Nyheter

Varsler strammere tider for Oslo

Pengene Oslo-politikerne har å rutte med de neste fire årene er beregnet til å falle dramatisk. Skal byrådspartiene som forhandler nå bruke veldig mye penger må de samtidig finne inndekning, sier finansbyråd Robert Steen.

Onsdag la finansbyråd Robert Steen og byrådsleder Raymond Johansen fram budsjettet for Oslo for 2020. Samtidig la de fram ny økonomiplan for årene fram til 2023.

Selv om Oslobudsjettet er på rekordhøye 77 milliarder kroner for neste år varsler begge strammere tider for byen i årene som kommer.

LES OGSÅ: Utmanøvrerer Siv Jensen med eiendomsskatt-grep

– Vi er avhengige av overføringene fra staten. Både statsministeren og finansministeren har varslet at det blir trangere tider i landet. Det vil ha stor betydning også for Oslo, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.

Effektivisering og digitalisering

Resultatet er små og store kutt flere steder i kommunen i årene som kommer. Stort sett skal dette hentes inn gjennom effektivisering og digitalisering, og de fleste gevinstene venter byrådet å se om fire år.

Budsjettet inneholder også en oversikt over det økonomiske handlingsrommet til politikerne i Oslo i årene som kommer, altså penger de kan bruke fritt. I 2020 er den summen 261 millioner kroner. Deretter synker den gradvis før politikerne sitter igjen med 80 millioner å rutte med i 2023 etter dagens planer.

LES OGSÅ: Byrådets arbeid med Oslo-budsjettet har såvidt begynt

– Det vil nok litt mere enn det. Politikk handler om å være kreativ og se på organisering. Det er ikke sikkert vi skal gjøre alt på samme måte som vi alltid har gjort. Vi har 53000 ansatte og et budsjett på 77 milliarder. Det handler ikke bare om å bruke penger, men å bruke dem på smartest mulig måte, sier Johansen.

80 millioner

Finansbyråd Robert Steen sier at det er vanlig at det økonomiske handlingsrommet vanligvis vokser etter hvert som invisteringer skyves på. Men når Arbeiderpartiet, SV og MDG nå forhandler om en ny byrådsplattform er de nødt til å forholde seg til at de bare har 80 millioner å bruke ekstra på drift i 2023.

LES OGSÅ: Nå starter ryddejobben etter Søgnen

– Vi må ha en plan. Hvis vi skal bruke penger i 2023 som en følge av forhandlingene som går utover 80 millioner må vi ha en plan for hvordan det skal dekkes inn, sier Steen, og legger til:

– Det vi bruker penger på i Oslo ligger i stor grad fast. Vi har 53000 ansatte som skal ha lønna si. Politikken endrer ikke på det. Selv om vi har et budsjett på 77 milliarder kroner er det ikke så mye penger vi politikere egentlig har å skalte og valte fram og tilbake.

Alle partiene som forhandler om en ny byrådsplattform må forholde seg til kommunens økonomiske rammer i åra som kommer, sier Johansen.

– Vi har ikke noe oljefond i Oslo kommune vi kan smøre forhandlingene med. Her ligger det noen rammer vi alle er nødt til å ta hensyn til, sier han.

Høyre: Grått og trist

Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg mener byrådet har levert et budsjett som ikke tar innover seg de store utfordringene Oslo står ovenfor de neste årene.

– Hvordan hadde du taklet de trangere tidene hvis du hadde vært byrådsleder?

– Jeg hadde begynt med omstillingen de skyver på til 2023 nå. Vi kan ikke vente med å finne nye måter å jobbe på til 2023. Og jeg ville ikke smurt pengene så jevnt utover som byrådet gjør. De har mange små satsinger på ulike områder som er positive, men det er ikke gjort noen hardere prioriteringer. Jeg ville ikke brukt så mye penger på alt mulig, men prioritert skolen, kollektivtrafikken og integrering slik at flere kommer i jobb.

I tillegg til effektivisering gjennom blant annet digitalisering peker Raymond Johansen også på at det er mulig å ta grep for å øke kommunens inntekter. For et par år sida gjorde kommunen store endringer i sitt eierskap i kraftmarkedet, som gjorde at Oslo nå tar ut rekordutbytte fra Hafslund.

Nå ser byrådet blant annet på hva de kan gjøre med Oslo havn for å få til noe lignende.

– Vi snur alle steiner for å se hvordan vi kan effektivisere og ta ut større utbytter. Hadde vi ikke gjort de grepene vi gjorde innen kraftsektorene kunne vi sett langt etter å ta ut så store utbytter som vi har gjort nå, sier Johansen.

Mer fra Dagsavisen