Nyheter

Byantikvaren protesterer mot riving av verneverdige hus

– At tiltakshaver i neste runde sier at de nye byggene har blitt så store og høye at det gamle ikke lenger er tilpasset dem, er en helt fordreid måte å vinkle det på, mener Hogne Langset hos Byantikvaren.

Dagsavisen skrev fredag om selskapet Pollux Eiendom som ønsker å rive det siste av tre verneverdige trehus overfor Carl Berner torg. Selskapet eier en stor tomt i krysset mellom Hasleveien og Trondheimsveien. Her har de i 16 år planlagt å bygge nye boliger og næringslokaler.

Foreløpig har de fått tillatelse til å rive to av de verneverdige husene som de mener står i veien for byggeplanene.

Les også: Vil rive det siste verneverdige huset i Hasleveien 

Grunneiernes arkitekt, Ole Wiig, begrunner riving av det siste huset med at det ifølge ham har mistet verdi etter at nabohuset forrige sommer ble totalskadd i en brann. Nå håper han på å endre reguleringsplanen fra 2015 for å realisere byggeprosjektet.

– Ingen grunn til å endre holdning

Det forslaget er imidlertid Byantikvaren i Oslo svært skeptisk til.

–  Vi mener husene har kulturhistorisk verdi sammen med de bevaringsregulerte industribygningene i Hasleveien 5 og 10. Derfor vil vi helt klart anbefale at et nytt planinitiativ avvises, og at man står fast ved den gjeldende reguleringsplanen. Det er ikke noe nytt som skulle tilsi at det er grunn til å endre holdning her, sier Hogne Langset hos Byantikvaren.

Han ønsker også at det brannskadde huset skal bygges opp igjen, slik reguleringsplanen tillater.

– Betyr det at eierne er nødt til å bygge opp et helt likt hus som det som brant ned?

– Nei, det må ikke nødvendigvis være en ren kopi, men det må være samme plassering og dimensjoner og et uttrykk tilpasset miljøet, sier Langset.

Han forteller at området historisk sett har bestått av industriarbeidsplasser og boliger. To av industribyggene i mur, som ligger på hver sin side overfor trehusene, har i nyere tid blitt tatt vare på og omgjort til barnehage og butikklokaler.

Les også: Har skrevet bok om boligpolitikken i Norge

Byantikvaren mener trehusenes verdi henger sammen med den historiske tilknytningen til industrien rundt.

– Det handler om byens bolig- og næringshistorie. Slike forstadsmiljøer med industri- og boliger vokste fram langs innfartsveiene utenfor byen. Boligene er enkle trehus som er typisk for hva vanlige folk hadde mulighet til å bygge og bosette seg i. Og man bodde jo gjerne i nærheten av der man jobba på den tida. Boligene fastholder dette som et gammelt helhetlig miljø og gateløp, sier Langset og påpeker kontrasten til den tettbebygde Trondheimsveien som tomta grenser til.

– Det nye bør tilpasses det gamle

– Vi opplevde at arkitekt og tiltakshaver den gangen reguleringsplanen ble utformet ikke viste stor interesse for å integrere det nye eller ta hensyn til det som sto der fra før, sier Langset.

Det er ifølge ham opp til arkitekten å vise hvordan man kan tilpasse de nye byggene til områdets historiske karakter.

– Arkitekten sier at det ikke er mulig å integrere trehusene siden de nye byggene krever så stor plass. Hva tenker du om det?

– Det er alltid en diskusjon om hvor høyt og tungt man skal bygge på en tomt, og det vil alltid være mulig å bygge høyere og tyngre enn det som står der i dag. Men det er ikke nødvendigvis riktig å gjøre det av den grunn, Kommunen skal avveie mange ulike hensyn, og her ble disse ulike hensynene avveid så sent som for bare fire-fem år siden, sier Langset.

Han mener Pollux Eiendom allerede hadde fått lov å presse rammen for hva som kan bygges ved siden av trehusene.

– At tiltakshaver da i neste runde sier at de nye byggene har blitt så store og høye at det gamle ikke lenger er tilpasset dem, er en helt fordreid måte å vinkle det på. Da bør jo det nye tilpasses til det gamle heller enn omvendt.

– Tror du det er realistisk at eierne får endret reguleringsplanen?

– Det er vanskelig for meg å si, men det er ganske kort tid siden det ble gjort en politisk avveining, og bystyret vil vanligvis være påholdne med å snu i saker som har blitt politisk behandlet i løpet av få år. Det er heller ikke riktig ut i fra ressurshensyn for kommunen å åpne for en ny omregulering etter så kort tid. Her bør man heller forholde seg til kompromisset som er resultatet av forrige runde.

Vil ikke flytte huset

– Kan det være et alternativ å flytte det siste verneverdige trehuset, slik arkitekten foreslår?

– Hvor hen skulle de i så fall ha flyttet det? Vi opplever at huset har verdi som en del av et miljø sammen med industribyggene her, så vi ser ikke flytting av huset som noe alternativ, sier Langset.

Han forteller at Byantikvaren generelt er kritiske til flytting av hus, og at det er noe de bare ser på som en siste mulighet dersom et hus absolutt ikke kan stå hvor det er.

– Da kommer det ut av sin kontekst. En del av verdien ligger i at huset står det det er bygget. Det er en del av stedets historie, sier Langset.

Les også: Denne familien blir kastet ut etter 16 år i samme leilighet

Videre forklarer han at det erfaringsmessig er vanskelig å flytte et hus uten at deler av de originale materialene går tapt. Dette gjøres ifølge ham svært sjeldent.

– Da blir det mer en kopi enn et originalt kulturminne. Noen av elementene ved huset kan i tillegg være umulig å flytte, slik som en kjelleren. Da blir det veldig lite igjen av det som sto der i utgangspunktet, sier han.

Hvorvidt et verneverdig hus kan flyttes, vil ifølge Langset avhenge av hvor lett dette er å få til og hvilken verdi huset har uavhengig av dets miljø.

– Enkelte hus har høy arkitektonisk verdi nesten uavhengig av hvor det står, men det er helt unntaksvis. En enkel bolig sånn som denne vil primært ha verdi som del av sitt opprinnelige miljø.

Dårlig tilstand 

Langset forteller at det i blant hender verneverdige hus går tapt i brann, men at hans inntrykk er at det skjer sjeldnere nå enn tidligere. Ifølge ham får eierne likevel sjeldent bygge akkurat det de vil i ettertid.

Byantikvaren forteller videre at bystyret har gjort et vedtak om at rivning av verneverdige hus ikke kan begrunnes i manglende vedlikehold fra eiers side. Likevel, sier han, har det vært tilfeller der bygg har vært i såpass dårlig stand at de har blir revet av sikkerhetsmessige grunner.

Ifølge Plan- og bygningsetaten er dette ikke tilfelle for de verneverdige husene i Hasleveien, selv om de forteller at husene er i dårlig stand. Eierne har foreløpig ikke fått noen pålegg om å utbedre fasaden, ifølge etatens kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen.

– Vi var på befaring på eiendommen 24. april 2019. Da var tilstanden på husene dårlig, men ikke så dårlig at vi anså at vi kunne pålegge sikring og istandsetting etter plan- og bygningsloven. Området var sikret og sperret av med byggegjerder, sier Larsen.

Han forteller at Plan- og bygningsetaten vil ta en ny befaring på eiendommen etter sommeren.

Nyeste fra Dagsavisen.no: