Nyheter

Mener Holmlia har fått et ufortjent dårlig rykte

Fotograf og samfunnsdebattant Iffit Qureshi har gjenoppdaget Holmlia. Etter å ha møtt ildsjeler og folk som har tatt henne imot med åpne armer, er stedet «alle» snakker dårlig om blitt noe helt annet.

Bilde 1 av 2

– Holmlia minner meg om barndommen min. Jeg kommer fra en pakistansk familie, som bodde i Skottland. Vi bodde i et fattig område, og var sju barn i en leilighet. Etter det har det vært en klassereise for meg. Nå bor jeg i en blokk på Lindeberg, men jeg må innrømme at jeg har fått lyst til å flytte til Holmlia.

Les mer om Holmlia: På Holmlia er det plass til alle (debattinnlegg)

Iffit Qureshi snakker med Dagsavisen på innpust og utpust. Utstillingen hun er i innspurten av å lage, har fått navnet #HOMElia. Og det er nettopp følelsen av et hjemsted Qureshi skildrer. Dette skriver hun i en tekst hun har skrevet om utstillingen:

«Jeg opplevde min første vandring på Holmlia som et lite sjokk. Det var 30 år siden jeg hadde vært der sist, og det var nesten som om tiden hadde stått stille. En del områder hadde forfalt og man kunne se at det var et stort behov for rehabilitering. Biblioteket var slitt og området rundt den populære kebabsjappa hvor ungdom ofte henger trengte ny asfalt og oppgradering. Utenfor blokkene fløt søppel ved søppeldunkene. Leilighetene og balkongene kunne ikke skjule de store klasseforskjellene. Det gjorde vondt å se. Tenk at folk bodde sånn i rike Norge i 2020!»

Et trist sted

– Da jeg først var på Holmlia i 1987-88 var det et trist sted. Jeg var ung, og jeg husker at det knapt var noen i gatene der. Jeg var der jo bare en kort periode, og så har jeg vært der et par ganger etter det. Da jeg fikk tilbud om å lage denne utstillingen, ville jeg høre hva andre sier om Holmlia, forteller Qureshi.

Hun har laget utstillingen gjennom å snakke med ulike mennesker fra Holmlia. En av dem er Nayat Abbous, som  flyttet til Holmlia i 1992. Hun driver Holmlia Kulturkafé sammen med sine to sønner. Kafeen er blitt et viktig samlingspunkt på Holmlia, og Abbous er kjent som en ildsjel i lokalmiljøet.

Nayat Abbous (f.1968) fra Marokko, flyttet til Holmlia i 1992. Hun er utdannet konditor og driver Holmlia Kulturkafé sammen med sine to sønner. Kaféen åpnet i 2019 og har blitt et viktig samlingspunkt for Holmlias beboere. Nayat er en godt kjent ildsjel i lokalmiljøet på Holmlia. I tillegg til å være mor til fem barn og bestemor til tre barnebarn er hun frivillig «bydelsmor» og hjelper utsatte kvinner.

Nayat Abbous (f.1968) fra Marokko, flyttet til Holmlia i 1992. Hun er utdannet konditor og driver Holmlia Kulturkafé sammen med sine to sønner. Kaféen åpnet i 2019 og har blitt et viktig samlingspunkt for Holmlias beboere. Nayat er en godt kjent ildsjel i lokalmiljøet på Holmlia. I tillegg til å være mor til fem barn og bestemor til tre barnebarn er hun frivillig «bydelsmor» og hjelper utsatte kvinner. Foto: Iffit Qureshi

Mer Holmlia-debatt: Et hjertesukk

Vi møter også Anna Rikaasen som beskriver kultursjokket fra en oppvekst på Holmlia, til hun begynte på Elvebakken videregående skole i Oslo sentrum.

– Hun forteller at hun er blitt kalt getto-jente fordi hun er fra Holmlia. Jeg har hørt flere som forteller om mobbing og diskriminering fordi de er fra Holmlia, forteller Qureshi.

Anna Riksaasen (f.2000) vokste opp på Holmlia, men er født på Grønland i Oslo. Hun var med på oppstarten av Forandringshuset på Holmlia og engasjerer seg i United Sisters (en gruppe for jenter av jenter). Nå studerer hun agronomi ved Høyskolen Innlandet. Drømmen hennes er å kombinere gårdsbruk og sosialt arbeid for minoritetskvinner, barn og unge i barnevernet.

Anna Riksaasen (f.2000) vokste opp på Holmlia, men er født på Grønland i Oslo. Hun var med på oppstarten av Forandringshuset på Holmlia og engasjerer seg i United Sisters (en gruppe for jenter av jenter). Nå studerer hun agronomi ved Høyskolen Innlandet. Drømmen hennes er å kombinere gårdsbruk og sosialt arbeid for minoritetskvinner, barn og unge i barnevernet. Foto: Iffit Qureshi

Hun hadde sine tanker om Holmlia før hun startet fotoprosjektet.

– Flere jeg har snakket med kunne si ting som: «Herregud, hva skal du gjøre der?». Jeg må si at jeg er blitt tatt imot med åpne armer. Jeg hadde artikler om vold og trusler dominerte bydelen ,og at «alle går i hijab». Men det er ikke sånn i det hele tatt. Det har vært den innvandrings- og mangfoldsfiendtlige delen av norsk offentlighet som har duret frem med slik overskrifter om stedet. Men det er ikke sånn på Holmlia, ikke i det hele tatt. Jeg husker da jeg gikk ute der helt i starten, og en afrikansk jente løp forbi meg i miniskjørt. Ingen reagerte, sier Qureshi.

Hun mener Holmlia har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Holmlia er en våt drøm for ytre høyre. Men det er ikke sånn som folk beskriver. Jeg har opplevd et sterkt fellesskap. Det er litt sånn «oss mot verden»-mentalitet. Og det er ikke så rart. Kanskje det også er litt på grunn av alle de negative oppslagene at de holder så sterkt sammen, og at det er så mange som virkelig jobber hardt for nærmiljøet, sier Qureshi.

Zeliha Taner (f.1933 i Izmir, Tyrkia) flyttet til Holmlia i 1984 sammen med sin mann 
Cafer (f.1931-2017) og hennes fire sønner og deres familier. Holmlia Parsellhager ble offisielt etablert som en forening i 1985 og alle beboere fikk da mulighet til å leie parsell. Holmlia Parsellhager ble i 1994 tildelt Bydel Søndre Nordstrands Miljøpris.

Zeliha Taner (f.1933 i Izmir, Tyrkia) flyttet til Holmlia i 1984 sammen med sin mann Cafer (f.1931-2017) og hennes fire sønner og deres familier. Holmlia Parsellhager ble offisielt etablert som en forening i 1985 og alle beboere fikk da mulighet til å leie parsell. Holmlia Parsellhager ble i 1994 tildelt Bydel Søndre Nordstrands Miljøpris. Foto: Iffit Qureshi

Holdt døra på gløtt: Nå har Jan Bøhler bestemt seg

Ildsjelene

Det som har gjort sterkest inntrykk på henne er alle ildsjelene hun har møtt.

– Det er en sterk dugnadsånd. Hvis det er et sted vi finner de norske verdiene, så er det her. Verden blir mer og mer polarisert. Du har Sian og Frp, men Holmlia går i riktig retning.

– Hvor kommer den dugnadsånden fra?

– Folk har tatt den med fra hjemlandene sine. Politikerne har jo sviktet dem.

Qureshi utdyper dette i utstillingsteksten:

«Området rundt minnestatuen til ære for Benjamin Hermansen, som ble brutalt drept av nynazister i 2001 på Åsbråten, gjorde sterkt inntrykk. Under sto ordene «Glem ikke». Jeg begynte å lure om det var nettopp det som hadde skjedd – at Holmlia hadde blitt glemt av de som kunne gitt området et realt løft. Jeg husker hendelsen som et vendepunkt på et personlig, lokalt og nasjonalt plan. Det var første gang jeg opplevde at det norske samfunnet hadde sviktet en hel generasjon.»

– Folk hadde jo håpet at det skulle skje mye mer på Holmlia etter drapet på Benjamin Hermansen, men det har det jo ikke. Folk er fortsatt preget av drapet på Benjamin Hermansen. Det er et lite miljø, der alle kjenner hverandre, sier Qureshi.

Utstillingen åpnes av ordfører Marianne Borgen tirsdag 15. september i Holmliaparken.

Fredrick Makosir (f.1968 i Kenya) jobber som kvalitets-sikrer innenfor IT. Han driver med frivillighet, er fotballtrener på Holmlia og lager festivaler både i Norge og utlandet. Fredrick er utdannet cand.scient fra UiB med hovedfag i informasjonsvitenskap. Han har bodd på Holmlia siden 2004 med sine 3 flotte barn. Han satt i BU og har vært varamedlem på Stortinget. Videre ledet han parsellhagen og satt i styret på Fjeldlund og HSK, er leder i Kenyansk forening i Norge og har vært styremedlem i Vær Stolt-festivalen siden 2007.

Fredrick Makosir (f.1968 i Kenya) jobber som kvalitets-sikrer innenfor IT. Han driver med frivillighet, er fotballtrener på Holmlia og lager festivaler både i Norge og utlandet. Fredrick er utdannet cand.scient fra UiB med hovedfag i informasjonsvitenskap. Han har bodd på Holmlia siden 2004 med sine 3 flotte barn. Han satt i BU og har vært varamedlem på Stortinget. Videre ledet han parsellhagen og satt i styret på Fjeldlund og HSK, er leder i Kenyansk forening i Norge og har vært styremedlem i Vær Stolt-festivalen siden 2007. Foto: Iffit Qureshi

Mer fra Dagsavisen