Nyheter

Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret

Etter snart 32 år i kommunens tjeneste har bystyrets vaktbikkje Ivar Johansen (67) (SV) varslet sin avgang. Men han lover å fortsatt bjeffe.

Bilde 1 av 0

I sine 32 år i bystyret i Oslo har Ivar Johansen stått i stormen. Han har mottatt grove trusler og blitt hetset.

Men først og fremst har han talt enkeltmenneskets sak for bystyret.

Nå er det snart slutt.

– Jeg er et politisk dyr, og har ikke tenkt å legge meg på sofaen og se på TV, smiler Ivar Johansen, og kikker ut av sitt kontor i sjette etasje i rådhusets vestre tårn.

– Men jeg har ikke tenkt å bli en slags sjuende far i huset. Jeg kommer nok til å fortsatt drive med politikk, selv om jeg går ut av bystyret etter valget neste år, sier 67-åringen.

Etter nær 400 bystyremøter, like mange komitémøter, fraksjonsmøter og enda flere partimøter er det snart slutt.

– Nå ønsker jeg å ha mer frihet på det personlige plan. Leve her og nå. Kona er også blitt pensjonist, og vi har barnebarn som vi ønsker å bruke mer tid på. Og ikke minst: Utenlandsreiser og bruk av leiligheten i Hellas, sier han.

For ham er betegnelsen «vaktbikkje» en hedersbetegning.

– Jeg har mer vært en vaktbikkje ovenfor befolkningen i forhold til hva som skjer i rådhuset, enn i forhold til politikerne, sier SV-politikeren.

I snart 32 år har Ivar Johansen hatt sete i bystyresalen.

For mye dans

Fredrikstad-gutten Ivar Johansen meldte seg inn i AUF som 14-åring i 1965. Men fant seg ikke helt til rette.

– Det var for mye dans, og for lite politikk på medlemsmøtene, sier han og ler.

– Det var typisk at de gode dansefestene ofte var arrangert av de politiske ungdomsorganisasjonene. Først var det litt politikk med noen få fremmøtte. Men da musikken og dansen ble dratt i gang, kom det ofte flere hundre, minnes han.

Derfor dannet han sitt eget partilag i Fredrikstad, med fokus på politikk, ikke dans, hvor han var aktiv til EF-kampen i 72. Da meldte han overgang til SV.

– Noen danseløve har jeg aldri vært. Til konas store fortvilelse, sier han med et smil.

I 1977 ble Johansen landskjent, da han ble dømt til ett års fengsel i den såkalte «Listesaken». Han sonet 60 dager i fengsel, mens resten av dommen ble gjort betinget.

Johansen hadde ved hjelp av åpne kilder kartlagt Forsvarets etterretningstjeneste Politiets overvåkingstjeneste (POT) som tilsvarer dagens PST – Politiets sikkerhetstjeneste, og tilbød dette materialet til avisen Ny Tid. Dette førte blant annet til politirazzia.

Albert Nordengen (H) var ordfører i Oslo, da unge Ivar Johansen tok sete i bystyret i 1987.

– Se jeg tilbake på alle de ordførerne som har kommet og gått i mine snart 32 år, er det han og en annen Høyreordfører, Per Ditlev-Simonsen jeg setter mest pris på, sier SV-politikeren.

– Grunnen til at jeg trekker fram de to, er at de var genuint opptatt av Oslo og byens befolkning, og hadde et sosialt verdisyn i bunn på tross av partiet de representerte, sier SV-politikeren.

Og kommer med et lite stikk til dagens Høyrepolitikere.

– Jeg synes at det gamle Høyre var bedre. De hadde mer sosial samvittighet. Nå er Høyre altfor mye basert på marked- og konkurranse og den sterkestes rett, sier Johansen.

Mens andre bystyrepolitikere så langt det har latt seg gjøre, har skydd å engasjere seg i enkeltsaker, og enkeltmenneskers skjebner, har dette vært Ivar Johansens varemerke.

– Her tror jeg at jeg er unik i måten jeg jobber på. Jeg vet ikke om andre i bystyret eller i Norge for den del, som jobber slik jeg gjør, sier Johansen.

Johansen har alltid vært opptatt av den svakes part. Enten det har vært eldre, syke, fattige, eller andre som er på kanten av A4-samfunnet.

– Jeg har jobbet bevisst mye med enkeltsaker. Hvordan vil det vedtaket vi går for påvirke den enkelte? Det har vært min form for lakmustest, sier han.

– Gjennom årene har jeg engasjert meg i saker som ikke bare har fått betydning for det enkeltmennesket jeg har engasjert meg i, men i hele gruppen det gjelder, sier Johansen.

– Det nytter ikke bare å forholde seg til saksdokumenter og Excel-ark. De viser ikke virkeligheten av byen. Det viktigste er å se menneskene bak vedtakene, og hvilken betydning det får, slår han fast.

SV-politikeren har sin egen blogg hvor han har 250.000 unike besøkende hvert år, og han har 35.000 systematiserte mailadresser som han bruker aktivt.

– Jeg får mange henvendelser fra enkeltmennesker, som har en sak de vil at jeg skal ta videre. Mange ganger engasjerer jeg meg personlig. I andre tilfeller hjelper jeg til ved å sette dem på sporet til hvilke personer eller instanser de bør ta kontakt med, sier han.

Flere saker om enkeltskjebner som Dagsavisen har skrevet om, har Ivar Johansen som politiker tatt tak i, og løftet fra for bystyret. Det har ofte gitt resultater i positiv retning for dem som har stått fram. Og for andre med samme utfordringer.

