Nyheter

En gammel gruvehistorie

Nesten hver dag i mange år kjørte jeg forbi pukkverket på Huken. Uvitende om den flere hundre år gamle gruvehistorien. I løpet av noen år skal det forvandles fra et øde krater i Lillomarka til et attraktivt friluftsområde.

Bilde 1 av 6

Jeg bodde på Ammerud i mange år, og kjørte nærmest daglig forbi pukkverket, og opplevde tungtrafikken på nært hold. Da jeg bygde garasje var Huken pukkverk det naturlige sted å hente grus og sand til støping.

Og jeg greide jeg å komme hjem igjen med et fullt hengerlass med sand som ikke egnet seg til støping. Så det ble en ny tur, og en time ekstra med manuelt kroppsarbeid.

Les også: God glid på hjemmelagd snø

Riktignok bodde jeg for langt unna til å være plaget av støy og tungtrafikk, men likte aldri at datteren Vilde hadde deler av Ammerudveien, hvor tungtrafikken dundret forbi som skolevei.

At det var et mye større område enn hva jeg kunne se fra veien var jeg ikke klar over. Før nå.

Da Huken pukkverk ble nedlagt nyttårsaften i fjor, og åpnet for publikum i juni i år, åpenbarte det seg flere hundre år gammel gruvehistorie som til da bare hadde vært kjent for de som hadde sitt daglige virke på pukkverket.

Grorud: Huken pukkverk. September 1973

Innkjørselen til Huken pukkverk slik det var i 1973. Foto: Arbeiderbladet

Deler av gruvehistorien vil bli bevart, når området i løpet av noen år skal forvandles fra et øde krater i Lillomarka til et attraktivt friluftsområde.

Om byrådet får det som de vil og ønsker.

– Jeg synes det er utrolig stas at Oslos befolkning får et 260 dekar stort nytt friområde å boltre seg på. Her kommer det til å bli rom for mange gode natur-, kultur og idrettsopplevelser, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen til Dagsavisen.

Månelandskap

Da siste pukklass kjørte ut fra pukkverket, startet arbeidet med å rive bygninger, og fylle på masse for å gjøre det klart for fremtidig bruk. Det har vært påfylling av masser i 3-4 år i nordre del av krateret, samtidig med uttak av stein og pukkproduksjon, og bygninger er revet suksessivt.

I dag er det kun to enslige transformatorstasjon som står igjen av bygg på området man kan se fra veien.

Pukkverket ligger øde, og venter på å fylles med aktivitet.

Nå er reguleringsplanen sendt fra byrådet til byutviklingskomiteen, før bystyret tilslutt skal vedta reguleringsplanen.

Forhåpentligvis før nyttår.

Den gamle verkstomten kan etter hvert få aktiviteter som rulleskiløype, gressamfi som muliggjør for eksempel konserter, akebakke, lekearealer, sandvolleyball, treningsapparater, klatrevegger, terrengsykkelanlegg og plaske-/badedam. Kommunen håper også å få frem Aurevannsbekken som i dag ligger i rør under bakken i sør i bruddet.

Les også: Huken pukk- og asfaltverk har verket lenge nok

En av gruvene ovenfor Grorud som Huken steinbrudd seinere har utslettet. Bildet er fra 1928.

En av gruvene ovenfor Grorud som Huken steinbrudd seinere har utslettet. Bildet er fra 1928. Foto: Oslo Museum

En fjellknaus deler pukkverket i to, og med Erik Grønvold fra Alnaelvas Venner og Frode O. Hansen fra Lillomarkas Venner som turfølge, begir vi oss opp mot fjellknausen, hvor en tunnel leder oss inn på et stort og øde område. Det  ligner på et stort krater, og er et område som har vært godt skjult for allmennheten fra pukkverket åpnet på 50-tallet og fram til nå.

– Etter massiv utsprengning på innsiden av fjellskjermen de siste årene ble tunnelen nesten tre ganger så høy under take som den er i dag. Da den første reguleringsplanen ble gitt tidlig  på 60-tallet ble det ikke angitt hvor dypt de kunne gå i terrenget. Så i teorien kunne de gravd seg ned til Kina, sier Erik Grønvold humoristisk.

