Nyheter

På Lilleborg har det blitt kokt såpe siden 1850. Nå rives siste rest, for her skal det bli skole

En av Oslos største industriarbeidsplasser ligger i grus.

Hvis du går over Bentsebrua mellom Sagene og Torshov i disse dager, burde du kanskje stoppe opp litt. Og kaste et blikk nordover langs Akerselva.

Rett vest for hovedstadens viktigste gjennomfartsåre ligger nemlig siste reste av Lilleborg fabrikker. Bokstavelig talt siste rest, for lagerhallen, som står omtrent der fabrikken en gang sto, rives i disse dager.

Tillatelsen ble gitt i vinter, og gravemaskinene er allerede godt i gang. Og mens såpelukta for siste gang fiser ut av betongen, planlegges nå både skole, idrettshall og park der en av Oslos viktigste industriarbeidsplasser lå i mange, mange år.

Riving av siste rest av Lilleborg fabrikker i august 2020.

Foto: Hilde Unosen

LES OGSÅ: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige

Ble ikke leiligheter

– Vi er veldig glade, sier Almaz Asfaha.

Hun er leder for bydelsutvalget på Sagene, på vegne av Miljøpartiet De Grønne. Og selv om Asfaha ikke har bodd særlig lenge i bydelen har hu forstått hvor viktig industrien langs Akerselva en gang har vært for området.

– Sagene er jo en gammel arbeiderbydel. Det er en grunn til at Arbeiderpartiet har pleid å ha så stor støtte i bydelen. Det er ikke mange år siden man ikke hadde bad i leilighetene en gang, sier hun.

Nå jubler hun. Mest for at det blir skole og friområder på tomta, og ikke 260 leiligheter, som en utbygger ville bygge der.

– Vi bor trangt her. Det er ikke store leiligheter, og mange har ikke balkong en gang. Så vi trenger parker og vi trenger flerbrukshall, sier hun.

Almaz Asfaha er bydelsutvalgsleder i Sagene for Miljøpartiet de Grønne.

Almaz Asfaha (MDG) er leder i bydelsutvalget på Sagene. Foto: Helle Gannestad

Såpefabrikken Skole?

Etter planen skal den nye ungdomsskolen stå klar i 2024, med plass til seks parallellklasser og 540 elever.

Avgjørelsen om å bygge skole her er tatt i bystyret, og ikke av bydelsutvalget. Men Asfaha og resten av de folkevalgte på Sagene får en viktig avgjørelse på sitt bord i høst: Hva skal den nye skolen hete?

BU-lederen forteller at det til nå ligger fire-fem forslag på bordet, men at det fortsatt er mulig å komme med innspill, hvis du har et glimrende skolenavn på tunga.

– Dessverre finnes Lilleborg Skole allerede, så den kan jo ikke hete det?

 Nei. Det ville jo vært det mest naturlige. Men kanskje Såpefabrikken?

Lagerbyggget til Lilleborg rives. 

Foto: Hilde Unosen

Foto: Hilde Unosen

LES OGSÅ: Rives eller reddes? På Vålerenga er arven etter småindustrien fortsatt synlig. Såvidt.

Såpe, igler og tran

På tomta har det vært kokt forskjellige typer såpe helt siden 1850. Da var det apoteker Møller (han bak Møllers tran!) som kombinerte såpekoking med oljemølle, bomullsspinneri og igle-oppdrett (!) langs Akerselva.

Riktignok, ifølge boka «Trekk av Lilleborgs historie gjennom hundre år», som Audun Hetland skreiv i 1947, måtte Møller gi opp iglene ganske fort. De tålte visst ikke det norske klimaet særlig bra.

Drøye tjue år etter kjøpte Peter Wessel Wind Kildal (PWW Kildal, blant venner), fabrikkene av Møller, la ned bomullsbusinessen, og startet opp eddikbryggeri ved siden av.

Dette var før elektrisiteten egentlig hadde kommet til Norge, så man trengte kraft. Det fikk man helst fra elver og fosser. Som takk fikk elvene og fossene masse gift og utslipp fra fabrikkene, og fisken slutta å leve i Akerselva på denne tida.

Gamle Kildal døde i 1882, og arvingene skifta navn på bedriften til Lilleborg.

Reprofotografier av fotografier av Lilleborg fabrikker. Påskrift: "Lilleborgs oljemølle i 1914."

Lilleborg Fabrikker, 1914. Foto: Teknisk Museum

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Da Mowinckel falt

Men Lilleborg Fabrikker har ikke bare produsert en masse såpe og tannkrem (for eksempel Blenda, Lano, Solidox og Sunlight). De har også gitt tusenvis av arbeidere jobb. Og ført til regjeringskrise.

Det skjedde rundt 1930, da selskapet inngikk en avtale med Fredrikstad-fabrikken Denofa. Lilleborg skulle overta Denofa, mot betaling i Lilleborg-aksjer. Problemet var at Denofa var delvis eid av den internasjonale giganten Unilever, som dermed fikk en stor eierandel i den viktige fettindustrien i Norge. Venstre-statsminister Johan Ludwig Mowinckel godkjente dette, og måtte ta sin hatt og gå da Odelstinget mente konsesjonene ikke burde vært gitt.

Heldigvis for gamle Mowinckel ble han statsminister igjen bare to år seinere. Og heldigvis for aksjeeierne i Lilleborg ble avtalen til slutt godkjent likevel.

I 1958 ble Lilleborg solgt til Borregaard, og seinere ble fabrikken en del av Orkla-konsernet. I 1997 la Orkla ned produksjonen på Lilleborg, og flytta alt sammen til Ski. Siden da har bygningen ved Akerselva vært et lager.

Og nå forsvinner også det.

Sikkert flaks for fiskene i Akerselva, da.

LES OGSÅ: Det står om 20 milliarder i høstens største politiske sak

Mer fra Dagsavisen