Nyheter

Etaten var to år på «selvstyr», nå tar fylkesmannen grep

Oslo kommune har de siste to årene fått utbetalt over 40,6 millioner kroner til kompetanseutvikling for lærere fra staten uten at samarbeidsforumet som skulle kvalitetssikre pengebruken, var på plass.

###

Det viser dokumentasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Viken og Utdanningsetaten i Oslo kommune, som Dagsavisen har fått innsyn i.

Dagsavisen kan i dag avsløre at hele 40.685.464 kroner er utbetalt til Oslo kommune i perioden fra 2017 til 2019 gjennom desentralisert kompetanseutvikling for lærere (se egen nederst).

Beslutningene om hvilke tiltak som skulle prioriteres og hvordan de statlige midlene skulle brukes, er ifølge Dagsavisens kilder ikke tatt av et bredt sammensatt samarbeidsforum, slik det kreves.

Til Dagsavisen sier utdanningsdirektør hos Fylkesmannen, Grethe Hovde Parr:

– Ut fra den kunnskapen jeg sitter med har jeg ingen indikasjon på at Oslo ikke har hatt et velfungerende samarbeidsforum, slik det er beskrevet av Utdanningsdirektoratet.

Tjener fett på salg av utdanning: Denne høyskolen selger kompetanseheving i hele landet (+)

Klare krav

Da regjeringen høsten 2017 innførte Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp), ble det satt som betingelse at det skulle nedsettes lokale samarbeidsforum. Det var her beslutningen om hvilke kompetansehevingsprosjekter det skulle satses på, og hvordan de statlige midlene skulle brukes, skulle tas.

I et brev fra fylkesmannen i Oslo og Viken til Oslo og de andre kommunene i Akershus datert 4. juli 2017, pålegger utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr kommunene å etablere samarbeidsforum i tråd med Utdanningsdirektoratets krav.

I brevet blir det understreket at forumet skal være bredt sammensatt og «må bestå av» representanter både fra skoleeier, et norsk universitet eller en høyskole, samt andre aktuelle aktører.

Hensikten var å kvalitetssikre skoleeiernes valg av kompetanseutviklingstiltak for lærerne.

– Skulle innlemmes

Istedenfor å etablere et samarbeidsforum i tråd med kravene til sammensetning, skrev daværende direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, et svarbrev til fylkesmannen utpå høsten 2017.

Under tittelen «Samarbeidsforum» ramser Søgnen opp hvilke universiteter og høyskoler etaten har inngått samarbeidsavtaler med. Deretter viser hun til at Utdanningsetaten allerede har et forum for dialog vedrørende etter- og videreutdanning for lærere: Forum for kompetanseutvikling.

I dag kommenterer utdanningsdirektør hos fylkesmannen, Grethe Hovde Parr, innholdet i brevet slik:

– Etter at jeg hadde bedt kommunene etablere et samarbeidsforum oppfattet jeg Søgnen dit hen at oppgavene til det nye samarbeidsforumet skulle innlemmes i det allerede eksisterende kompetanseforumet i Osloskolen.

Ifølge Utdanningsforbundets representant i det samme forumet, var det ikke det som skjedde.

Sto bak kontroversiell kartlegging: Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv

Bestrider egen rolle

Odd Erling Olsen er hovedtillitsvalgt for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Oslo.

Han har i flere år sittet i Søgnens omtalte «Forum for kompetanseutvikling», som ble opprettet på midten av 2000-tallet i kjølvannet av skolereformen Kunnskapsløftet.

Nå bekrefter han at organet aldri har vært det samarbeidsforumet Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen bygger hele Dekomp-ordningen på.

– Vi er et organ for samarbeid og dialog, ikke vedtak og beslutninger, sier Olsen.

Han forteller at forumet i alle år – lenge før Dekomp-ordningen ble etablert, har diskutert de overordnede linjene og strukturene i en kompetanseutviklingsplan for lærere.

– Vi har kommet med ulike innspill; for eksempel at vi ønsker mer etterutdanning for mattelærere. Etaten har på sin side informert de ansattes organisasjoner om hva de holder på med, hvem de forhandler med og hvor de har vært i prosessen, forklarer Olsen.

– Så dere er ikke et samarbeidsforum slik direktoratet og fylkesmannen beskriver det?

– Nei, i Oslo har vi hatt en annen organisering, svarer Odd Erling Olsen, kontant.

Liv Thorstensen representerer Skolenes Landsforbund Oslo i det samme kompetanseforumet. Hun deler Olsens oppfatning av at forumet aldri har fungert i tråd med det samarbeidsforumet Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen krever for Dekomp-ordningen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Bare blitt orientert

– Valg av hvilke tiltak som skal prioriteres, hvilke institusjoner det skal inngås samarbeid med og hvordan de statlige pengene skal brukes, er ikke noe vi har vært med på å bestemme. Vi er bare blitt orientert om hva etaten har gjort sånn innimellom, bekrefter Liv Thorstensen overfor Dagsavisen.

