– Ungdommen på vestkanten har større og sterkere ressurser rundt seg, enn hva ungdom på østkanten har, sier Frankeh Colley til Dagsavisen.
Forskning fra NOVA viser at det brukes mer rusmidler på vestkanten, men at østkantungdom sliter mer med konsekvensene av sin rusbruk. Unge fra Groruddalstinget er derfor bekymret for hvordan forslag fra Rusreformutvalget kan slå ut for unge på østkanten i Oslo.
Et av hovedpoengene med rusreformen er å få virkemidlene over fra straff til behandling. Men blant forslagene er det særlig ett som bekymrer de unge Dagsavisen har snakket med.
Nytt forslag
Rusreformutvalget har kommet med et forslag om å om å erstatte virkemidler som politiet har gode erfaringer med, med en rådgivningssamtale i kommunen *. Det er i første omgang lagt opp til en obligatorisk samtale. Ifølge forslaget kan ungdom fra 16 år så velge om de vil gå i et kartleggingsmøte. Foreldrene skal normalt informeres, men dersom ungdommen ikke møter opp til rådgivningssamtalen, foreslår utvalget ingen andre reaksjoner enn at barnevernet skal kunne kobles på.
* I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev Dagsavisen at denne samtalen er frivillig. Det er foreslått en obligatorisk samtale. Vi beklager feilen. Rettet mandag 24.02.
– Dette er et forslag jeg er skeptisk til. For ungdom, som enda ikke er godt nok voksne til å ta disse valgene alene, vil det være vanskelig. Når man allerede er i faresonen så er det lettere å forebygge med faste tiltak og fast oppfølging, og unngå at det er frivillig, siden da vil flere ungdommer velge å takke nei og fortsette i en kriminell løpebane, sier Aisha Zubair (17) til Dagsavisen.
Hun går andre året på videregående, og er veldig engasjert i nærmiljøet og rusproblematikken.
Manglede forståelse
– Mange unge på østkanten har i mindre grad tilstedeværende voksenpersoner som kan dytte dem i riktig retning. Foreldrene gjør så godt de kan, men manglende forståelse av hvordan ting fungerer i samfunnet og hvor de kan henvende seg for å få hjelp er et hinder, sier Frankeh Colley.
Han er medlem av Groruddalstinget og jobber med rusforebygging blant unge i organisasjonen IGOT.
Colley er også kursholder for IOGTs Sterk&Klar, et program utviklet med tanke på å støtte og veilede foreldre i å tilrettelegge for en rusfri ungdomstid.
Les også: Riksadvokaten positiv til forslag om å avkriminalisere enkelte brudd på narkotikaloven
Med sin erfaring innen kriminalomsorgen, spesielt som kontaktbetjent for unge domfelte med minoritetsbakgrunn, er han også er ressurs for unge med atferdsproblematikk, og enslige mindreårige flykninger gjennom Brave-prosjektet som han startet opp i 2017.
Les også: «Ny rusreform, er det verdt det?»
Møtte Erna
I forrige uke arrangerte Groruddalstinget et folkemøte om forebygging av rus og kriminalitet blant unge. Et arrangement hvor også statsminister Erna Solberg (H) deltok.
– Jeg hadde en god opplevelse av møtet. Først og fremt fordi statsministeren stilte opp og kom til folkemøtet, og dermed viste at hun tar temaet på alvor. Vi fra Sterk&Klar, og andre som holdt innlegg, fikk fremmet noe av arbeidet vi gjør i det forebyggende feltet og hvor viktig det forebyggende arbeidet er for å forhindre at flere av våre unge havner i en kriminell løpebane. Vårt fokus var på foreldrerollen og foreldre som de viktigste forebyggerne, I tillegg til «landsbytenkningen» nemlig at «det krever en landsby for å oppdra et barn», sier Frankeh Colley.
Les også: Fra plata til rikshospitalet – rusreformens ideologi
– Foreldrenettverk og foreldresamarbeid i tillegg til et godt forhold mellom foreldre og barn er svært viktig når vi snakker rus og kriminalitetsforebygging. Så er det også viktig at de foreldrene som ønsker hjelp, de gjør det de kan men allikevel ikke får det til, det er viktig å støtte dem slik at de kan være de gode foreldrene de vil for deres barn, sier han videre.
Engasjert
James Stove-Lorentzen (H) sitter i Helse- og sosialutvalget i bystyret, og har engasjert seg i rustematikken i mange år. Han var også til stede på Groruddalstinget.
– Jeg er positiv til rusreformens intensjoner. Men jeg er redd for at forslaget reduserer politiets mulighet til å bekjempe rus og kriminalitet, sier James Stove-Lorentzen til Dagsavisen.
James Stove Lorentzen (H)
– Vi kan ikke ende opp i en situasjon hvor politiet blir helt hjelpeløse, sier han.
Rusreformen er heftig debattert i Høyre, og saken vil bli tatt opp til behandling i partiet i neste uke.
– Vi ser at mye av omsetningen av narkotika og rekrutteringen til rusmiljøet foregår rundt skoler. Derfor er det viktig at politiet har hjemler slik at de kan slå ned på dette, sier Høyre-politikeren.
– Nå det er sagt, så er jeg positiv til mye som foreslås i reformen, sier han.
Les også: Rusreformen: – Vi kan ikke gjemme oss vekk selv om vi er narkomane
Flere tiltak
– Det burde være flere tiltak rettet mot dem som står i fare, og er i rusmiljøet. Spesielt er det flere ungdommer som ønsker å være med og delta i samfunnet, det er flere som ønsker deltids jobb, de vil gjøre det bra på skolen de trenger derfor gode leksehjelp og også ett trygt sted med trygge voksne som de kan komme i dialog med, istedenfor å tilby frivillige ordninger bør dette være opplagt og fulgt opp, sier Aisha Zubair.
– Jeg er selv ungdom, og når de får valget selv om de vil ta imot hjelp eller ikke, så velger de vekk dette sier hun.
– Det er problematisk at de som er på vi inn i rusmiljøet skal få det valget, legger Frankeh Colley til.
Begge er opptatt av at foreldrene må på banen.
– Det blir feil å si at foredrene til ungdom på østkanten ikke bryr seg. De gjør det. Men selv om de gjør hva de kan, så greier de ikke det alene. Derfor må hjelpetiltakene opp mot foreldrene styrkes, sier Colley.
Cannabis
Et annet problem de to er opptatt av, er at de mener mange misforstår legalisering og avkriminalisering av stoffer som cannabis.
– Ungdom tenker at bruken blir lovlig. Og terskelen for bruk av cannabis har blitt lavere på grunn av dette. Jeg er for at bruk av narkotika skal avkriminaliseres, men det må fortsatt være sanksjoner for å hindre at ungdom blir avhengig av stoff, sier han.
