Nyheter

Koronakrisen har gitt oss forsmak på fremtidens arbeidsliv

Hvordan skal vi jobbe i fremtiden? Forandringene spør ikke om lov, de bare kommer. Og de kan komme raskere enn vi tror, sier arbeidslivspsykolog Helen Eriksen.

På hjemmeisden til den danske arbeidslivspsykologen Helen Eriksen står det:

«Changes don’t ask for permission, they just show up». 

Om koronakrisen har lært oss noe, så er det nettopp det.  I tillegg har krisen også lært oss hvordan vi kan jobbe annerledes og hvor dyktige de fleste faktisk er til omstilling når det virkelig gjelder. Og på mange arbeidsplasser snakkes det nå om å ta med seg det vi har lært og fortsette å jobbe slik også etter krisen er over.

– Jeg tror vi trygt kan si at det å jobbe mer selvstendig, gjerne på hjemmekontor, er noe vi vil se mye mer av i fremtidens arbeidsliv, sier Helen Eriksen.

Les også: Slik påvirker koronakrisen søvnen

Evig hjemmekontor? Videomøter der alle snakker i munnen på hverandre? For noen kan det høres ut som en drøm, for andre et mareritt. Men i en alminnelig hverdag vil ikke folk ha skole. og barnehagebarn hjemme, og et hjemmekontor kan fungere også for de som har slitt under lockdown-ukene.

– Kanskje er det spesielt ideelt for den mer innadvendte mennesketypen som trenger ro for å få overskudd til å yte på best mulig måte. Men all forskning viser at selvorganisering rett og slett gjør de aller fleste av oss både dyktigere, gladere og mer kreative. Men selvsagt er det snakk om frihet under ansvar, det er et helt sentralt begrep.

Liv og død

Eriksen er en av Danmarks mest populære foredragsholdere, peptalkere og visionære forfattere innen arbeidslivsfilosofi. Med 30 års erfaring i inn- og utland som arbeidslivspsykologisk rådgiver har hun hele sitt profesjonelle liv kjempet for å se det hele mennesket.  Hun spår at fremtidens arbeidsliv kommer til å preges av mer selvorganisering og samarbeid på tvers av avdelinger og yrkesgrupper.

– Under krisen har vi sett både hvor godt det har fungert å jobbe fra egne hjemmekontor. Men også blandt de som har måttet gå på jobb, som for eksempel helsepersonell, har vi sett hvor effektivt alt blir når man kan jobbe mer selvstendig, gå på tvers av faste retningslinjer og avdelinger, og ta egne beslutninger fordi det står om liv og død. Derfor både håper og tror jeg at denne form for selvorganisering er noe vi vil se mye mer til i tiden framover, sier Helen Eriksen.

Les også: Sju koronatiltak vil trolig vare hele 2020

Gammelt versus nytt

Men har koronakrisen har lært arbeidsgivere å stole mer på sine medarbeidere? Forhåpentligvis, for med ny teknologi er selvorganisering en endring som vil trenge seg på uansett, hevder Eriksen. Hun har mindre tro på teknologiangst og teknostress, og større tro på at en friere hverdag tvert imot vil gjøre oss lykkeligere.

– Det er fordi jeg tror bestemt at karrierejag og konkurranse som drivkraft er helt feilslått, og at det som virkelig driver oss mennesker er å gjøre noe som gir mening og fuinne en sammenheng i det man gjør. Med en større grad av selvorganisering vokser både faglig stolthet, kreativiteten og opplevelsen av å gjøre noe som er nyttig og meningsfylt,  og som er helt i pakt med naturen. Menneskekroppen er og har vært en del av naturen i tusenvis av år. Hvorfor skulle det moderne mennesket være annerledes? sier Helen Eriksen som mener trivselen er blitt effektivisert bort på mange arbeidsplasser.

–  Forståelsen for medarbeiderne som hele mennesker og arbeidsplassen som den verdibaserte organisasjonen er blitt fortrengt. Men forskningen er presis på dette området: det er en klar sammenheng mellom trivsel og effektivitet.

