Nyheter

Oslo må punge ut 42 millioner til staten, fordi byens busser går på biodrivstoff

– Dette er sure penger som burde gått til et bedre kollektivtilbud og lavere priser, sier Andreas Halse (Ap).

– Vi måtte ta et valg. Enten redusere tilbudet, eller øke utgiftene. Vi har valgt å ta pengene fra bykassa.

Det sier Oslo Arbeiderpartiets miljøpoliske talsmann Andreas Halse til Dagsavisen. Ruter får nemlig en ekstraregning på 95 millioner fra staten i 2020. Og det har bystyreflertallet kommet fram til at skal betales.

Hvorfor? Hva er dette for en regning? Jo, heng med:

Biodrivstoff er drivstoff for forbrenningsmotor. I stedet for å være laget av olje, som bensin og diesel, så er det laget av organisk materiale. Ja, pluss ganske mye olje, da. Men likkavæl. Teoretisk kan det være hva pokker som helst som har levd, alt fra det ekleste fiskeslo til den vakreste løvetann. Biologisk materiale.

Hvis vi da kan bruke tjafs fra skauen, overskuddsguffe fra fisk, eller hva som helst annet som bare ligger der og ikke blir brukt til noe fornuftig: Perfekt. Dagens biodiesel er gjerne laget av raps, men også soyabønner, solsikke, kokos, jatropha eller palmeolje brukes, kan vi lese på Wikipedia.

Gjerne dyrka spesifikt for å brukes som biodrivstoff. Dermed er det en fare for at det utkonkurrerer matproduksjon, på livsnødvendige åkre i fattige land.

Uansett. Dette er forsøkt løst med sertifiseringsordninger for biodiesel, hvor man prøver å passe på at råstoffet ikke presser ut mat. Men du veit jo aldri helt om det ikke bare skyver problemet videre, så palmedrivstoffet blir solgt til noen andre. Og dermed har regjeringa bestemt at det ikke lenger skal være avgiftsfritak på biodrivstoff.

Og dermed får Ruter en regning på 95 millioner kroner, hvorav 42 er i Oslo.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kunne spart på vanlig diesel

– Dette er sure penger som burde gått til et bedre kollektivtilbud og lavere priser, sier Andreas Halse.

Punger ut: Andreas Halse er miljøpolitisk talsperson for Oslo Ap. Her fotografert  i en såvidt vakrere årstid.

Arbeiderpartipolitikeren mener Oslo ville spart masse penger på å gå tilbake til vanlig diesel. Men kommunen har et mål om at all kollektivtrafikk skal være «fossilfritt» innen 2020.

– Avgiften er for å forhindre at biodrivstoff lages av palmeolje?

– Ja, det er nok det som ligger til grunn. Men Ruter har lenge stilt som krav at biodrivstoffet skal være sertifisert. At det ikke kommer med avskogingsrisiko.

– Hvis regjeringen hadde stilt strengere krav, så ville vi gjerne vært med, sier han.

– Oslo kommune er glad i avgifter på bilkjøring. Nå får dere smake deres egen medisin?

– De avgiftene vi innfører er jo målretta for å redusere biltrafikken og utslippene. Denne avgiften er det vanskelig å si at har noen annen hensikt enn å skaffe penger til Siv Jensen og statskassa, sier Halse.

Komplisert sak

Dagsavisen har henvendt oss til klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre. Han har valgt å ikke besvare våre spørsmål, men sendt oss videre til finansdepartementet, hvor statssekretær Jørgen Næsje (Frp) har forklart regjeringas budskap:

– All veitrafikk, uavhengig av type drivstoff som brukes, påfører samfunnet kostnader, skriver han.

Jørgen Næsje (Frp) er statssekretær i Finansdepartementet.

Miljøtiltak er altså ikke hovedformålet med veibruksavgiften som nå også skal ramme biodrivstoff.

– Regjeringens forslag er et tiltak for å redusere bruken av palmeolje i transportsektoren, skriver Næsje.

Videre mener han at avgiftsendringene på drivstoffpumpene i det store og hele vil gå opp i opp, men at staten regner med å tape rundt 250 millioner kroner totalt.

Likevel innrømmer regjeringas representant at det ikke bare er enkelt.

– Dette er en komplisert sak hvor det er både fordeler og ulemper ved å innføre veibruksavgift. Om man utelukkende vurderer co2-utslipp i Norge skjønner jeg at man kan komme til et annet standpunkt enn om man er bekymret for bruk av ikke bærekraftig palmeolje på verdensbasis, forklarer Frp-statssekretæren.

Mer fra Dagsavisen