Mer kollektivtransport for pengene

Koronakrisen har ført til kriser for mange bedrifter.

Også for de som lever av å transportere oss mennesker mellom hjem, jobb, eller skole.

Bedre utnyttelse

Grunnen til de positive resultatene er ifølge Sporveien økt produksjon, bedre utnyttelse av vognparken og et mer effektivt vedlikeholdsarbeid.

– Sporveien har en integrert forretningsmodell. Det betyr at vi styrer vogner, personell, verksteder, infrastruktur og trafikk i ett helhetlig system. Når vi har kontroll over hele verdikjeden, kan vi optimalisere hvert enkelt ledd i kjeden og samhandlingen mellom dem. I bunnen for alt vi gjør ligger Sporveismetoden. Det er summen av arbeid med kultur, verdier, samhandling og ikke minst bedriftsdemokrati. Vi hadde aldri oppnådd disse resultatene uten det gode samarbeidet med fagforeningene og alle medarbeiderne i Sporveien, sier direktør i Sporveien, Cato Hellesjø til Dagsavisen.

Les også: Viken krever koronamilliard fra staten

Siden 12. mars har Norge omtrent vært nedstengt, og antall kollektivreiser, og dermed billettinntektene stupte nærmest på timen.

– Vi kjører nå full produksjon, og må lete etter ekstra kapasitet. Likevel må vi oppfordre folk til å ikke reise med oss. Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si. Det er et paradoks, sier Sporveissjefen.

Les også: Ruter innfører maksgrense – merker seter du kan sitte på

Men selv om færre reiser kollektivt akkurat nå, velger Hellesjø å se framover.

– En dag vil hverdagen komme tilbake, og da vil behovet for kollektrafikk være like sterkt som før krisen. Det er vilje og gjennomføringsevne i Oslo. Den tverrpolitiske satsingen vi ser på kollektivtrafikken er helt avgjørende for utviklingen av hovedstaden, og for at byen skal nå klimamålene.

Sporveien AS står for det meste av kollektivtrafikken i Oslo gjennom datterselskapene Sporveien Trikken, Sporveien T-banen og Unibuss. I fjor hadde Sporveien 269 millioner enkeltreiser fordelt på trikk, buss og T-bane. Sporveiens markedsandel på kollektivreiser i Oslo/Viken var på 65 prosent, viser tall fra Ruter.

Sporveien drifter i tillegg skinnegang og annen infrastruktur som brukes i kollektivtransport i Oslo. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommune.

Les også: Ruter går tilbake til normal trafikk 27. april

– Sporveiens jobb er å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil, til en minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Nå har vi realisert store effektiviseringsgevinster til beste for alle dem som er opptatt av en grønn og bærekraftig kollektivtrafikk i Oslo-regionen. I perioden fra 2012 og frem til i dag er kostnaden vi har for å produsere kollektivreiser redusert. Det kan vi gjøre fordi vi driver smartere og mer effektivt enn noen gang tidligere. Jeg håper at Sporveien kan være et godt eksempel for andre offentlige selskaper, spesielt i den krevende økonomiske situasjonen rundt koronakrisen der vi alle må ta ansvar, sier sporveissjef Cato Hellesjø.

Ber om midler

Koronatiltakene gjør at busser og andre kollektive transportmidler bare kan fylles halvveis opp. Nå ber bransjen om seks milliarder kroner ekstra.

Pengene til den fylkeskommunale kollektivtransporten må komme i revidert nasjonalbudsjett, krever Kollektivtrafikkforeningen.

– Koronakrisen fører til store tap i billettinntekter og ekstra kostnader til smitteverntiltak. Dersom ikke tapene og de ekstra kostnadene kompenseres med friske midler i revidert nasjonalbudsjett, kan det føre til at en hel bransje brekker ryggen og ikke er i stand til å levere kollektivtjenester på samme nivå som før når koronakrisen er over, sa Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen til NTB tirsdag.

Kan få konsekvenser

– Sporveien er i den heldige situasjonen at vi ikke har tapt så mye under krisen. Vi er et offentlig eid selskap hvor  kjernevirksomheten er samfunnskritisk  kollektivtransport. Den er viktig å opprettholde. Her samarbeider vi godt med Ruter for å sikre et så godt kollektivtilbud som mulig i denne situasjonen, sier Hellesjø.

Les også: Ruter vil ta ansvar for masseevakuering i Oslo

Men krisen kan få konsekvenser for framtidige samferdselsprosjekter, hvor Sporveien er en sentral byggherre.

– Vi har ett nytt signalsystem som kommer, og som er finansiert. Det samme er de nye trikkene som skal komme fra Spania. Denne leveransen er noe forsinket på grunn av koronaen. Vi er også i gang med å utbedre infrastrukturen til trikken, og åpnet nylig for trikkekjøring mellom Storo og Kjelsås, sier han.

– Men det skal komme ny sentrumstunnel, og Fornebubanen skal bygges. Disse prosjektene er foreløpig ikke fullfinansiert, sier Hellesjø.