Nyheter

Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

– Vi fikk en leilighet som var så fuktig at vi måtte kaste klær og skap på grunn av mugg. Det var vanskelig å finne en annen leilighet enn dette. Slik beskriver filippinske Mary Ann Felicano (39) sitt møte med boligmarkedet i Oslo.

I dag har hun og familiene endelig greid å komme inn på boligmarkedet, gjennom Husbankens startlån. Men hennes og familiens historie er ikke enestående. I det siste har Dagsavisen gjennom en rekke saker belyst hvor utfordrende Oslos boligmarked er for folk som ikke har råd til å kjøpe bolig. Høye leiepriser og høye boligpriser, gjør at mange faller utenfor.

Les også: Kenneth tapte klagesaken mot Oslo kommune (+)

Ble syk

– Jeg mailet, ringte mye på Finn.no og Hybel.no og fikk ingen respons, eller jeg ble fortalt at leiligheten allerede var leid ut. Vi bodde der i mer enn et år. Så ble min yngste datter syk på grunn av fuktighet og muggsopp, og legen rådet oss til å lete etter et annet sted å bo fordi tilstanden hennes bare ville forverres, sier hun til Dagsavisen.

Nå har hun og familien flyttet til leilighet på Øvre Haugen, i en leilighet de har kjøpt.

– Etter 10 år i Spania flyttet vi til Norge i 2017, som en følge av den økonomiske situasjonen i Spania. Her bodde vi først på et rom vi leide av min manns slektninger på Kløfta. I åtte måneder forsøkte vi å leie et sted, før vi fant kjellerleiligheten på Stovner, sier hun.

– Diskriminering

Som innvandrer til Norge har hun følt vanskelighetene med å skaffe seg bolig på kroppen.

– Det er som oftest nordmenn som eier leilighetene som leies ut, og det er helst nordmenn som de vil leie ut til, sier fungerende avdelingsleder innenland i Caritas Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer til Dagsavisen.

Hun går så langt som å si at hun opplever at det er diskriminering på boligmarkedet.

– Det er en forskjellsbehandling, eller diskriminering, av  innvandrere på boligmarkedet, sier hun.

– Og vi ser den tendensen helt klart. Er man innvandrer og skal inn på leiemarkedet blir alt mye vanskeligere, og man blir lett stigmatisert. Mange har ikke fast jobb, mangler referanser, eller kan ikke norsk. Da havner man langt ned på rangstigen, sier hun.

Diskriminering

Mary Ann Felicano drar litt på det når vi kommer inn på årsakene til at det er så vanskelig å få leid når man er utlending.

– Vi var på mange visninger, men fikk ikke napp. Noen ganger fikk vi beskjed om at leiligheten var leid ut, selv om annonsen fortsatt stod på nettet. Andre ganger fikk vi ikke noe svar, eller de sa at de ikke leide ut til noen med barn. At vi var utledninger og snakket dårlig norsk var nok også en medvirkende faktor, sier hun stille.

Og da de først fikk tilslag på leilighet, var det kontant betaling som gjaldt.

– Etter åtte måneders leting uten å finne et sted å bo, følte vi oss tvunget til å leie det vi fikk. Og på Stovner skulle huseier ha både depositum og husleie i kontanter, sier Mary Ann Felicano, som er utdannet matematiker fra hjemlandet.

Nå er målet å ta opp fag her i Norge, slik at hun på et vis kan få nytte av utdannelsen.

300 årlige henvendelser

Årlig får Caritas over 300 henvendelser som gjelder usikkerhet knyttet til boligkontrakter og hvilke rettigheter og plikter man har som leietaker.

Caritas (latin den forbarmende kjærlighet) er Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon som hjelper alle uavhengig av religiøs tilknytning. Caritas-nettverket består av 165 organisasjoner som er aktive i mer enn 200 land og territorier.

Caritas. Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, fung. leder Innenlandsavdeling. Og Mary Ann som jobber der som frivillig.

Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer i Caritas. Foto: Mimsy Møller

– Språkutfordringer gjør det vanskelig å finne informasjon om hva en kontrakt bør inneholde, regler knyttet til oppsigelsesfrister, forsikring, ansvar ved skade med mer. Vi ser at mange useriøse aktører på boligmarkedet utnytter sårbare innvandreres manglende kunnskap om boligmarkedet og ofte desperat behov for bolig. De setter urimelige krav til leietaker og/eller leier ut boliger med manglende fasiliteter eller med helsefarlig standard, sier fungerende avdelingsleder innenland i Caritas Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer til Dagsavisen.

Mange historier

Caritas møter mange fortvilte mennesker, som alle har sin spesielle historie i sine møter med det norske boligmarkedet.

– De fleste er redd for å si ifra til huseier på grunn av indirekte trusler om utkastelse, eller andre konsekvenser. CN mener at utnyttelse på boligmarkedet er et viktig tema som får lite oppmerksomhet. Vi ser behov for målrettet innsats for å bekjempe utnyttelse på boligmarkedet, sier Ekendahl-Dreyer.

Og hun mener at særlig arbeidsinnvandrere er tapere på leiemarkedet.

– Leiemarkedet må gjøres mer tilgjengelig for innvandrere. De fleste leilighetene på markedet eies av private, og de må få lov til å leie ut til hvem de ønsker, sier hun.

– Hva som konkret bør gjøres for å bedre dette, har vi ikke oppskriften på. Men regelverket må gjøres mer tilgjengelig for dem som ikke snakker norsk, slik at de vet hva som gjelder. Vi har delt våre erfaringer med Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved innspillsmøte om det boligsosiale arbeidet, og det som er klart er at dette må løftes opp på et politisk nivå, sier Caritas-lederen.

Stortingsrepresentant Siri Staalesen (Ap) sitter i i Kommunal- og forvaltningskomiteen, og er opptatt av et mer rettferdig boligmarked.

###

Stortingsrepresentant Siri Staalesen (Ap). Foto: Tom Vestreng

– Arbeiderpartiet er opptatt av at også de som leier bolig skal ha trygge og stabile boforhold. Indikatorer for boligstandard og bomiljø viser at personer som leier, bor dårligere og trangere enn personer som eier. Det er alvorlig for de det gjelder, og det er samfunnets ansvar å motvirke en slik utvikling, sier Siri Staalesen til Dagsavisen.

Hun mener at det ikke er akseptabelt å diskriminere leietakere på bakgrunn av hudfarge eller etnistet.

–  Å leie framfor å eie skal ikke være en fattigdomsfelle som forsterke sosiale forskjeller, slik det finnes mange eksempler på. Det er selvsagt heller ikke akseptabelt at leietakere blir diskriminert på bakgrunn av navn, hudfarge eller bakgrunn. Vi i Arbeiderpartiet vil nå se på en rekke tiltak for å styrke leietakeres rettigheter på boligmarkedet for å forhindre dårlig bostandard og diskriminering, blant annet å styrke husleieloven som forbrukerlov, å utføre tilsyn på det private leiemarkedet og å innføre reguleringer som gir mer stabile og langvarige leieforhold, sier Ap-representanten.