Slik blir Oslo et pinnsvin av glass, stål og betong

I forrige uke signerte Bane Nor en avtale med Reiulf Ramstad arkitekter. Planen er å lage «Nordisk lys»: En 29-etasjes bygning som, hvis utbyggerne får det som de vil, skal stå der Flytogterminalen på Oslo S står i dag.

På de vakre illustrasjonene ser «Nordisk Lys» ut som en slags moderne versjon av Babylons Hengende hager. Det er grønt overalt! Bygningen lyses så vakkert opp av sola, at den ene veggen knapt synes mot himmelen!

Det er utrolig, hvor fine skyskrapere alltid ser ut på illustrasjoner. Bygget kaster knapt skygger. Og skygger ikke for noe.

«Vi mener det er riktig å bygge høyt på Oslo S. Dette blant annet for å nå nullvekstmålet», sier Rune Breivik i Bane Nor Eiendom til Teknisk ukeblad.

Et lite steinkast unna: Oslo Plaza kollapser i et jordskjelv på film. Men i virkeligheten er det omvendt. Landets høyeste bygning skal bli enda høyere. Rett før sommeren godkjente bystyret nemlig en utbygging: Hotellet skal vokse til 39 etasjer. Og et 14 etasjer høyt ekstra-Plaza skal stå ved siden av.

Les også: Enig og tro til Oslo faller – her er årets norske filmer

Wenaas-gruppen, som eier hotellet (og i fjor hadde et overskudd på en drøy milliard kroner, før avskrivninger), nyter godt av den rådende oppfatning i byplan-spørsmål: Så lenge det er på et knutepunkt, så er det bare å bygge!

At nybygget også stenger Vaterlandsparken inne, det får så være.

«I et bærekraftperspektiv og i lys av målet om samordnet areal- og transportplanlegging er det helt riktig at Norges største hotell ligger på Norges største kollektivknutepunkt», sa Victoria Marie Evensen fra Arbeiderpartiet til NRK etter at planen ble vedtatt.

Rundt Plaza er det store utbyggingsplaner på praktisk talt alle tomtene. Bussterminalen. Oslo Spektrum. Gunerius. Lilletorget. Alt skal bygges ut, hvis utviklerne får det som de vil. Og de aller fleste har tenkt til å bygge «Norges høyeste hus» omtrent. Det er jo på knutepunkt, og der må det bygges!

Og så kan vi kaste enda en stein østover. Ved Hollendergata, en liten gatestubb mellom Schweigaards gate og Politihuset, vil Norges Bondelag (en organisasjon vi vanligvis ikke tenker på som veldig sentraliserings-ivrige) også bygge Norges høyeste hus.

30 etasjer, er planen. Boliger, forretninger, kontorer, hoteller og bevertning i 90 meters høyde midt på tjukkeste Grønland.

«Å utnytte dette tomtearealet, som ligger så tett på Oslo S, er utrolig viktig» mener Per Skorge i Bondelaget.

Knutepunkt, veit du. Så lenge det ligger tett på et sted med tog, t-bane, buss eller trikk, bør det bygges! Av hensyn til miljøet.

Men om Hollendergata er et knutepunkt, hva er ikke et knutepunkt? Hollendergata er jo godt utenfor Ring 1. Det finnes knapt en tomtestubb i sentrum som er spesielt mindre sentral.

Skal vi bygge på hvert knutepunkt blir Oslo en hårbørste av høyhus. Et pinnsvin av glass og betong. Et forblåst og skyggelagt ingenmannsland hvor alt som kan leve er eiendomsutviklere og forsikringsselskaper.

Og alt dette gjør vi av hensyn til miljøet. Barn som skal leke fritt, med frie luftveier og fri oppdragelse.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Problemet er at barn også har andre ting de trenger. Vaterlandsparken, for eksempel. Som blir omringet av stadig høyere skyskrapere. De trenger plass til å være glade barn som spiller fotball.

De trenger å kunne se sola. Se sjøen. Barna trenger helt flate, grønne konstruksjoner av tre-fire centimeter lange gresstrå, til nøds med fotballmål i enden.

Eller som Forskning.no oppsummerte forskningen til Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk Institutt denne uka: «Fortetting i Oslo gir dårligere lekeområder for barn.»

Les også: Tabbe: Høgskolen byttet navn og laget ny logo – til «Oslo mislykket»

Ikke for det. Fortetting har åpenbart noe for seg. Det er ikke prinsippielt dumt å stable folk i høyden. Mange av oss trives fint med det.

Men når Oslo nå bygges i turbofart er det ikke miljøet som vinner. Det er utbyggerne som vil tjene store penger på å bygge så mye som mulig på minst mulig plass.

Dette vet jeg. Fordi prosessen som fører fram til disse gigantbygningene ligger åpent på Plan og bygg sine websider. Der er det helt tydelig:

Alle krefter som genuint vil det beste for byen er skeptisk til nesten alle prosjektene. Plan og bygg, byantikvaren, naboene, velforeningene, elveforeningene, miljøvernerne og et vell av offentlige og ideelle instanser. Alle vil stort sett ha prosjektene mindre.

De eneste som vil ha dem større er utbyggerne.

Her skal det nemlig bygges høyt! For miljøet!

(Bare flaks at det også er så inmari gode penger å tjene).