Mye tyder derfor på at Utdanningsetaten på egenhånd har tatt viktige beslutninger om hvilke prosjekter Dekomp-midlene skulle gå til i Osloskolen – stikk i strid med pålegget fra Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet.

Dette inntrykket forsterkes av Dagsavisens tidligere sak om hvordan professor Thomas Nordahl og Høgskolen i Innlandet (HINN) fikk en millionkontrakt over telefonen av etatsdirektør Bjørn Indrelid i ungdomsskoleprosjektet «U22/Trygge og varme Ungdomsskoler».

Slik Dagsavisen har avslørt har prosessen ikke latt seg dokumentere i ettertid.

Dokumenter. Utdanningsetaten. Prosjektmidler. Prosjektmandat. Skole

Foto: Mimsy Møller

– U22 ble aldri drøftet

Ifølge Odd Erling Olsen i Utdanningsforbundet ble prosjektet og valget av HINN som avtalepart i U22, aldri drøftet på forhånd med de ansatte i kompetanseforumet:

– Avtalen angående U22 ble det kun informert om som ett av flere samarbeidsprosjekter etaten hadde inngått. Vi var aldri med og drøftet om dette var et riktig valg eller rett prioritering i forkant, bekrefter Odd Erling Olsen overfor Dagsavisen, og legger til:

– Vi er ikke et sånt organ.

Først etter at Dagsavisen begynte å jobbe med saken i fjor høst, er det med virkning fra 1. januar 2020 opprettet et helt nytt samarbeidsforum i Dekomp-ordningen for Oslo og Viken.

Les også: Ap om Dagsavisens skolesaker: – Sjokkerende og urovekkende

Etaten hevder de har hatt forum

I en e-post til Dagsavisen holder Utdanningsetaten fast ved tidligere direktør Astrid Søgnens framstilling. Kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen skriver: «Utdanningsetaten i Oslo har etablert samarbeidsforumfora med ulike universitet, høgskoler og nasjonale sentra i ordningen».

Trine Synøve Lie Larsen.,$ID/NormalParagraphStyle:Foto: Utdanningsetaten

– Er det etaten selv som bestemmer hvem de ønsker å inngå samarbeid med og gjøre avtaler om kompetanseheving med?

– Meldingsbehovene (til fylkesmannen red.anm.) er basert på innspill fra organisasjonene, skolene, kommunale og nasjonale føringer og det kunnskapsgrunnlaget Utdanningsetaten har om kompetanseutvikling. I tillegg har UDE dialog med ulike UH (universitet og høyskole red.anm.) om hva de kan bidra med på fag og fagområder som Osloskolen har behov for. Utdanningsetaten har i de tre årene ordningen har eksistert holdt Fylkesmannen orientert om hvordan UDE organiserer samarbeidet med UH og organisasjonene. Etter at Fylkesmannen i Oslo og Viken høsten i 2019 etablerte et samarbeidsforum for Oslo og Viken, besluttet dette forumet i desember at det skulle etableres lokale samarbeidsorgan. UDE er i gang med å etablere et slikt organ dvt universiteter og høgskoler, friskoler og arbeidstakerorganisasjoner deltar, sier kommunikasjonsdirektør Trine Synøve Lie Larsen.

Da Dagsavisen spurte om etaten hadde en kommentar til påstandene om at de ikke har hatt et samarbeidsforum som tilfredsstiller kriteriene for Dekomp-ordningen, svarer Larsen slik:

«De foraene UDE har etablert fra 2017-2019 var i tråd med de nasjonale føringene som er gitt fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Dette bekrefter Fylkesmannen senest i dag til oss på telefon. Justeringen UDE gjør nå er en følge av den omorganiseringen Fylkesmannen i Oslo og Viken gjorde i samarbeidsforum 13. Desember 2019.»

Bakgrunn

  • Høsten 2017 ble Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp) innført. Målet var lokal skoleutvikling og kompetanseheving basert på lokale forhold og behov. På to år er det utbetalt 551,7 millioner kroner i den statlige ordningen.
  • Dagsavisen har i flere artikler avslørt hvordan enkeltaktører har skaffet seg Dekomp-finansierte oppdrag i hver fjerde norske kommune fra Lindesnes til Nordkapp. En av dem er Høgskolen i Innlandet. Der har professor Thomas Nordahl, som leder av et regjeringsoppnevnt utvalg, anbefalt Kunnskapsdepartementet i økende grad å ta i bruk Dekomp-ordningen.
  • Fordi pengene fordeles lokalt har verken Kunnskapsdepartementet eller Utdannings­direktoratet full oversikt over hvem som er de største aktørene i ordningen og hvor de er etablert.
  • Hovednavnet i Dekomp er et bredt sammensatt samarbeidsforum. Her skal det sitte representanter for skoleiere (kommuner og fylkeskommuner), universiteter/høyskoler og andre relevante aktører. Sammen skal disse kartlegge behov, bli enig om hvilke tiltak som skal prioriteres og bestemme hvordan de statlige midlene skal brukes.

Mer fra Dagsavisen