Slettet (enda et) kritisk innlegg

I mai skrev Dagsavisen at flere kritiske innlegg om KrFs rolle i AAP-saken ble slettet fra Facebook-siden til partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) forklarte da at det var han som slettet innleggene, men at det ikke ble «gjort noen substansiell vurdering av AAP-kommentarene».

«Etter at jeg slettet noen innlegg, kom det nye til. De valgte jeg å la stå – så substansielt er det ikke noe som er borte», sa Farner-Calvert.

Nå har det skjedd igjen. Et innlegg fra Elisabeth Thoresen, leder for Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», ble i forrige uke slettet uten varsel fra Facebook-siden til landbruksminister Olaug Bollestad.

– Det er sjokkerende. Vi prøver å få politikerne i tale, men opplever at vi blir sensurert, sier Elisabeth Thoresen til Dagsavisen.

Omfanget av fenomenet vil trolig bare bli større så lenge statsråder insisterer på å ha profiler i sosiale medier som er halvt private, halvt offisielle kanaler for statsråden som politiker, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

– Personlig synes jeg det er klart uheldig at den som sitter i en statsrådsrolle, bruker denne formen for «privat» kommunikasjon med velgerne. Vi er ikke tjent med at vi får en Trump-tilstand, der en statsråd også er en privatpraktiserende aktør på Twitter. Vi vil da stadig få problemer med rolleforståelsen; når taler statsråden, når taler partilederen? Er det som sies en del av embetsutførelsen, eller er det rent private meldinger?, sier han

Fikk stå i noen timer

Det var et intervju med Bollestad i Dagsavisen som fikk Thoresen til å henvende seg til statsråden på Facebook.

«Det er klart at når du går inn i et regjeringssamarbeid er det noen saker du taper, og noen saker du vinner. Det er noe av det vi på en måte må ofre», svarte Bollestad på et spørsmål om hvorfor KrF nå støtter innstramming i AAP-ordningen som partiet tidligere var motstandere av.

Les hele intervjuet her: Bollestad om AAP-endringene: – Noe må vi ofre

Thoresen skrev direkte til Bollestad, og tok utgangspunkt i uttalelsen til Dagsavisen da hun stilte to spørsmål:

* «Hvordan kan KrF forsvare at kronisk syke mennesker blir fratatt sin inntektssikring?»

* «Hva vil KrF gjøre (handling) for å følge sitt partiprogram og ta menneskeverdet på alvor igjen?»

Innlegget ble skrevet 18. juli. Dagen etter var det fjernet fra siden til Bollestad.

– Jeg prøver altså å få kontakt med statsråden for å få svar på noe hun selv sier til Dagsavisen, og så blir innlegget slettet. Det er ikke akkurat demokratisk, sier Thoresen.

Hun understreker at hun ikke er ufin i tonen. Dagsavisen har lest innlegget, og kan bekrefte at det ikke er over streken. Teksten ligger fortsatt ute som skjermdump på den åpne Facebook-profilen til Elisabeth Thoresen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bollestad beklager

Da KrF slettet innlegg fra siden til Ropstad, var noe av forklaringen at innleggene ble skrevet i kommentarfelt under saker som handlet om andre ting enn AAP.

«Det er også noen innlegg som slettes fordi de er trakasserende eller grove og så er det noen innlegg som slettes fordi de ikke handler om saken, og det var det som var tilfellet her», sa statssekretær Farner-Calvert i mai.

Det er ikke tilfellet denne gangen. Elisabeth Thoresen henvendte seg direkte til Bollestad, og innlegget kunne opprinnelig leses under fanen «innlegg fra besøkende».

Olaug Bollestad legger seg da også flat i en tekstmelding til Dagsavisen:

«Det aktuelle innlegget burde åpenbart ikke være slettet. Det var innenfor med tanke på god debattskikk. Det må jeg bare beklage».

«Når det gjelder innholdet i innlegget, så anklages KrF blant annet for å ikke svare for seg. Men det gjør vi. Vi svarer både i sosiale medier og i andre medier. Det hender imidlertid at vi ikke kapasitet til å gi individuelle svar på absolutt alle kommentarer og innlegg som kommer i ulike kanaler på sosiale medier», fortsetter hun.

