Høyskolerektor: – Vi tenker ikke økonomisk lønnsomhet

Uttalelsen kommer som et svar på Dagsavisens artikkel om høyskolens «overherredømme» i kompetanseutvikling av norsk skole.

– HINN har opparbeidet seg en posisjon som en attraktiv samarbeidspartner for samfunnsnyttig forsknings- og utviklingsarbeid på flere sektorer. Dette tror vi skyldes at våre bidrag holder høy kvalitet, sier Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet.

Samfunnsoppdraget

Skretting viser til høyskolens samfunnsoppdrag når hun blir spurt om hun ser noen betenkeligheter ved at HINN satser så tungt på forsknings- og utviklingsprosjekter der forskning og kommersielle interesser går hånd i hånd:

– Vi bruker vår faglige kompetanse til beste for samfunnet, slik vi oppfordres til av våre bevilgende myndigheter. Når myndighetene satser på kompetanseløft i skolesektoren, stiller vi oss til disposisjon. Det kan vi gjøre fordi vi over tid har arbeidet tett sammen med skolesektoren og har bidratt til betydelig utvikling både for skolene og høyskolens lærerutdanninger, fremholder HINN-rektor Kathrine Skretting, som legger stor vekt på at høyskolens prosjekter skal fungere faglig stimulerende på egen virksomhet.

[ Utdanningsprofessor: - Virker som et monopol ]

– Bare en liten del

Hun understreker at alle eksternt finansierte oppdrag på HINN skal være av faglig interesse for høyskolen.

– Aktiviteten skal styrke høyskolens evne til å løse primæroppgavene. Høyskolen har rutiner for å sikre at samarbeidet ikke svekker HINNs faglige uavhengighet, fremholder Skretting.

– Er det blitt vanskeligere å overleve i universitets- og høyskolesektoren uten å tenke økonomisk lønnsomhet?

– Vi tenker ikke økonomisk lønnsomhet, men Kunnskapsdepartementet krever at virksomheten må gå i økonomisk balanse. Signalene fra KD – med ulike ministere i spissen, er at institusjonene må skaffe mer penger selv. Ett av virkemidlene er altså bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, forklarer Skretting til Dagsavisen.

Hun viser til at den absolutt største delen av HINNs økonomiske aktivitet, kommer fra staten.

I 2018 mottok HINN en statlig bevilgning på 1,1 milliard kroner. Total omsetning på bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA) var 125 millioner.

– Vi driver med andre ord høyskolen først og fremst på statsbevilgningen, fastslår Skretting.

Hun fremholder videre at Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU, kun sto for ti prosent av den samlede BOA-inntekten på HINN i 2018.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke riktig

– Hvor viktig vil du si inntekter fra Dekomp og BOA er for høyskolens drift og økonomi?

– Hovedbegrunnelsen for BOA er ikke økonomi, men å løse samfunnsoppdraget vårt og drive intern fagutvikling. Forskning og utvikling er sammen med etter- og videreutdanning en del av vårt samfunnsmandat og noe KD oppfordrer institusjonene i sektoren til å jobbe ekspansivt med. Det er derfor en del av høyskolens strategi, forklarer Skretting.

Hun reagerer samtidig på Dagsavisens beskrivelse av HINN knyttet til kvalitet i høyere utdanning:

– Det er ikke riktig at HINN gjør det relativt svakt på viktige områder av betydning for forskningskvalitet. Vi holder samme nivå på de viktigste indikatorene som sammenlignbare institusjoner som nylig er akkreditert som universiteter, sier rektor Kathrine Skretting.

Les også: Lærere og forskere tar nådeløst oppgjør med smilefjesforskningen ved egen høyskole

– Har nådd opp

Hun vedgår at høyskolen hadde en liten nedgang i vitenskapelig publisering fra 2017 til 2018, men sier likevel:

– HINN ligger på 13. plass av 18 institusjoner sammen med Nord universitet – like under OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Skretting påpeker samtidig at HINN omtrent er på nivå med Universitetet i Agder og ligger over Universitetet i Sørøst-Norge når det gjelder EU-inntekter per faglig årsverk. Også inntekter fra Forskningsrådet er økt fra 2017 til 2018, fremholder Skretting.

– Mange forskningsmiljøer ved HINN har nådd opp i konkurranse med andre institusjoner i utlysninger hos Forskningsrådet. Dette inkluderer det trangeste nåløyet; «Fri prosjektstøtte», sier Kathrine Skretting på Høgskolen i Innlandet.