Nyheter

Oslo-skolebygg: – Vi er opptatt av å lytte til lærerne

Byrådet vil evaluere byggestandarden for Oslo-skoler, som tillitsvalgte og lærere har refset. Men skolebyggene som allerede er på tegnebrettet må forholde seg til de omdiskuterte kravene.

– Vi er opptatt av å lytte til lærerne og ta deres innspill på alvor.

Det skriver byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap til Dagsavisen. Etter at tillitsvalgte i to planlagte nye Osloskoler, Mortensrud og Refstad, kritiserte planprosessen for de to nye skolene i gårsdagens Dagsavisen, tok Dagsavisen kontakt med byrådsavdelingen for å få kommentarer fra byråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun hadde ikke mulighet til å kommentere saken. Men avdelingssjef for seksjon formålsbygg, Jon Stranger, skriver følgende i en epost til Dagsavisen:

– Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap har bedt Utdanningsetaten igangsette en evaluering av standardprogrammet, som en oppfølging av bystyrets vedtak av programmet i 2010. Det er planlagt at hovedfunn fra en slik evaluering skal innarbeides i det kommende revisjonsarbeidet av SKOK, som tar for seg både de funksjonelle og de tekniske kravene, skriver han.

Bakgrunn: Mener Oslo-skoler bygges uten at lærere og ledelse blir hørt

«SKOKen bestemmer»

Det er altså en vedtatt byggestandard, SKOK (Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune), som har fått styre hvordan de nye Oslo-skolene skal utformes.

De tillitsvalgte Dagsavisen har snakket med, har fortalt om hvordan deres innspill til endringer i foreslåtte skolebygg hver gang er blitt møtt med samme svar:

– Vi er med på brukermøter med Utdanningsetaten og Undervisningsbygg, men vår oppfatning er at de ikke lytter til våre innspill. Vi mener at hvor våre arbeidsplasser skal plasseres er bestemt på forhånd. Svaret vi får når vi kommer med innspill, er «SKOKen bestemmer», sa hovedverneombud på Mortensrud skole, Ole Westerås til Dagsavisen mandag.
– Vi vil gjerne være med og påvirke det nye skolebygget vårt, men vi blir ikke hørt, sa Sissel Paulsen, tillitsvalgt ved Refstad skole.

– Må legges til grunn

Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, legger seg altså på samme linje som Undervisningsbygg og Utdanningsetaten.

De lar SKOK styre.

– Før ny revidert versjon av SKOK er bredt forankret og behandlet politisk, må nåværende standardprogram legges til grunn i nye skoleprosjekter. SKOK er et bredt forankret dokument som ivaretar svært mange krav og behov. Både med tanke på fleksibilitet ved nye læreplaner, pedagogisk praksis og bruk av skolen etter skoletid. Vi har fokus på at alle skoleanlegg har sine særegenheter og mulighet for individuelle tilpasninger både når det gjelder skolens praksis, nye læreplanverk og bruk av digitale verktøy, skriver Stranger på vegne av byrådsavdelingen.

Les også: Malplassert bomstasjon på Torshov flyttes

Sitter fra hverandre

I følge SKOK skal arbeidsplassen desentraliseres i skolebyggene, og være der elevene har sin hjemmeområder.

Det er de tillitsvalgte imot, og mener det er til hinder for samarbeid lærerne i mellom.

Oppnår ikke ønsket effekt

En rapport som Utanningsetaten har gjort på oppdrag fra byrådsavdelingen anbefaler at ansatte og skoleledelse involveres i byggeprosjektene.

Rapporten «Bygg for læring»  er utformet av Alexandra Instituttet i Århus høsten 2018, i samarbeid med ERIK Arkitekter.

I rapporten var det stilt to overordnede spørsmål:

Har Oslo kommune bygget i tråd med «Bygg for læring» (et standardprogram for grunnskoler, journ.anm.)?

Og:

Har Oslo kommune gjennom «Bygg for læring» oppnådd den ønskede effekt?

På det første spørsmålet var svaret ja.

På det andre nei.

Utdanningsetaten, avdeling for skoleanlegg  ser på resultatene som anbefalinger for den videre utviklingen av brukerprosessen og hvordan skolene organiserer seg når nye skolebygg tas i bruk.