Les også: Fire av fem synes det er tyngre å jobbe hjemmefra

Ny ledelsestype

En ting er i følge Eriksen sikkert: ingenting vil forbli som det en gang var. Hvis bare ansatte og arbeidsgivere kunne være åpne for dette, ville endring sjelden være et problem. Men tvert imot er det faren for ikke å fornye seg, og dermed gjøre mer av det samme, som er vår tids største utfordring.

– Dessverre er ikke lett å glemme de gamle systemene, noe vi så tydelig etter finanskrisen i 2008. Etter det gikk samfunnet i det som kalles regressjon, det vil si en organisering preget av kontroll, overvåkning og topptung ledelse – altså disse gammeldagse måtene å tenke på, sier Helen Eriksen.

Men eksempler på at det motsatte fungerer bedre kan være med å sette fart på endringsviljen.

– I Danmark har vi en kommune som er blitt kåret til Europas beste offentlige arbeidsplass, og halv femns – 90 prosent av den er ledelsesfri. Istden består organisasjonen av medarbeidere som har direkte kontakt med borgerne og dermed er tetter på hvilke behov de har. Det er frihet under ansvar som har vist seg å være meget effektivt.

– Men hva skal fremtidens ledere gjøre?

– Deres oppgave må bli å fasilitere og bygge broer mellom de forskjellige systemene slik at man kan samarbeide i mye større grad på tvers av gamle skillelinjer. Skape et system som er mer fleksibelt og åpent og mottakelig for nytenking.

Les også: «Midt i en eksistensiell krise tvinges vi til å leve svært isolert i våre egne hjem»

Sårbar kapitalisme

I følge Eriksen er står vi tett foran et enormt paradigmeskifte som vil kaste rundt på de aller fleste måter vi er vant til å tenke og handle på.

– Vi lever i en tid der vi er utsatt for endringer av en skala vi ikke har opplevd før, med store utfordringer i alt fra klima og økonomi til arbeidsliv. Vi har sett hvor skrøpelige systemene våre er, både kapitalismen og den geografiske distansen. Jeg tror framtidig utvikling heller mot å produsere i geografisk nære, selvorganiserte enheter, noe som vil skape arbeidsplasser hjemme, samtidig som det vil spare miljøet. Å produsere langt unna bare for å få det billig er ikke bærekraftig på sikt.

– Må vi tenke nye økonomiske systemer framover?

– På sikt tror jeg det vil bli helt nødvendig og jeg heller mot ideen om en borgerlønn slik de snakker en del om i Finland. Men slike endringer tar tid, det vil nok ikke skje i de nærmeste årene. Men det er klart at dagens lønnsystem for eksempel, med skyhøye lederlønninger og golden handshake-avtaler skaper mistillit til både næringslivet og bankvesenet. Så i framtiden tror jeg vi vil se noe som beveger seg nærmere ideen om borgerlønn, selvom det fortsatt vil være noen som lønnes høyere enn andre.

Intuitiv intelligens

«Intuisjon er en hellig gave, og et rasjonelt sinn er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som hedrer tjeneren og har glemt gaven».

Einsteins sitat er ett av Helen Eriksens favoritter som hun gjerne gjentar på sine foredrag.

– Hjemmekontor, telefon- og videomøter har hvisket ut skillet mellom jobb, fritid og privatliv. Hva tror du vil bli den viktigste egenskapen i framtidens arbeidsliv?

– Jeg tror det vil bli viktig å bruke begge hjernehalvdeler, både den analystisk og strukturelle og den kreative og lekne. For verden kommer ikke til å bli mindre kompleks og skal vi makte å ta helhetlige beslutninger og se større sammenhenger vil vi få mer bruk for vår intuitive intelligens. Derfor håper jeg for eksempel at kunsten vil få en større rolle, fordi den har en evne til å formidle mer fordomsfritt. Når det gjelder kultur så håper og tror at vi beveger oss inn i en fremtid der pendelen vil svinge fra et jeg-fokus til et oss-fokus. At vi blir mer åpene, fleksible, ydmyke og takknemlige.

– Dette høres jo ut som en ganske positiv framtidsvisjon?

– Avgjort. Og vi kommer til å klare det. Om koronakrisen har vist oss noe så er det at når vi navgiere intuitivt så gjør vi det vi må.