Store deler av området er sikret med gjerder.  Med tanke på de bratte kantene ned mot «krateret» er det slettes ingen dum ide.

Les også: Har jobb i to dager til

– Nå står vi oppå flere hundre tusen tonn med returasfalt fra store deler av Østlandet, sier Frode O. Hansen og tramper lett på bakken, for å understreke hva som er under oss.

– Hva så med miljøgifter i grunnen under oss?

– Det har visstnok vært tatt en rekke stikkprøver som ikke har oversteget grenseverdiene. Hele dette området er pakket inn i en slags membran. Ekspertene sier det skal ligge trygt og godt, sier Frode O. Hansen.

Inne ved fjellknausen, godt inngjerdet finner vi en gruvegang som trolig er innerste delen av  et av gruveskjerpene i området.

– Denne gruvegangen var helt ukjent for oss fram til den dukket opp etter en utsprengning for noen få år, sier Frode O. Hansen.

– Jeg ble overrasket over hvor dyp gangen var første gang jeg så den, supplerer Grønvold.

Historien om Huken pukkverk startet for flere hundre år siden. På starten av 1700-tallet lokket kobberforekomster utenlandske gruveselskaper til Lillomarka og Groruddalen.

– Øst og vest for pukkverkomsårdet finnes det gruveskjerp som stammer fra forsøk på uttak av kopper på 1800-tallet. Mange er nok sprengt vekk som en følge av pukkverket, sier Frode O. Hansen.

###

Slik kan det bli seende ut om noen år. ILLUSTRASJON: OSLO KOMMUNE

Fra tidlig 1700-tallet og fram 1750 drev de Gothalfske kobbergruver, eller Det Gothaltsche Kaaber-Werk, som var et privat gruveselskap gruvedrift.  Selskapet ble ble opprettet og drevet i Lillomarka ved Grorud i Oslo fra 1704 av Frederik von Gabel, som var stattholder i Norge fra 1699 til sin død i 1708.

Selve kobberverket, med blant annet pukkverk og smeltehytte, ble bygd øst for Alnsjøen der Alna har sitt utløp. Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved Huken, som nå er borte nå som følge av Huken pukk- og asfaltverk, ifølge lokalhistoriewiki.no.

Gruveganger

Mellom 1880 og 1898 var det igjen gruvedrift, da det fransk/belgiske selskapet Compagnie Miniere de Grorud drev gruvevirksomhet i Lillomarka.

Men driften var ikke lønnsom.

Det er i dag rester av gruveganger og skjerp rundt Alnsjøen og Svartkulp, men de viktigste gruvene vest for Steinbruvannet er i dag borte som følge av virksomheten til Huken pukkverk, bortsett fra noen få rester ved Støytrenna og Gruesletta ved Bergensveien.

– I Bergensveien er det fortsatt et veinummer, 41B, som går under navnet Frankrig. Årsaken er at det var bolig for fransktalende gruveingeniører som jobbet for det fransk-belgiske selskapet som drev det Gothaltsche Kaaber-Werk, sier Grønvold, og kikker inn i gruvegangen.

Frode O. Hansen har skrevet kapittelet om Huken pukkverk i den nylig utgitte boka, «Leve Lillomarka» og han skriver dette om starten på pukkverket:

«I 1947 kjøpte Aker kommune området på Huken, og i 1954 startet Oslo Veivesen å ta ut stein fra steintippene ved de gamle gruvene. Senere gikk de løs på fjellet, noe som har fjernet de fleste sporene etter gruvedriften».

Knuseverk

I 1956 ble det anlagt knuseverk, og i 67 kom asfaltverket på Huken.

– Kommunen tenkte at de kunne nyttiggjøre alle steinen som lå der etter gruvedriften, og ideene om ett pukkverk ble født. I den første reguleringsplanen var planen at de skulle drive i maks 20 år, fram til 1974. Da var planen å bygge fotballbaner på området, sier Erik Grønvold.

Men den ene reguleringsplanen avløste den andre, og pukkverket fortsatte driften.