Fernanda Nissen (1-7), Munkerud (1-7), Teglverket (1-7, skal bli 1-10 på sikt), Granstangen (8-10) og Tokerud (8-10) er skolene som er evaluert.

I tillegg har det vært to referanseskoler, Holmen og Brynseng.

Les også: Sto ny til skolestart – nå siver grunnvann inn

Arbeidsrom

Et av punktene som ble evaluert i rapporten var lærernes arbeidsrom. På alle de fem skolene var lærernes arbeidsrom desentralisert, det vil plassert der elevene har sine klasserom.

På alle skolene var lærerne stort sett fornøyd med arbeidsrommene. Flere av lærerne som er intervjuet i undersøkelsen påpeker at desentraliserte arbeidsrom gjør at de blir bedre knyttet sammen med sine team, men at de mangler sammenheng med resten av skolen og personalet. At de mangler fellesskapet. På noen av skolene er de klar over problemet, og at det gjøre en aktiv innsats for å styrke fellesskapet på andre måter.

Nærhet

Rapporten påpeker også at arbeidsrommene stort sett står tomme gjennom dagen.

Det som lærerne i rapporten sier taler for plasseringen er nærheten til elevene og klasserommet. Det som meningene er delte om, er om lærerne skal være tilgjengelige for elevene eller ikke.  Rapporten viser også at arbeidsrommene har overtatt mange av de funksjonene som lærerværelset vanligvis har.

I rapportens konklusjon om lærernes arbeidsværelser står det:

«Personalmiljøene er fragmentert og spredt over hele skolen. For å styrke sammenhengskraft og fellesskap kan det skapes mer liv i personalrommet ved å gi dem nytt innhold og funksjon. Dessuten må det tas stiling til om de desentraliserte arbeidsrom skal gjøres mindre og i høyere grad ha en praktisk funksjon i nærområdet  og i stedet skal gode delearbeidsplasser og team- og møtearbeidsplasser mer sentralt på skolen».

Leder av driftsstyret ved Refstad skole, Jens Magnus Jensen er klar på at en sentralisering av lærerarbeidsplassene er det beste.

– Rapporten kom for ett år siden, og har fremdeles ikke fått noen konsekvenser, sier han.

Jens Magnus Jensen er opptatt av utdaterte forskrifter ikke må ligge til grunn ved nybygging, hvor det allerede er konkludert med at gjeldende forskrifter ikke tjener sin hensikt.

–  Lærerevaluering av gamle Refstad trakk frem samarbeidsmulighetene grunnet nærhet mellom kontorer som en av de store fordelene på skolen. Ny kompetanse hos den enkelte ble raskt rullet ut blant hele personalet, da det var hyppig kontakt mellom alle lærere. På Bretvedt, hvor lærernes kontorer er spredt, viser evalueringene det motsatte. Det er nå et uttalt behov etter mer samarbeid på tvers av trinnene, noe som er vanskelig å gjennomføre grunnet fysiske avstander. Dette gjør at skolens samlede kompetanseheving går saktere enn normalt, sier han til Dagsavisen.

– Det spesielle ved Refstad er at lærerne i løpet av få år har gått fra å jobbe på en skole med hyppig samarbeid på tvers av klasser og trinn, til et avgrenset samarbeid innad på hvert individuelle team. De ser kontrastene. De ser ulempene. Og fordelene finnes ikke. Elevene møter de uansett i klasserom og i skolegården, som de alltid har gjort. De savner de gode samarbeidsmulighetene, sier Jens Magnus Jensen.

– Rapporten peker på flere forhold

Om Alexandra-rapporten sier Stranger fra byrådsavdelingen følgende:

– Utdanningsetaten har benyttet Alexandra Instituttet til oppdraget med evaluering av SKOK og rapporten peker på flere forhold som bør følges opp. Det er planlagt at hovedfunn fra denne evalueringen skal innarbeides i revisjonsarbeidet for SKOK. Det er viktig at revisjonsarbeidet blir bredt forankret blant lærere, elever, politikere og organisasjonene.

Mer fra Dagsavisen