– Målet er å ta med oss litt av gamle Oslo inn i nye Oslo

Rett ved Clemens-ruinene i Middelalderparken blir nå Clemenskvartalet bygget - et stort boligkvartal med rundt 265 leiligheter. Kvartalet, som er planlagt ferdigstilt i 2022 ifølge dagens fremdriftsplan, består av hus i ulike høyder som alle får forskjellige farger og utgangspunkt for fargevalgene er den klassiske oslopaletten.

– Målet vårt er å ta med oss litt av gamle Oslo inn nye Oslo, sier arkitekt Jonny Klokk fra Mad arkitekter, som har utformet dette nye boligkvartalet.

Les også: Sjekk den enorme forskjellen: Havneområdet som ble Oslos indrefilet (DA+)

Inspirasjon

Om du ser på arkitekttegninger av området skimtes en rekke eldre bygårder i bakgrunnen, de illustrerer fargepaletten nærmest på en prikk.

– Ja, oslopaletten, den finnes allerede. Å si at vi har utviklet den blir feil, det er nok riktigere å si at vi er blitt inspirerte av byen vi bor i og det vi ser rundt oss her.

Pasteller

Vi møter Jonny Klokk på Harald Hardrådes plass i hjertet av gamle Oslo. Plassen som deler Schweigaards gate i to er preget av 1890-tallsgårder malt i diverse duse farger, samt ett og annet nybygg og litt teglstein. På de fleste fasadene er «brukket» av en førsteetasje i en annen farge, og lokaler for næringsvirksomhet.

På Harald Hardrådes plass er fasadene gjerne brukket i annen farge på grunnplanet. Foto: Sissel Hoffengh

– Her ser vi en bugnende rekke av farger, lyse pasteller, duse gulhvite nyanser, innslag av tegl, og noen førsteetasjer som er litt annerledes enn resten av byggene, sier Klokk.

– Siden Oslo har vært en by av murgårder i farger, så ha byantikvaren gjort diverse undersøkelser. Så det er der vi har hentet vår inspirasjon. På 1800-tallet la de på de duse palettene for at fasadene skulle se litt mer ut som eksklusiv naturstein. De brukte en kalkmaling i gult rødt og brunt og et innslag av grønt.

Les også: Frykter at Nedre Torshov Gård skal bli revet (DA+)

Kvartalsstruktur

Arkitektkontoret Mad var med allerede under reguleringen av området i 2012–13. Alt da ble det bestemt at man i Bjørvikas boligområder skulle lage et kvartal som besto av mange hus som var parsellert.

– Vi brukte dermed den klassiske kvartalsstrukturen som du finner overalt i Oslo, spesielt eldre bydeler som Torshov og Grünerløkka har en slik klassisk kvartalsstruktur, sier Jonny Klokk.

Oslopaletten går i duse pasteller samt innslag av tegl, her fra Schweigaards gate. Foto: Sissel Hoffengh

– For å bryte ned skalaen og skape et mer spennende uttrykk ble det snakk om å dele opp fasadene vertikalt fra gatenivå og opp. Så da vi begynte å jobbe med form ogvolum fikk vi  variasjonene mellom fra 5-6-etasjer og 8 etasjer.

– Det er vel sånn byen ser ut, med hus som er litt forskjellige og speiler forskjellige stiler og epoker?

– Ja, arkitektur er alltid et resultat av sin tid så det er andre byggemetoder og andre muligheter. Målet vårt er å ta med oss litt av gamle Oslo inn i nye Oslo, sier Jonny Klokk.

Les også: Oslo: «Reguleringsforslaget er et spekulasjonsprosjekt med milliongevinst»

Farger og fasader

Farger er ett av elementene i arkitektenes «verktøykasse». Materialbruk er et annet.

– Ja, kvalitet og variasjon i materialer er viktig. Variasjon er vesentlig for at helheten skal bli så innbydende og spennende som mulig, sier Jonny Klokk.

Clemenskvartalet sett fra innsiden har stort gårdsrom. Illustrasjon: Oslo S Utvikling

Redesign i byggebransjen

Redesign og gjenbruk er blitt fyndord i mange bransjer, kanskje spesielt tekstilbransjen.

– Snakker dere om gjenbruk?

– Vi arkitekter snakker veldig mye om gjenbruk og det vi kanskje snakker mest om er transformasjon av eksisterende bygg. I Clemenskvartalet bygges jo alt nytt, men hadde det stått noe eksisterende der så hadde vi nok kjempet for at vi skulle gjenbruke det eller deler av det. Det gjør vi ofte. Da vi bygget et mediehus i Brgen for noen år siden gjenbrukte vi alt av betong og bærekonstruksjoner, og kledde så på bygget på nytt. Og vi holder på med et stort transformasjonspro-sjekt på St.Olavs plass. Så vi gjør mange sånne ting.Vi pleier si at 90 prosent av fremtidens bygg er allerede bygget.

– Men så har du prosjekter som Bjørvika, som er helt nytt...

– Ja, og her handler det mer om en bytransformasjon som jeg tror vil gavne befolkningen på sikt, sier Jonny Klokk.

- Her skal Clemenskvartalet ligge, sier arkitekt Jonny Klokk.

Naturlig åpenhet

Bjørvikaområdet preges av mye forskjellig type arkitektur, alt fra store forretningsbygg, kulturens signalbygg og boligkvartalene, som Clemenskvartalet er ett av.

– Hva tenker du at byggestilen i Bjørvika sier om oss på et mer filosofisk plan?

– Det mye og variert arkitektur som gir et urbant uttrykk som vitner om en sans for egen byhistorie. Og så har vi nærheten til fjorden og bademuligheter, og de store grøntområdene i Middelalderparken og Ekebergåsen. Jeg tenker det sier litt om vår tilknytning til naturen, om lys og åpenhet og enkeltmenneskets trang og rett til å ferdes fritt. Det er jo noe som står sterkt i den skandinaviske kulturen, sier Jonny Klokk.