Nyheter

Frps sosiale ansikt gir seg – også fordi uredelig nettdebatt gjør henne kvalm

Etter nær 16 år på Stortinget advarer Kari Kjønaas Kjos mot at nettdebattene kan ødelegge politikken. Å ta opp saken for folk som faller utenfor samfunnet bør være politikernes viktigste oppdrag.

Av Per Anders Hoel, Vårt Land

– Hvordan skal jeg orke dette i fire år, tenkte Kjos.

Den første julen som stortingsrepresentant var hun nemlig helt fortvilet.

– Jeg gikk inn i en dyp depresjon. Jeg følte meg fanget i en situasjon der jeg ikke kunne utrette noe.

For den ferske Frp-representanten var politisk iver blitt til mareritt. I lokalpolitikken hadde hun fått gjort ting for folk, men på Stortinget møtte hun veggen.

Norge hadde da fått en rødgrønn flertallsregjering, som gjorde politikken gryteferdig i regjeringskontorer.

– På Stortinget var det jo ingen ekte diskusjon. Debatten var der bare for syns skyld. Alt var forhåndsbestemt, sier hun, der hun sitter på hytta på Hurumlandet og ser tilbake i tid.

Les også: Aps mest folkelige mann sa han ville gi seg som stortingspolitiker. Da ble det leven (Dagsavisen+)

Etter Alvheim

Men Kjos gjenfant etter hvert arbeidsgleden. Når hun neste år takker av etter fire stortingsperioder, har hun vært en ganske annerledes politiker blant de 169 stortingsrepresentantene.

Der andre triumferer over store vedtatte utbygginger og tunge milliardløft, er det bunken av brev fra enkeltskjebner som gleder Kjos mest. Det er mange som takker for at hun fikk løst fortvilelse nettopp for dem: Spesielt rusmisbrukerne og andre bortenfor de store overskriftene.

I dette intervjuet med Vårt Land forteller Kjos om:

• Hvordan hun opplever at norsk politikk er blitt «mer uredelig».

• Å være kvinne i «mannepartiet» Frp.

• Hvordan hun ser at et ja til aktiv dødshjelp komme.

Mot strømmen

Kjos har på sin måte gitt Frp et sosialt ansikt, etter at profilen John Ingolf Alvheim tiåret før var partiets litt morske, moralske stemme på vegne av dem behandlingssystemer ikke så.

– Hva vil du bli husket for?

– Det er det ikke vanskelig å svare på, sier Kjos.

– Alt for mange politikere sier: «Du skal ikke gå inn i enkeltsaker». Men dette er bare tull. Du skal gå inn i enkeltsaker, om du vil være en god politiker. Det er dette som gjør at man orker «den politiske kverna».

Les også: Mange profiler på Stortinget sier nei til gjenvalg - her er lista

Servicehunder og personlig hjelp

På verandaen med utsikt over sundet sør for Drøbak forteller hun Vårt Land om mange av dem. Som da hun jobbet for å få en ordning med servicehunder – spesialtrenede bikkjer – som kunne hjelpe folk med omsorgsbehov. Saken var i utkanten av de store overskriftene – men stor og viktig for alle som ville bli tryggere.

Kjos er spesielt stolt over at ordningen med såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) endelig kom på plass.

Hun kjempet i årevis for at denne typen praktisk assistanse i hverdagen til personer med funksjonsnedsettelse skulle bli lovregulert rettighet, slik at de kunne bli sjef i eget liv.

– I slike kamper må du være sååå tålmodig. Men seirene betyr til slutt noe for enkeltmennesker.

Saken fortsetter under bildet.

Frp-leder Siv Jensen gikk i klassen til søsteren til Kari Kjønaas Kjos og var på besøk hjemme hos dem. – Det gikk jo rykter om at Siv ikke så på Barne-TV, men på Dagsrevyen, ler Kjos.

Frp-leder Siv Jensen gikk i klassen til søsteren til Kari Kjønaas Kjos og var på besøk hjemme hos dem. – Det gikk jo rykter om at Siv ikke så på barne-TV, men på Dagsrevyen, ler Kjos. Foto: Adrian Nielsen/Vårt Land

Tidlig i ungdommen fikk Kjos sitt første «Siv Jensen-minne». Hun vokste opp i bygård på Majorstua, i samme strøk av Oslo som den syv år yngre Siv Jensen som i årevis nå har ledet Frp.

– Siv gikk i klassen til søsteren min, forklarer Kjos.

– Så du noe til henne som barn?

– Hun var jo hjemme hos oss, på besøk hos søsteren min. Vi visste jo hvem hun var. Sivs foreldre drev jo skobutikken på Majorstuen og det gikk jo rykter om at Siv ikke så på barne-TV, men på Dagsrevyen. Hun var jo det eneste barnet vi kjente som gjorde akkurat det, ler Kjos.

