15 litt interessante ting om Oslo i 2019

1. Vi kjører mindre t-bane, og mer buss.

De siste fem åra har vi kjørt mer kollektivt. Det er ganske jevnt, en fire-fem prosent vekst stort sett hvert eneste år. Og t-banen er det framkomstmiddelet som de fleste åra har økt soleklart mest. Men nå har kanskje trenden snudd?

Fra 2018 til 2019 var det bare tre prosent vekst i kollektivtrafikken, og antall t-banereiser gikk ned med hele to prosent. Bussturene, derimot, økte med over 7 prosent. Både tog og trikk økte littegranne, mens brydbusken i Oslos kollektivtransport, båtene, gikk tilbake med 0,5 prosent. Vi må kaste anker, folkens! Bare en prosent av kollektivreisene våre skjer med båt. Skjerpings!

2. Møkka redder byen.

En ting er de grønne og blå posene vi har under vasken. Men en helt annen sak er hvor mye materialer næringslivet greier å gjenvinne hvert år. Der har kommunen satt seg et hårete mål, på at over 36 prosent av næringsavfallet som leveres inn på byens gjenbruksstasjoner skal gjenvinnes. Og jaggu har ikke byen levert! Hele 39 prosent av avfallet fra byens businesser som blir kjørt til Brobekk eller Grønmo eller hvor det nå måtte være, ble faktisk gjenvunnet i 2019. Det er ny rekord!

«Den positive utviklingen skyldes i hovedsak levering av hestemøkk», skriver byrådet nøkternt i sin beretning. Akkurat hvem det er som har begynt å levere så mye hestemøkk til gjenvinning, det nevnes av en eller annen grunn ikke.

LES OGSÅ: En historie om klassekamp og fotballkamp

3. Brannvesenet rykker ut oftere

Hele 14.724 utrykninger foretok Brann- og redningsetaten i fjor. Det er det høyeste tallet de siste fem årene, etter en jevn og grei stigning fra 2015 hvor det bare var 12.717 utrykninger. Det overraskende er at antall branner i bygninger har gått ned i løpet av samme tida. Ikke så mye, men litt.

4. Her er det lettest å få heltidsjobb

Dagsavisen har tidligere skrivi om hvor få av de ansatte i byens sykehjem som får jobbe heltid. Faktisk er Sykehjemsetaten kommunens dårligste etat, hvis alt man bryr seg om er heltidskultur. Men også Kulturetaten med sine 49,3 prosent deltid (de er sikkert rapstjerner på si, hele gjengen) og Barne- og familieetaten (49 prosent), sliter litt med evnen til å gi folk 37,5 times jobb hver uke.

Men hvis du har lyst til å jobbe full tid i Oslo kommune, så bør du søke deg til enten mini-etatene Fornebubanen og Klimaetaten, på henholdsvis 100 og 96,8 prosent heltid, Beredskapsetaten (100 prosent, men det er vel en viss sjanse for at de stakkarne i akkurat den etaten jobber noen hundre prosent akkurat nå om dagen), eller i digitaliseringsprosjektet Origo, hvor det er hele 98,1 prosent full tid. Så var det kanskje ikke sånn, da, at unge, moderne it-folk lever så dynamisk at de ikke ønsker seg fulltidsjobb likevel?

Av bydelene anbefaler vi på det sterkeste å ta seg jobb i Grünerløkka, hvor 83,3 prosent har fulltidsjobb, mens Nordre Aker bare har 62 prosent i full stilling.

5. Kommunen har tatt igjen befolkninga

Hvordan står det til med minoritetsandelen blant de ansatte i Oslo kommune? Jo, de siste fem åra har det vært markant færre ansatte i kommunen med minoritetsbakgrunn enn det er som bor i kommunen. Sånn burde det kanskje ikke være. Men i 2019 har kommunen tatt igjen, og det er nå 23,4 prosent blant de ansatte, og bare 23 prosent i kommunen.

Nå skal det sies at byrådet i sin visdom ikke har kalt gruppa minoriteter, eller noe sånt, nei, de bruker begrepet «personer med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.». Og siden jeg ikke aner hva «etc.» er, så er det vanskelig å si om for eksempel latinamerikanere teller. Litt pussig, men ok.

6. Vi er middels sjuke

Blant de ansatte i Oslo kommune er det 8 prosent sjukefravær. Det tallet har liggi stabilt de siste fem åra. Jevnt over er det minst sykefravær blant høytlønnede kontorister (bystyrets organer, byrådslederens kontor og denslags)  og høyest fravær i bydelene og i byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid.

Det artige er selvsagt at hvis du husker hva som sto om deltidsarbeid, et annet sted i denne artikkelen, så vil du kanskje oppdage en mistenkelig sammenheng. Det viser seg at arbeidsplassene med mest deltid også er de arbeidsplassene med mest sykefravær. Er ikke det FRYKTELIG overraskende, dere?

7. Kontoen din er kontoen min

Første januar i år hadde Oslo kommune faktiske bankkontoinnskudd på 3,3 milliarder kroner. Whoho!

På den annen side, kommunen tok opp fem nye lån i fjor. På tilsammen 8 milliarder. Husk på det neste gang du blir stressa av mobilbanken.

8. Elbilhovedstaden

Mens nordmenn som sådan fortsatt er ganske bensinglade, kjører Oslo lynraskt forbi i elbil-fila. Hele 57 prosent av nye biler som ble kjøpt i Oslo i fjor var elektriske. Mot bare 42 prosent i hele landet. Det gir Oslo en elbilandel på 18 prosent. Hver femte bil er elektrisk, altså.

Varebiler, derimot, har vi ikke helt finni ut av. Der går bare 16 prosent av de nykjøpte bilene på strøm.

