I februar 1909 ga Kristiania formannskap klarsignal for å anlegge skolehage på kommunens eiendom ved Geitmyrsveien. Innbydelse ble sendt til 5.–7.-klassingene ved Møllergata, Foss, Sagene, Lilleborg, Grünerløkka og Bolteløkka skoler, og 700 elever ble innmeldt.
Ifølge «Norges barneforsorg» var ikke motivet bak opprettelsen av skolehagene å gjøre agronomer og gartnere av elevene, men å bedre allmenndannelsen. God dannelse var regna som en fordel uansett om barnet skulle bli bonde, skredder, sakfører, «proff» eller prest.
Les også: I fjor var det heftig krangel om Geitmyra. Det var det også på 1700-tallet
Tanken bak var at «barnene» skulle utvikle sin «karakter og arbeidsdyktighet» samtidig som de tilegna seg «levende naturkunnskap, gode vaner og påpasselighet». I enhetsskolens ånd hadde man også en intensjon om å stimulere elevenes fellesskapsfølelse og derigjennom jevne ut sosiale og kulturelle forskjeller. Ikke minst håpa man at hagearbeid skulle tjene som motkraft til ungdommens iboende trang til å drive gatelangs.
Ifølge en artikkel fra ukebladet Urd i åpningsåret, var det et velbegrunna håp om at aktiviteten skulle ha den tilsiktede effekt: «En av de første dage, mens de holdt paa at spade og forme, hørte jeg en pige si til en anden: detta var no an’t end aa fly paa gata, det.»
Saken fortsetter under bildet.
Kålhuer høstes på Geitmyra i september 1955. Foto: Paul Andreas Røstad/Oslo Museum
En treig vår gjorde at arbeidet på Geitmyra først kom i gang i slutten av mai. Jordsmonnet besto av både myr og hardpakka leire kamuflert med ugras. Før såinga og plantinga kunne begynne, måtte det drenering og bearbeiding til: «Tusener av bårer med jord blev av barnene båret ned over bakkehellet for å få terrenget nivellert».
En gartner var ansatt for å ha overoppsynet med hagen mens en gjeng frivillige og til å begynne med ubetalte lærere skulle organisere elevene. Innen skoleåret var omme, var 791 elevbed og 142 fellesbed blitt opparbeida. Veier, drivbenker og en egen planteskole var anlagt og diverse grønnsaker, og over 600 frukttrær ble planta.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Ifølge en reportasje i Jarlsberg og Larviks Amtstidende var aktiviteten stor også i sommerferien: «De som er der nu, er de som ikke er kommet med blandt Udvalget som har faaet komme paa Landet i Sommer. (…) Der bor mange af dem nede i de varme, trange Stengaderne og ser næsten ikke en Blomst voxe, nu har de sit eget Havebed, og jeg skulde mene at der er Iver.»
Heldigvis fikk de byferierende barna også tatt seg en dukkert innimellom: «de klarer Ferien sin godt, dels med Sjøbad og dels med at passe sine egne og sine Kameraters Haver.»
Saken fortsetter under bildet.
Skolehagens grøde bæres hjem til mor cirka 1960–65. Foto: Ukjent person/Arbark
Det ble spadd, prikla, lukt og vanna over en lav sko. Ifølge reporteren var det viktigste å sikre elevene utbytte. For «naar Høsten kommer blir det Stas, tænk at komme hjem til Mor. Jeg synes jeg alt ser dem slænge Nettet med nygrodde Poteter paa Kjøkkenbenken med den morsomme, ligesom ligeglade Mine som ligger til Gutter, men røde i Ansigtet af Iver og Fornøielse: idag er det mig som byder paa Middag.»
Etter sju år var det blitt 22 skolehager i Kristiania. Alle skolene hadde tilgang til en hage, og Geitmyra forsynte alle med planter. I 1916 dreide det seg om cirka 35.000 kål-, 6.500 selleri-, 12.000 purre- og 20.000 kålrabi-planter samt et ukjent antall frukttrær.
Dette var en av Dagsavisens mest leste saker i 2016: Her torturerte Johanne Sofie Fougner jentene hun skulle ta vare på (Dagsavisen+)
Verdien av det barna avla, ble på dette tidspunkt anslått til cirka 15.000 kroner. Men det var fortsatt ikke bare i økonomisk forstand skolehagene ble regna som verdifulle: «Hvad barna lærer, den opdragende betydning haverne har, at barna føres ut av de trange gater og usunde portrum og faar opholde sig i saa sunde omgivelser samt vænne sig til orden og pligtopfyldende arbeide er av større værdi og har sin betydning for hele deres liv og for det hele samfund.»
Fortsettes...