Udefinert lovområde

Har statsråder i det hele tatt lov til å slette spørsmål og innlegg fra sine sosiale medie-sider, eller gjelder offentlighetsloven og krav til journalføring?

Jan Fridthjof Bernt forteller at dette er et uoversiktlig og lite avklart område. Hvis det er snakk om en side som bærer navnet til regjeringen og departementet, er det «neppe tvilsomt» at den er underlagt offentlighetsloven, sier han. Den skal da lagres og journalføres på linje med annen kommunikasjon mellom departementet og folk på utsiden.

Men hvordan skal man definere profilen til Olaug Vervik Bollestad, som hun heter på Facebook? Det er KrF og mottoet «Menneskeverd i sentrum» som preger siden. Under «om», står det: «Jeg er 1. nestleder i KrF og landbruks- og matminister i Norge». Innleggene er i hovedsak politiske, men avsenderen kan være «Olaug» så vel som «KrF-Bollestad» og «landbruksministeren». Det vil lett kunne bli flytende grenselinjer mellom politikeren, privatpersonen og statsråden, sier Bernt.

– I denne konkrete saken du viser til med Bollestad, tror jeg ikke offentlighetsloven gjelder. Det synes å være en meningsutveksling om mer overordnede politiske veivalg for partiet KrF, uten tilknytning til arbeidet i departementet. Så lenge siden ikke fremtrer som knyttet til, eller er drevet av, departementet, må den regnes som en personlig kanal, ikke en del av den offentlige forvaltning, sier han.

På den andre siden: Hvis Facebook-profilen også brukes til utveksling av synspunkter knyttet til aktuell saksbehandling i departementet, må det som sies trekkes ut og arkiveres etter reglene i offentlighetsloven og arkivloven, på samme måte som i tilsvarende situasjoner ved privat e-post, SMS-er og lignende, sier Bernt.

Det går en grense hvis Bollestad bruker ansatte i departementet til å røkte sidene:

– Da må Facebook-profilen oppfattes som en offisiell kommunikasjonskanal for departementet, og dermed gå inn under disse reglene i sin helhet.

Les også: Protestene mot kutt i AAP begynte på Facebook. Nå har aksjonistene etablert en egen forening

Bør ikke være der

– Selve sjangeren sosiale medier passer dårlig for personer i offentlige lederstillinger. Den er skapt for at vi skal vise hvem vi er som privatpersoner, hvordan vi har det og hva vi mener, og utveksle synspunkter på helt privat basis. For personer i politiske lederstillinger i det offentlige er det imidlertid vanskelig å skille mellom det private og det offentlige, sier Bernt.

Med andre ord: Dette er et felt med en rekke uavklarte problemstillinger – som det må ryddes opp i, mener professoren. Bernt, som er en av landets fremste eksperter på offentlighetsloven, har en klar personlig oppfatning:

– Statsråder bør ikke holde seg med slike sider som skaper uklarhet om embetsførselen og forholdet til rollen som leder for departementet, og som medlem av det samlede regjeringskollegiet under statsministerens ledelse.

Les også: – Det er krisestemning på Nav-kontorene i Oslo

Svarer på annen side

Innlegget til Elisabeth Thoresen fikk stå på siden til stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF). Der svarer både Toskedal og, etter hvert, KrFs offisielle Facebook-konto Thoresen.

Les også: Foreldre mister rett til pleiepenger når barnet dør. Nå innrømmer Hauglie blunder

Arbeidsavklaringspenger

* Arbeidsavklarings­penger (AAP) er en folketrygdytelse som skal sikre personer inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

* For å få AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 prosent.

* Et nytt og strengere AAP-regelverk trådte i kraft 1. januar fjor. Tall fra Nav har vist at innstrammingene har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018.

* En Nav-analyse viser at også langt færre av dem som søker AAP får innvilget ytelsen.

* KrF var motstandere av innskjerpingene, men gikk med på dem under regjeringsforhandlingen i vinter.

* I et intervju om saken i sommer sa Olaug Bollestad til Dagsavisen: «Det er klart at når du går inn i et regjeringssamarbeid er det noen saker du taper, og noen saker du vinner. Det er noe av det vi på en måte må ofre».