– Det er godt å vite at de vedtakene SV og jeg har fått igjennom har endret lover og regler til et bedre for dem de gjelder. Ser vi at lover og regler ikke er gode nok, må vi endre dem. Men det er enkeltmennesket som løfter saken, sier han.

I opposisjon

I sine 32 år har Ivar Johansen med noen unntatt vært en opposisjonspolitiker. I hele 18 år fra 1997 til 2015, styrte de borgerlige byen.

– Som også kan være greit. Men jeg føler at jeg har fått til mye også i opposisjon. Det å reise saken i seg selv gir muligheter, sier han.

– Men vi som er politikere er opptatt av å få gjennomslag for forslagene våre. Og det får vi lettest i posisjon, sier Johansen.

Ivar Johansen kjenner rådhuset bedre enn de fleste, men noen kjendispolitiker er han ikke blitt.

Da vi åpnet en dør vi ikke vi skulle ha åpnet i bystyresalen, da vi var der for å ta bilder, gikk en stille alarm.

Og en rådhusvakt innfant seg raskt, og sa at her kunne vi ikke være.

Først da vi fikk forklart vårt ærend, og at Ivar Johansen virkelig sitter i bystyret for SV, var det greit.

Så lenge vi ikke åpnet dører vi ikke skulle åpne.

– Sånn er det bare, sier Ivar Johansen med et smil, og setter seg ned på plass 49 i bystyresalen. Hvor han har hatt plass siden forrige valg.

Men fortsatt er det mange ugjorte saker for Ivar Johansen.

Og han lover å kjempe for dem som ikke å når fram på andre måter.

Blir frustrert

Selv etter 32 år som politiker i hovedstaden er det mye som frustrerer ham.

– En av svakhetene ved byparlamentarisme, eller byråd, i tillegg til mer lukket beslutningsprosess, er at det som legges fram er en argumentsamlinger for en løsning, og ikke en drøfting av flere løsninger, sier han.

Men en ting applauderer han fullt ut.

– Bilfritt byliv har SV hatt på programmet i mange år. Endelig skjer det noe. Men jeg er utålmodig, og ser helst at ting hadde skjedd fortere, sier han.

At bilfritt byliv er med på å skape butikkdød har han ingen tro på.

– Butikkene i sentrum som selger kapitalvarer har ikke varelager i butikken. Jeg tror ikke det er noen steder hvor du kan hente et TV eller kjøleskap. Butikkene er mer utstillingsarealer. De har et lager et lager et annet sted hvor man kan hente varene eller få det kjørt hjem, sier han.

– Bilfritt byliv skaper et mer spennende byliv. Jeg tror ingen ønsker bilene tilbake i Folketeaterpassasjen, slik det var på 60-tallet, sier Johansen, som selv tar T-bane fra hjemmet på Lindeberg og til Rådhuset.

Men det er en ting som fortsatt irriterer ham.

– Jeg synes at skiltingen inn til Fridjof Nansens plass fra Stortingsgata er altfor dårlig. Her må det tas grep raskt, slik at bilistene skjønner at de ikke kan kjøre inn dit, sier han.

– Jeg er opptatt av at det skal legges til rette for handikapparkering ved Rådhuset. Det er bra at Høyre og Frp reiser den saken. Byrådspartiene trenger å bli dyttet på sier han.

– Hvordan har det politiske klimaet utviklet seg i de årene du har sittet i bystyret?

– Jeg vil heller si at det er mediebildet som har utviklet seg. I dag er alt mye mer personfokusert enn tidligere. Og ikke minst bruk av sosiale medier, sier Johansen.

– En ting jeg ikke liker er at det sies «Jamen. Det foreslo vi for fem år siden. Hvorfor stemte du ikke for da». Det er det altfor mye av i bystyret. Jeg håper at vi stemmer for og imot, ut ifra hva den enkelte selv mener, og ikke ut ifra hvem som kom med forslaget, sier Johansen.

– Når det er sagt, så er bystyret et godt kollegium. Og vi er mer samstemte enn hva debatten kan tilsi, sier han og kikker mot ordførerens plass i bystyresalen, hvor partifelle Marianne Borgen regjerer.

Hets og trusler

Gjennom sine 32 år som folktevalgt i bystyret har Ivar Johansen stått bak mange kontroversielle saker.

– Har det blitt mye hets og trusler?

– Noe har det blitt. Noen av slik karakter at det har gått langt utenpå det som vi kaller ytringsfrihet. I 2001 sto jeg bak et opprop mot rasisme etter drapet på Benjamin Hermansen, hvor 75.000 skrev under. Da fikk jeg trusler fra det rasistiske miljøet som jeg politianmeldte, og som ble etterforsket, sier han.

–Har du vært redd og fryktet for ditt eget liv?

– Nei, det har jeg ikke. Og jeg har heller aldri hatt beskyttelse fra politiet. Uansett så nytter det ikke å beskytte seg totalt, sier han.

– Det er helt greit at folk er uenige med meg, og det er en del av demokratiet. Ytringsfriheten er til for å brukes. Når vi snakker om rasisme og nazisme nytter det ikke å tie det i hjel. Vi må få ting opp i dagen, ta debatten og få ryddet opp i rasistiske og nazistiske holdninger, sier han engasjert.

Om et drøyt år er det slutt på en 32 år lang karriere i Oslos tjeneste.

Men han slutter aldri å engasjere seg.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen