– Vi har prøvd å klage. På viftestøy og pigging og døgnkontinuerlig bassdur. Men de har stort sett gitt faen, sier Berit Hedemann. Hun er mangeårig NRK-journalist, men i dag er hun forfatter, med base på Kjelsås i Oslo.
Hedemann bor ved sørenden av Maridalsvannet, i idylliske omgivelser mellom teknisk museum, idrettshall, kulturhus og skog og vann, men de siste årene har det vært betongstøv i paradis.
– Men alle er jo for at Oslo skal ha en bra vannforsyning, sier hun.
Vi trenger mer vann
Du skjønner. Maridalsvannet er Oslos vannforsyning. De siste årene har det vært sprengt og gravet og krafsa og herja i fjellet, for å bygge nye vannbassenger. Det har betydd ikke bare bråk fra sprengninger tidlig og seint, men også viftestøy, støv, uendelige rekker med trailere som skal frakte maskiner, jord og stein, og en avstengt turvei på sørsida av vannet.
Du veit, der hvor det pleide å være joggere, bikkjer og unger er det nå 16-hjuls trailere fra grytidlig om morran til seint om kvelden. Det har nabolaget på Kjelsås stort sett greid å venne seg til. Eller, det har trøstet seg med at det går over. Vannbassengprosjektet skal nemlig være ferdig om et par års tid.
Men særlig lenge var ikke naboene i paradis. I fjor vedtok nemlig bystyret, etter mange tiår med forslag fram og tilbake, å bygge reservevannforsyning for Oslo. Et gigantisk prosjekt skal lede vann helt fra Holsfjorden langt vest for Oslo, gjennom fjellet og til et nytt anlegg som skal ligge ved Huseby, på vestkanten.
Og fordi det gamle og det nye vannforsyningsanlegget må kobles sammen, så skal det bygges gigantiske nye vanntunneler gjennom Oslo. For å gjøre en lang historie kort: Det betyr støyende arbeider på Kjelsås fram til 2028.
Det rister i husene
– Vi som bor her, vi sliter når de sprenger. Det rister i husene. De har montert gigantiske vifter som for å få ut støvet, og de bråker sykt mye. Og så skal steinene transporteres ut. Det har vært kø på den anleggsveien fra klokka fire om morran, og trailerne står og dundrer med motoren i gang, sier Hedemann.
– Av en eller annen grunn så skal de ikke bruke tunnelboremaskin her på østkanten. Her skal det sprenges. Dermed får vi som bor her kontinuerlig problemer fra 2018 til 2028, sier hun.
– De sier det er for dyrt, uten å si hva det koster. Men det er ikke for dyrt mellom Trosterud og Huseby. Ingen har ennå beregnet prisforskjellen, og prisen på plagene for oss som bor her blir tydeligvis ikke regnet inn, sier hun.
Nå har naboene begynt å organisere seg, både på Facebook og i en underskriftskampanje som retter seg mot bystyret.
Det må borres
– Vi trenger jo vann i denne byen. Både på østkanten og på vestkanten. Da må det nødvendigvis borres både på østkanten og vestkanten for å få vann dit, sier Kristin Brenna.
Hun er byrådssekretær for Arild Hermstad, som igjen er vikar for Lan Marie Berg, i byrådsavdelinga for Miljø og samferdsel i Oslo kommune. Brenna forteller at det må bygges og graves på Kjelsås, men at prosessen rundt hvordan det skal gjøres, fortsatt bare såvidt er i gang.
– Det er veldig tidlig. Vann- og avløpsetaten, som bygger den nye vannforsyningen for kommunen, skal lytte til bekymringen til naboene. Men vi er så tidlig nå at vi ikke har kommet så langt. Man vet omtrent hvor de nye tunnelene skal gå. Men støyreduserende tiltak og alt sånt, det detaljplanlegger etaten etter hvert, sier hun.
Skal ha dialog
Brenna lover at Vann- og avløpsetaten skal arrangere dialogmøter med naboene, mens sannsynlig til sommeren. Så skal saken behandles av byrådet og bystyret, men det blir neppe før til neste år.
– Det har gått rykter om at det har gått politikk i det. Men foreløpig er det er så tidlig i prosessen at det ikke har rukket å gå politikk i det en gang, sier hun.
– Beboerne på Kjelsås er naboer til det ene store vannbehandlingsanlegget kommunen har i dag. Dette anlegget er blitt utvidet gjennom flere år for å gi byen en sikrere vannforsyning. Derfor har naboene levd med støy og massetransport i lang tid. Vi forstår at dette ikke er bare ålreit. Vi ønsker jo å gjøre dette på en måte som ikke plager folk mer enn man må, legger byrådssekretær Brenna til.
Store rør i store tunneler
Ole Petter Nilsen er prosjektleder for stamnettprosjektet i Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune. Det betyr at han er sjefen for å bygge det nye stamnettet for drikkevann.
– I dette konkrete prosjektet er planen å bruke tunneler med rør i. Vi bygger en tunnel, og i den tunnelen legger vi et rør, forklarer Nilsen.
Vannrørene skal være opp til rundt to meter i diameter, og så må det være plass til en bil ved siden av dem.
– Tunnelen forsøker vi å gjøre så liten som overhodet mulig. Vi bygger absolutt ikke mer enn vi må, sier han.
Nytt nett
Tunnel-nettet han og resten av VAV nå planlegger skal gå under Oslo, fra Kjelsås til Diesen, fra Diesen til Trosterud, og fra Diesen til Huseby. Dermed skal både østkanten få et bedre vannrørnett enn i dag, og begge vannbehandlingsanleggene blir kobla sammen.
Nilsen forteller at de har vurdert mange måter å gjøre det på, men at tunneler i fjell er den mest skånsomme. Det er også lurt, mener han, å gå inn fra Oset ved Maridalsvannet, nettopp fordi det allerede er hull i fjellet her. Da slipper man å lage helt nye anleggsområder og ta enda nye friområder.
– Vi er jo klar over utfordringene. Men jeg mener det er viktig å være en god nabo. Så vi håper på forståelse for disse arbeidene. Men det er jo en krevende oppgave, dette, sier han.
Tunnelboremaskin
Tunnelboremaskin mener han er lurt på de lengste tunnelene, men ikke på den 3 kilometer lange tunnelen fra Diesen til Kjelsås. Grunnen er at en sånn maskin er dyr, og det tar stor plass i den ene enden av tunnelen.
– Ingen ønsker jo å ha dette tett på seg. Men vi har klødd oss veldig mye i huet, på hvordan vi kan få gjort det på en skånsom måte. Det er veldig viktig for oss å ha en god dialog med naboene. Vi er jo her for Oslo. Og formålet er jo bra, da, sier Nilsen.
