Slik skal de hjelpe bolignæringen ut av koronakrisa

I den tredje krisepakka som regjeringen kom med rett før månedsskiftet, økte de blant annet Husbankens låneramme med fem milliarder kroner, for å stimulere boligsektoren.

Utålmodige

– Vi er mer enn utålmodige på at regjeringen følger opp vedtakene. Stat og kommunene kan virkelig være en motor fremover og driver i å holde hjulene i gang, og en aktiv Husbank vil være avgjørende fremover, sier Staalesen til Dagsavisen.

Aps boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen håper at Stortinget nå bruker de økte utlånsrammene til målrettede tiltak for bolignæringen.

–  Et enstemmig storting stemte i  forrige uke for at regjeringen skal oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekter på offentlige bygg. Vi håper virkelig å få i gang aktiviteten, sier Ap-representanten, som er medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen på stortinget, som også har vært med på å utarbeide rammene til den tredje krisepakka. 

– Nå gjelder det å komme seg ut av krisa med færrest mulig arbeidsledige håndverkere. Derfor har vi økt Husbankens utlåns ramme med fem milliarder kroner. Dette er en generell bevilgning der lånene kan gå til blant annet startlån. Ap har lenge jobbet for at Husbanken skal brukes mer aktivt, sier hun.

Les også: Marianne Borgen: – Vær nær uten å være fysisk nær

Finanskrisen

Under finanskrisen i 2009, var det Arbeiderpartiet som satt ved makten, og Staalesen trekker frem tiltakene som ble gjort da for å sikre oppdrag for blant annet håndverkere, som like relevante i dag.

Les også: Rødt ønsker flere sosiale koronatiltak

– I 2009 var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser at kommune kjøpte vedlikeholds- og anleggstjenester, og gjennom dette sikret oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. I 2009 ble det bevilget milliarder kroner til dette, og komiteen mener at hvis utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier det, bør det minst bevilges tilsvarende beløp til kommunene og fylkene i den kommende tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak, tilpasset dagens situasjon, sier hun.

Krisebank

Til Dagsavisen i forrige uke sa administrerende direktør Norges Boligbyggerlag (NBBL), Bård Folke Fredriksen at staten bør bruke Husbanken som krisebank, og ikke minst fremskynde nødvendig vedlikehold på offentlige bygg, veier, infrastruktur, sameier og borettslag.

– Hvis planer for fremtidig vedlikehold, tekniske tjenester og prosjektering nå stopper opp, frykter jeg ledigheten kan vare og oppturen blir enda mer krevende, sa NBBL-direktøren.

De siste ledighetstallene fra NAV (31.3) viste at 310.000 er helt arbeidsledige, eller 10.7 prosent av arbeidsstyrken. Innen bygg og anlegg er det nå 26.325 helt ledige, eller 12.2 prosent.

I tillegg så er det 97.000 delvis ledige, samt 14.000 arbeidssøkere på tiltak.

Bård Folke Fredriksen er fornøyd med at regjeringen har økt Husbankens låneramme med fem milliarder kroner.

Les også: Bård Folke Fredriksen er boliglagenes forsvarer

– Dette er en god start, men rammen bør økes mer for å få folk tilbake i jobb, sier Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen.

– NBBL har også bedt regjeringen, som en del av den nasjonale dugnaden, om å forlenge alle ferdigbehandlede og godkjente byggetillatelser for å unngå unødvendig stopp og ny saksbehandling i bransjen og kommunene, sier han.

Folke Fredriksen hadde sett at rammene var enda høyere.

– Den burde økt med ytterligere 10 milliarder, sier han.

Han frykter at jo lenger smittevernstiltakene varer, jo mer frykter han en etterspørselskrise.

– Med over 300.000 arbeidsledige kan vi ikke lukke øynene for at det blir en mye mindre etterspørsel etter håndverk tjenester. Derfor trengs det en ytterligere stimulering av økonomien. Det er mange rehabiliteringsprosjekter, både statlig, kommunalt, i borettslags og sameier som man fremskyndes en måned, et år eller to, sier Fredriksen.

Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) støtter opp om regjeringens tiltak.

– Det er positivt at staten kommer med midler, og vi venter på at disse skal utløses. Det er mange kommuner som er beredte til å sette  i gang rehabiliteringsprosjekter, sier han.

Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). Foto: Tom Vestreng

Han håper også at saksbehandlingen i Plan og bygningsetaten (PBE) ikke blir en flaskehals.

– Jeg vet at de jobber på spreng, men det er viktig med en fremoverlent holdning, og få ut saker som ligger til behandling, slik at byggearbeidet kan starte, sier han.

– Dugnaden vi alle deltar i nå for å bekjempe smitten er viktig. Den andre siden av denne dugnaden blir også stadig viktigere; nemlig å bidra til å holde norsk økonomi i gang så langt det lar seg gjøre. Det handler kort og godt om å bidra til å opprettholde og, på sikt, reetablere arbeidsplasser, slik at alle de tusener som nå blir permittert eller oppsagt, så fort som mulig kommer tilbake i jobb, sier Rune Aale-Hansen til Dagsavisen.

Les også: NHO Viken Oslo vil ha krisepakke fra kommunen

– En effekt ved at mange jobber hjemme, er også at tiden som tidligere gikk med til kundebehandling over disk samt befaring nå kan brukes til å få unna enda flere byggesaker. Dermed ser det heller ut til at restanser tas ned og køene blir kortere snarere enn lengre. Dette betyr at her gjøres en god jobb for å bidra til å fremskynde byggeprosjekter. Det jeg fortsatt er usikker på er altså reglene for anskaffelse – om man er villige til å lempe litt på dem i denne sammenheng. «Små-anskaffelser» og innkjøp innenfor rammeavtaler er uproblematisk. Men der man ønsker å sette i gang større prosjekter, vil det nødvendigvis medføre strengere krav om utlysning inkludert i EØS-området En ting er at dette tar tid, en annen utfordring er jo stengte grenser, sier Aale-Hansen.

Les også: Byrådet lyser ut koronapenger

Handling over disk samt befaring nå kan brukes til å få unna enda flere byggesaker. Dermed ser det heller ut til at restanser tas ned og køene blir kortere snarere enn lengre. Dette betyr at her gjøres en god jobb for å bidra til å fremskynde byggeprosjekter. Det jeg fortsatt er usikker på er altså reglene for anskaffelse – om man er villige til å lempe litt på dem i denne sammenheng. «Små-anskaffelser» og innkjøp innenfor rammeavtaler er uproblematisk. Men der man ønsker å sette i gang større prosjekter, vil det nødvendigvis medføre strengere krav om utlysning inkludert i EØS-området En ting er at dette tar tid, en annen utfordring er jo stengte grenser, sier Aale-Hansen.