9. Sykkelkræsj

Etter at Oslo i 2018 bygget 15,2 kilometer med ny sykkelvei, bestemte bystyret seg for å kreve 26 km i 2019. Her skal det sykles! Miljøhovedstad og alt mulig, jo!

Men sånn blei det ikke. 14 små kilometer med ny sykkelvei var alt dem fikk til i fjor. Hele fem prosjekter er forsinka, ifølge beretninga på grunn av byggesaksbehandling og omregulering og sånt.

Men splitter ny sykkelvei av toppkvalitet (eller driftsstandard A, som dem kaller det), er blitt 0. I hele 2019. Husk det neste gang du hører noen mene kommunen bare prioriterer syklistene om dan. Og neste gang du hører noen sier MDG får ting gjort.

På den andre sida: Kommunen har faktisk greid å fjerne over 700 parkeringsplasser. Den plassen er gått til sykkeltiltak, framkommelighetstiltak (hva nå det er), kollektivprosjekter og liknende.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

10. Vi ligger kortere før vi dør

Avinstitusjonaliseringen, dette fryktelige ord som betyr noe sånt som «fiks det sjæl, gammern!», har nå kommet et godt stykke i Oslo kommune. Altså, det er et politisk mål, både fra høyre og venstre, at gamle folk skal bo kortere på sykehjem, og heller være lenge i egen bolig så lenge som mulig. Og skal vi tro statistikken om «Antall liggedøgn på langtidsopphold i institusjon» for Sykehjemsetaten, så går arbeidet framover.

Fra 2015 til i fjor er det rundt 150.000 færre langtids liggedøgn. Fra nesten halvannen million til under 1,3 millioner døgn. Også korttidsplasser ligger vi kortere på. Og i og med at ingenting tyder på at folk dør i særlig mindre grad enn før, så er den eneste måten å tolke tallene på, at de som snart skal dø nå ligger betraktelig kortere på sykehjem enn før.

11. Gamle Oslo vokser mest

Befolkningstall fordelt på bydel er alltid praktisk å kunne, i hvert fall om noen skulle komme til å quizze deg om det. Derfor, for å ta de viktigste talla, sånn helt enkelt: Oslos største bydeler er i indre by. Grünerløkka, Frogner og Gamle Oslo er de tre store.

Størst vekst er det på østkanten, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene blir stadig tettere, i hvert fall de siste fem åra totalt.

Byens minste bydeler er alle i Groruddalen. Tross alle sine høyreiste blokker har Bjerke, Stovner og Grorud færrest innbyggere i byen.

12. Minoriteter går i barnehage

En gladmelding for integreringsentusiastene: Over 90 prosent av Oslos unger mellom ett og fem år og som har bakgrunn fra noe annet enn skandinaviske eller engelskspråklige land, går nå i barnehage.

Barnehageplassene koster oss også stadig mer penger. Rundt en kvart million, eller helt nøyaktig 248.357 kroner er totalprisen for en plass i barnehagen. Uavhengig av opprinnelse, altså. Men tenk på det neste gang du klager over egenandelen. Eller ikke. Fritt valg!

Det ble forresten bygd 1416 nye barnehageplasser i Oslo i fjor.

13. Skolen er fortsatt ikke perfekt

Kommunen har måltall for mye rart. Det er jo rett og slett bare en måte å si «så bra skal vi bli» på. Ofte er det en litt meningsløs øvelse i å prøve å kontrollere ting man ikke kan kontrollere, men akkurat i skolen er det kanskje ekstra pussig. For man har satt opp måltall for mobbing. Spørsmålet er hvor mye skolen skaper et trygt miljø for læring. Det måles i elev- og foreldreundersøkelsene, hvor barn og foreldre får gi skolen karakterer for læringsmiljø. Skalaen er 1-5, hvorav 1 er best. Og måltallet er 1. Ingenting annet enn absolutt perfeksjon er bra nok for våre barn og deres læringsmiljø.

Så ... når det viser seg at undersøkelsen har gitt læringsmiljøet karakteren 1,3 (for tredje år på rad), så må vi alle gå skuffa hjem og innse at skolen nådde ikke målet sitt i år heller. Jaja.

14. Laderne som ikke blei bygd

Antall kommunale ladere for elbil er et stadig tilbakevennende tema for oss som koser oss med å lage litt slapt negativt vinklede nyhetssaker om det rødgrønne byrådet. Og også i år har de feila! Målet var at det i år skulle være 2050 kommunale ladere, men det er bare 1605.

Til gjengjeld koster de jo nå så mye at de ikke brukes noe i nærheten av så mye som før. Så det er en klassisk tap/tap-situasjon, i det minste.

15. Det finnes håp: Vi kaster mindre (vanlig) søppel!

Men siden en god historie skal avsluttes på en lys tone som inngir framtidsoptimisme og vyer: Vi kaster faktisk littegrann mindre søppel. Fra 2018 til 2019 kasta vi 8 kilo mindre søppel hver. I gjenomsnitt, altså. I 2018 produserte hver av oss  hele 321 bananskall og gamle truser og denslags, mens i fjor var det tallet nede i 313. Det er jo to og en halv prosent forbedring. Og enda bedre, hvis du går helt tilbake til 2015 har det gått ned med omtrent 8,5 prosent!

Til gjengjeld besøker vi gjenbruksstasjonene mye oftere, men det låter tross alt som en bedre måte å bli kvitt møkka på.

Så joda, Oslo. Framtida er lysegrønn!

LES OGSÅ: Espressobønnene som kan koste Oslo åtte millioner

(PS: All informasjonen i denne artikkelen er henta fra Byrådets årsberetning for 2019. Den finner du her!)