Carl I. Hagen snakket om kontantstøtte

Men det var langt senere at hverdagen brått ble politisk for Kjos selv. Hjemme med to små barn møtte hun veggen da hun ønsket barnehageplass.

– Jeg nektet å levere dem til en fremmed dagmamma, uten å ha kontroll. Så jeg ble hjemme med dem – og vi skulle leve på en inntekt.

Samtidig snakket Frp-leder Carl I. Hagen varmt om kontantstøtte til slike som henne – og det å likestille private og offentlige løsninger. På denne tiden måtte hun personlig ta opp lån til privat helseutredning etter en hjertesvikt.

– Når man får den typen utfordringer i livet, setter man seg ned og tenker litt. Da andre mobbet Carl for synspunktene, ble jeg bare sikrere på at Frp var riktig parti for meg.

Å se en kommunestyresal? Det var et sjokk

På den tiden fosset Frp frem i norsk politikk og bygget seg til folkeparti på slutten av 1990-årene. Slik ble Kjos av de mange med skrinn erfaring, men som brått ble lokale Frp-politikere i en fart.

– Da jeg første gang så en kommunestyresal, var det rett og slett et sjokk, erindrer Kjos.
Solid med personstemmer ga henne plass i Lørenskog kommunestyre i 1999. Der handlet det ofte om å løse hverdagsfloker og snekre nye løsninger for folk. Det skjedde gjerne over partigrensene.

Derfor ble altså den julen etter de første månedene på Stortinget i 2001 så fortvilet, tung og deprimerende: Hun fikk liksom ikke snudd på ting. Noe ganske annet ble det etter at den rødgrønne regjeringen ble stemt ut åtte år etterpå og Høyre og Frp overtok.

Saken fortsetter under bildet.

Frps avtroppende stortingspolitiker liker, mildt sagt, ikke kjønnskvotering: – Når noen sier at de trenger en kvinne for å få kjønnsbalanse, får de beskjed om å dra et visst sted.

Frps avtroppende stortingspolitiker liker, mildt sagt, ikke kjønnskvotering: – Når noen sier at de trenger en kvinne for å få kjønnsbalanse, får de beskjed om å dra et visst sted. Foto: Adrian Nielsen/Vårt Land

«Det er ikke lov»

1. september 2009 står Kjos foran pressen i et behandlingssenter for rusmisbrukere på Tøyen. Det vanker ord som «historisk». Det skal satses tre milliarder kroner. Sammen med borgerlige helsetopper og helseminister Bent Høie presenterer Kjos opptrappingsplanen for rusfeltet.

Men for Kjos har enkelthistoriene om systemsvikt frustrert mer enn mangel på store, offentlige penger. Som da hun plutselig ble varslet om et drama som fortsatt opprører henne:

– Da tenkte jeg: Dette er ikke lov!

En bostedsløs var inne på avrusing. Kommunen hadde lovet et sted å bo etterpå. Men i enorme abstinenser fikk han en torsdag beskjed: «Vi skriver deg ut fredag». Fortvilet forsøkte han å kontakte kommunen. Men beskjeden var: «Hele rusteamet er på kurs, du må ringe tilbake mandag».

– Jeg husker at jeg spontant ringte til ordføreren, og sa: Hvis ikke du får tak i sjefen for dette rusteamet i løpet av to timer kommer jeg med både NRK og TV 2, opp på kontoret ditt. Da må du svare på hvorfor en som er ferdig avruset, er «dødssyk» og ikke har fem øre i lomma, skal måtte sove ute i snøen.

Tok utslåtte med hjem

I sommerstillhet på hytta snakker Kjos lenge om «dette spillet». For hvem har ansvaret? Staten? Kommuner?

– Resultatet blir ofte kynisk. I stedet for å la noen få lykkes, så lar vi folk falle om igjen og om igjen.

Og ansvarskrangelen har gjerne flere ofre:

– I fallet drar misbrukerne med seg pårørende, som også blir sykere og sykere av påkjenningene.

– Noen ganger har du brutt med rollen som politiker, du har tatt med deg folk hjem?

– Ja, jeg har gjort det noen ganger. For de som er slått ut har ikke noen som kan gå veien sammen med dem. Angelica var en slik, forteller hun.

Jente tynget av misbruk ble del av familien

Historien om Angelica snudde på livet for både Kjos og ektemannen: En vinterkveld for åtte år siden fikk Kjos en telefon fra TV 2. Hun ble bedt om reise inn til Oslo, for å kommentere en sak om en svært rammet rusmisbruker.

Kanalen hadde møtt en 21 år gammel jente, tynget av misbruk, og som hadde forsøkt å ta livet sitt fem ganger. Jenta ville ikke leve lenger.

Kjos opplevde historien sjelden dramatisk. Toppolitikeren lovet Angelica at hun kunne «gå hele veien sammen» med henne, dersom hun ville søke hjelp. Noe senere flyttet så en fremmed, rusavhengig jente inn i hjemmet deres.

Sammen har hun og Angelica flere ganger fortalt historien både på TV og i aviser. Angelica tok reservemammaens etternavn, er nå rusfri og holder foredrag landet rundt om barndommen og opplevelsene i barnevernet.

Les Angelicas historie her: Ble solgt som niåring (Dagsavisen+)

Noen vil alltid ta dumme valg

– Hvorfor har kampen for russkadde blitt et så intenst oppdrag?

– På skolen var de ikke mange. Men det var flere som eksperimenterte med rus. Jeg så også venner som sto meg nær, gå til grunne. Som politiker forsto jeg, noen må ta opp ruspolitikken. Politikere gjorde «det samme» hele tiden. Noen må prøve å få til endringer, og forsøke noe nytt.

– Men samtidig som Frp vil ha større innsats blant russkadde, er dere likevel for fri skjenking og landets frieste alkoholpolitikk. KrF anklager dere for at dette ikke går i hop?

– KrF og meningsfeller mener de vet best hva som er best for mennesker. For meg er dette ideologisk, grunnleggende feil. Mennesker vet selv hva som er best. Uansett hvor mye vi ønsker å styre mennesker, så kommer de til å ta dumme valg. Noen betaler en høy pris for dette. Slik har det vært bestandig. Og slik kommer det til å være.

– Du har altså aldri noen gang ønsket deg strengere regulering av alkoholpolitikk?

– Nei.

Les også: Historien til Angelica var så brutal at psykologen måtte be henne stoppe da hun fortalte (Dagsavisen+)

I forsvar for Frp

Ganske annet enn slik hverdagspolitikk stjeler gjerne overskriftene i Norges minst støyfrie parti: De siste årene inneholder drama om Sylvi Listhaugs Facebook-post, statsrådene Per Sandberg og Tor Mikkel Wara som gikk, bedragerisak mot Mazyar Keshvari og overskrifter om sex-skandaler.

For ni år siden fikk Kjos ansvar for å lede Frps egen gransking av hvordan partiledelsen hadde håndtert den såkalte Birkedal-saken. Den ble omtalt som en ny sex-skandale – og Stavanger-politikeren Trond Birkedal ble senere straffedømt.

– Hvorfor er det blitt slik at Frp har fått så mange sex-skandaler i fanget?

– Frps saker blir alltid slått opp ekstra stort – og de blir gjentatt igjen og igjen, svarer Kjos og går i forsvar for partiet.
Hun synger ut – og mener omdømmet ikke er riktig.

– Hver gang jeg ser en artikkel om politiker i en slik sak, finner jeg fort ut om det handler om noen i Frp. For da ville det med én gang stått «Frp-politiker» i overskriften, med ekstra, store bokstaver. Med tanke på at vi er mange tusen medlemmer, tror jeg ikke det er flere sex-saker hos oss. Andre partier har dem også.

Saken fortsetter under bildet.

– Frps saker blir alltid slått opp ekstra stort – og de blir gjentatt igjen og igjen, svarer Kari Kjønaas Kjos på spørmsål om hvorfor det er blitt slik at Frp har fått så mange sex-skandaler i fanget. Hun mener omdømmet ikke er riktig.

– Frps saker blir alltid slått opp ekstra stort – og de blir gjentatt igjen og igjen, svarer Kari Kjønaas Kjos på spørmsål om hvorfor det er blitt slik at Frp har fått så mange sex-skandaler i fanget. Hun mener omdømmet ikke er riktig. Foto: Adrian Nielsen/Vårt Land

«Det er tidvis tøft å være dame i partiet»

«Manneparti», er en annen kritikk som smeller mot Frp. Da Kjos inntok Stortinget i 2005, var bare seks av de 38 representantene kvinner. Akkurat nå er det syv av 26.

– Har du vært frustrert over at menn dominerer så sterkt?

– Nei. Utfordringen vår er at vi blir mobbet mye og stemplet for dette. Du må uansett være veldig tøff for å stå i «det å være Frp'er». Mange kvinner i partiet makter ikke dette, fordi de blir mobbet for å være Frp'er på jobben. Det er utfordringen her.

Kan ikke kjønnskvotering virke? Bare ordet får Kjos rasende:

– Når noen sier at de trenger en kvinne for å få kjønnsbalanse, får de beskjed om å dra et visst sted.

– Jeg vet at jeg er valgt fordi jeg er dyktig, ikke fordi jeg er kvotert. At kvinner ønsker å gå rundt – og vite at de er kvotert inn – det skjønner i hvert fall ikke jeg. Men menn styrer jo butikken her langt på vei. De har større ambisjoner – og spissere albuer. Det er tidvis tøft å være dame i partiet.

«Voksne mennesker i sosiale medier er helt forferdelige»

For fire år siden var det hardt løp om topplassene da Kjos skulle nomineres hjemme i Akershus. Tidvis var det rått i sosiale medier. Den nye tonen i debatt er en av årsakene til at hun gir seg neste høst.

– For meg begynte nei-listen til gjenvalg å bli lang. Men jeg er et ganske følsomt menneske, og blir gjerne lei meg. Voksne mennesker i sosiale medier er helt forferdelige. Jeg skjønner nå hvorfor barn mobber barn. Det er fordi de lærer av de voksne, som opptrer useriøst og mobbete. Jeg blir ofte kvalm av å lese kommentarfelt.

– Politikerne er blitt mer ufine. Det handler om å komme med punchlinen, selv om den er under beltestedet. Og det blir en fordel, fordi da får du mest «likes» på Facebook. Slik var det ikke før. Politikken er blitt mer uredelig.

Hun frykter dette skremmer den typen velgere som nysgjerrig søker seg frem, for nøkternt å få finne ut mer om politikk.

– For hva tenker de, når de ser måten folk uttrykker seg på? At stadig flere nettaviser må stenge kommentarfeltene, forteller ganske mye om situasjonen. Jeg tror man er i ferd med å ødelegge noe viktig i norsk politikk.

Les også: Torbjørn Røe Isaken gir seg i toppolitikken: – Det skinner så lett gjennom når folk gjør en jobb på grunn av det neste de skal oppnå

Der teknikk møter etikk

For noen år tilbake satt Kjos – midt i sommerferien – med tykke innstillinger og utredninger på hyttebordet. Den første store runden om bioteknologi i Stortinget sto for døren.

– Det er kjempekrevende tema. Jeg brukte masse, masse tid den sommeren på å forstå det.

Men i bunn er temaet enkelt for Kjos og Frp: Folk må fritt få kunne ta sine egne valg. Både om omstridt bruk av bioteknologi og i andre beslektede saker der teknikk brynes mot etikk.

– Bør det også gjelde om retten til aktiv dødshjelp?

– Ja. Det blir underlig at du skal kunne gjøre valg hele livet, men ikke når du ligger på det siste, vet det er slutt og vil slippe livet ditt. Problemstillingen møtes med en kald skulder, i praksis sies det: Du får bare ligge her de dagene som er igjen. For slik er det.

Saken fortsetter under bildet.

Kari Kjønaas Kjos sier det er tull når politikere sier man ikke skal gå inn i enkeltsaker. Selv lovet Frp-toppen rusmisbrukeren Angelica at hun kunne «gå hele veien sammen» med henne, dersom hun ville søke hjelp. Litt senere flyttet Angelica inn hos familien Kjos.

Kari Kjønaas Kjos sier det er tull når politikere sier man ikke skal gå inn i enkeltsaker. Selv lovet Frp-toppen rusmisbrukeren Angelica at hun kunne «gå hele veien sammen» med henne, dersom hun ville søke hjelp. Litt senere flyttet Angelica inn hos familien Kjos. Foto: Adrian Nielsen/Vårt Land

Tror aktiv dødshjelp kommer

I prinsipprogrammet har Frp åpning for aktiv dødshjelp, men saken er parkert internt i partiet.

– Jeg har personlig opplevd dette nær meg, der folk har bedt om slik hjelp og ikke fått det. Det er en grusom måte å behandle mennesker på. Det er en situasjon du aldri glemmer.

Meningsmålinger viser at et flertall vil åpne for aktiv dødshjelp. Men det store, politiske flertallet sier nei. Kjos er likevel overbevist om at åpningen vil komme.

– Hva får deg til å tro dette?

– Når det er et klart flertall i folket, vil dette etter hvert bli speilet i partiene. Jeg vet at dette er til diskusjon i programkomiteene til flere partier. Og for å få tematikken belyst, burde det vært satt ned et utvalg som utreder dødshjelp. Fordeler, ulemper – og erfaringer og fakta fra andre land bør hentes inn.

Kommentar: «Nå lengter Frp tilbake til da de regjerte sammen med Høyre»

Kanskje organisasjonsjobb?

Nettopp verdispørsmål med tydelige motpoler skaper gjerne de mest opphetede debattene i politikken om dagen. Selv er Kjos snart utenfor manesjen.

– Hva skal du gjøre når stortingstiden er over?

– Akkurat nå aner jeg ikke. I politikken har jeg jobbet med mange flotte organisasjoner. Hvis jeg ikke går av med tidligpensjon, kan jeg tenke meg å jobbe i en av disse. Men jeg har ikke panikk, skal bruke god tid på å lande og ser i alle fall frem til å jobbe mindre.

Mer fra Dagsavisen