de får avsluttet utdanningen. I disse koronatider vet vi at mange dessverre har blitt permittert i læretiden. Et lyspunkt var derfor tallene for første uken i september som viser at stadig færre lærlinger er permittert som følge av koronasituasjonen. Disse rehabiliteringsprosjektene betyr at flere fagarbeidere nå har en jobb, sier Inga Marte Thorkildsen.

Mer fra Dagsavisen