–  Kampen om å få pukkverket nedlagt har pågått fra den gangen drabantbyen på Ammerud vokste fram på 60-tallet. Gjennom årene har mange ordførere lovet at «nå skal det bli slutt», men driften bare fortsatt, sier han.

En jevn strøm av lastebiler med pukk og asfalt var lite populært blant Ammeruds innbyggere, og aksjonen «Stopp Huken- Vern Marka» ble etablert i 2005.

– Planen til Oslo Vei AS som drev Huken pukkverk hadde i 2005 planer om å utvide pukkverket med 400 meter innover i marka, og femdoble produksjonen.  For å lempe på trafikken ville de bygge en ankomsttunnel for tungtrafikken under Romsås, og ut på Trondheimsveien, sier Frode O. Hansen og peker mot kraterkanten.

– Oslo Vei inviterte intresseorganisasjoner på samarbeidsmøter med varme smørbrød. Etter et av disse møtene var det noen av oss som gikk sammen ut, og tenkte høyt, at «dette kan vi ikke gå med på».  Hadde disse planene blitt gjennomført ville det vært drift på pukkverket fram til minst 2051, sier Erik Grønvold.

Debatten om Hukens skjebne har vært lang og til dels hissig, og i 2010 fattet Oslo bystyre vedtak om at «byrådet bes igangsette et prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner og Bydel Grorud om etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Det skal særlig vurderes hvordan området kan bidra til gode natur-, kultur og idrettsopplevelser».

I 2001 ble Oslo vei omgjort til et heleid kommunalt aksjeselskap. Dette selskapet gikk konkurs i 2012, men driften fortsatte i seks år til.

Etter at driften på Huken ble avviklet på slutten av  2018, i henhold til en forliksavtale mellom Oslo vei AS, dets konkursbo og Oslo kommune, ble det utført sikringsarbeid i bruddet.
Oslo kommune og Boet søkte og fikk tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken til å benytte returasfalten i Huken til terrengsikring. Noe som sparte miljøet for kjøring av over 15.000 lastebil-lass inn og ut av bruddet.

Saken fortsetter under bildet

Tunnelen mellom søndre og nordre del av pukkverket.

Denne tunnelen skilte sør- og nordsiden av pukkverket. I utgangspunktet var åpningen tre ganger så høy. FOTO: TOM VESTRENG

OL-planer

Da Oslo hadde planer og håp om OL i Oslo i 2022, var det i de tidligste planene at skiskytterøvelsene skulle avvikles i Lillomarka rett ved pukkverket.

Senere ble «Hestejordene» ved krigsskolen på Linderud planlagt som arena for skiskyting, men i de «endelige» planene for OL i 2022, ble Groruddalen vraket til fordel for Grønmo.

Men Groruddalen fikk sitt anlegg da Lillomarka Arena ble åpnet i vinter.

Helårsanlegget er et anlegg for breddeidretten i Oslo og i Groruddalen, og består av løyper for ski og rulleski, standplass for skiskyting, kunstgressbane for agility, arenabygg/varmestue og tekniske anlegg for drift.

Siden 2006 har den rusfrie festivalen Granittrock, som startet som en festival mellom høyblokkene på Ammerud i 2005, vært arrangert i et tidligere nedlagt steinbrudd ved Huken.

Selv om det nå planlegges et friluftsområde på det 260 dekar store pukkverket, er ikke Grønvold og Hansen enige i alle planene til byrådet.

– De fleste av planene er gode, men vi ønsker ikke flere kilometere med asfalterte rulleskiløyper i området. Det får holde med de som er oppe ved Lillomarka Arena, sier de to Lillomarka-entusiastene.

– Jeg er heller ikke så begeistret for «lysorgelet» i den rulleskiløypa i Lillomarka Arena. Dessuten er mastene alt for høye, sier Erik Grønvold som er nabo til anlegget.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Men vi er absolutt ikke idrettshatere altså. Vi ønsker at Huken skal bli et anlegg for alle, og gleder oss over at en langvarig kamp mot pukkverket endelig er over, sier de to.